Kontroll av antikoagulasjonsbehandling med vitamin K-antagonister (kun warfarin brukes i Norge). Diagnostikk og monitorering av nedsatt leverfunksjon (syntesesvikt), ved spørsmål om forbrukskoagulopati (disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC)) og ved utredning av blødningstilstander. Ved utredning av blødningstilstander vil bruk av PT-INR (Owren metode) kun være følsom for mangel/dysfunksjon på faktor II (trombin), VII og X, mens bruk av protrombintid (Quick metode) i tillegg vil være følsom for mangel/dysfunskjon på faktor V og I (fibrinogen).

Prøvemateriale

Citratplasma

Prøvetaking

Na- citratrør

Se Blodprøvetaking og -håndtering

Prøvevolum

Fullt citratrør

Prøvebehandling

Holdbarhet

Romtemperatur: 48 timer

Feilkilder

Unngå langvarig stase og tilstreb så optimal prøvetaking som mulig

Analysen utføres ved

Medisinsk biokjemi, Arendal
Medisinsk biokjemi, Flekkefjord
Medisinsk biokjemi, Kristiansand

Forventet svartid for rutineprøver

Utføres daglig

Protrombintid-INR (PT-INR) er en klott-analyse basert på analysen protrombintid. Protrombintid er en analyse der vevstromboplastin (fosfolipid og vevsfaktor) og kalsium tilsettes pasientplasma for å initiere trombingenerering, og tid til dannelse av fibrinkoagel analyseres.

For å bedre kunne sammenligne verdier fra ulike protrombintid-metoder hos pasienter som behandles med vitamin K antagonister (f.eks warfarin), ble enheten PT-INR (Protrombintid-Internasjonal Normalisert Ratio) innført. PT-INR = (pasientens protrombintid (sek) / protrombintid (sek) i normalplasma)^ISI. PT-INR analysen som benyttes i Skandinavia (Owren metode) er følsom for de vitamin K-avhengige koagulasjonsfaktorene II, VII og X, mens PT-INR analysen som benyttes i de fleste andre land i verden (Quick metode) er følsom for faktor V og faktor I (fibrinogen) i tillegg.

Warfarin hemmer de vitamin K-avhengige koagulasjonsfaktorene II, VII, IX og X, i tillegg til koagulasjonsinhibitorene protein C og protein S. Alle disse proteinene syntetiseres i levercellene. I mangel på vitamin K blir ikke proteinene funksjonelt aktive. Dette fører til hemming av blodets koagulerende evne og warfarin benyttes derfor til å redusere koagulering hos pasienter med økt risiko for trombose (f.eks mekanisk hjerteklaff, tidligere venøse tromboembolier, atrieflimmer) eller ved antifosfolipid syndrom med høy tromboserisiko. Fordi warfarin har et smalt terapeutisk område og fordi effekten av warfarin er ulik mellom personer og innen samme person over tid, må warfarinbehandling monitoreres med PT-INR.

Ved monitorering av warfarinbehandling har det i de fleste tilfeller liten betydning om pasienten monitoreres med Quick eller Owren PT-INR.

Kommentarer til terapeutisk område

Ovennevnte områder er veiledende. Hos pasient med mekanisk hjerteklaff er det legespesialist som er kjent med de ulike klaffetypene som vurderer hvilket terapeutisk område som er tilstrekkelig for å kunne unngå trombotisering.

Tilgjengelig ved forespørsel

Høye verdier sees ved behandling med vitamin K antagonister (warfarin), nedsatt leverfunksjon, vitamin K-mangel (malabsorbsjon, parenteral ernæring, langvarig antibiotikabehandling), forbrukskoagulopati (DIC), inntak av stoffer med vitamin K-antagonisteffekt (rottegift) og ved mangel/dysfunksjon på koagulasjonsfaktor II, VII eller X (arvelig eller ervervet). PT-INR (Owren metode) er ikke følsom for mangel/dysfunksjon på faktor I (fibrinogen) og faktor V. Dette må man være oppmerksom på ved utredning av blødningstilstander der algoritmer som inkluderer protrombintid (PT) med Quick metode (følsom for mangel på faktor I og V) er å foretrukke. PT-INR metodene som benyttes i norske laboratorier (Owren metoder) er lite følsomme for å fange opp behandling med direkte perorale antikoagulasjonsmidler (dabigatran, rivaroxaban, apixaban og edoxaban), men ved INR > 1.5 rett før ny tablett (trough-verdi) og samtidig høy APTT bør overdosering/akkumulering av legemidlet mistenkes.

Feilkilder: Feil ved prøvetaking og håndtering av prøven. Ved forsendelse som citratblod: frysing under prøvetransporten (forsendelse om vinteren). INR reagensene som benyttes i dag er oftest tilsatt heparinnøytraliserende midler, noe som fører til at heparin har lite påvirkning på PT-INR resultatet. Men ved (svært) høye konsentrasjoner av heparin (overdosering ved behandling eller prøvetaking fra kateter som inneholder heparin) kan INR bli falsk for høy. Noen pasientnære metoder inneholder imidlertid ikke heparinnøytraliserende midler og kan gi falsk for høy PT-INR ved tilstedeværelse av små mengder heparin. Obs! Ved bruk av pasientnære metoder for PT-INR måling kan tilstedeværelse av anti-fosfolipidantistoffer f.eks ved antifosfolipidsyndrom interferere i målemetoden og gi falsk høye PT-INR verdier. Sykehusmetode bør benyttes.