Veilede behandlere av tidligere brukere av anabol androgene steroider (AAS).

Ca. 2 % av menn i Norge har brukt AAS. Bruken hos kvinner er lavere. Sambruk med stimulerende stoffer er vanlig. Helseforetakenes enheter for behandling av rus og avhengighet har hovedansvar for utredning og behandling (www.tsb.no). Det kan i sjeldne tilfeller være aktuelt å konsultere endokrinolog for vurdering av vedvarende hypogonadisme hos brukere som har sluttet med anabole steroider.

Vanligste symptomer og funn ved aktiv bruk av AAS

• Psykisk: Depresjon, eufori og aggresjon.
• Somatisk: Stor muskelmasse, små testikler, infertilitet, gynekomasti, akne, muskel-bindevevskader, tromboemboli og kardiovaskulær sykdom.

Vanligste symptomer og funn etter avsluttet bruk av AAS

• Psykisk: Labilitet, depresjon, suicidale tanker.
• Somatisk: Redusert muskelmasse, redusert libido, impotens, små testikler, infertilitet.

Mange brukere ønsker behandling med testosteron eller gonadotropinstimulerende midler for å avhjelpe symptomer på hypogonadisme.

Typiske funn ved pågående eller nylig avsluttet bruk av AAS

• Lave verdier for FSH, LH, SHBG.
• Høy total testosteron og østradiol ved bruk av testosteron.
• Lav total testosteron ved andre AAS.
• Høy verdi av Hb, EVF, CK, ALAT, LDL-kolesterol, kreatinin.
• Ev. spoturin til analyse av anabole androgene steroider.

Det er lite evidens for å behandle sekundær hypogonadisme etter bruk av AAS. De aller fleste får tilbake egen testosteronproduksjon og normalisert LH i løpet av 6–12 måneder etter avsluttet bruk. Ved hypogonadisme etter 12 måneder, kan behandling med daglig transdermalt testosteron i moderate doser vurderes. Nedtrapping og seponering etter 6 måneder bør forsøkes.

De fleste bivirkningene av AAS vil gå tilbake ved avholdenhet. Behandling for gynekomasti med aromatasehemmer er sjelden indisert.

Informasjon om behandlingsopplegg i ulike regioner fås ved henvendelse til Steroideprosjektet OUS (telefon: 469 59 791, e-post: steroider@ous-hf.no).