Kromogranin A i serum

CgA, Parathyroid secretory protein 1

Mistanke om karsinoidtumor (inkludert gastrinom og endokrin svulst i pancreas), småcellet lungecancer eller nevroblastom. Det anbefales også ved mistanke om feokromocytom, men ved slike tumores er som regel måling av Metanefrin i plasma en bedre undersøkelse.

Kontroll av pasienter med kjent karsinoidtumor, feokromocytom eller nevroblastom. Eventuelt ved kontroll av yngre pasienter som får langvarig behandling med potente hemmere av syresekresjonen (protonpumpehemmere). Brukes i utreding av Multippel endokrin neoplasi type 1 (MEN1), Von Hippel Lindau (VHL), hypoglykemi og Cushings syndrom ( hyperkortisolisme). Se Nasjoanl veileder i endokrinologi

1ml serum.

For utfyllendes informasjon om prøvemengde til Hormonlaboratoriets analyser, se eget skriv: Prøvetaking, oppbevaring og forsendelse.

Holdbarhet inntil 7 døgn i romtemperatur/kjøleskap.

GFR, estimert bør bli analysert samtidig, da nyresvikt kan påvirke resultatet, se Tolking nedenfor.

Kromogranin A-verdier kan øke under behandling med protonpumpehemmere (PPI). Det anbefales at PPI-behandling avbrytes i minst to uker før fastsettelse av CgA.

Hormonlaboratoriet, Aker sykehus, OUS

Cutoff verdi for sykdom (nevro endokrin tumor -NET) er ikke endelig bestemt, svaret må tolkes med varsomhet

Diagnostic value of circulating chromogranin a for neuroendocrine tumors: a systematic review and meta-analysis

Kromogranin A er et protein som finnes i sekretoriske granula i endokrine celler, nevroendokrine celler og i nerveceller. Når disse cellene skiller ut peptidhormoner eller katekolaminer vil kromogranin A følge med. Dette danner også grunnlaget for kromogranin A som tumormarkør, men det krever en viss tumorstørrelse for at man skal kunne måle en sikker stigning i serum. Funksjonen til kromogranin A er ikke sikkert klarlagt, men det har betydning for dannelse og stabilisering av de sekretoriske granula, og det er et prohormon for dannelse av flere biologisk aktive peptider. Ulike vev bryter ned kromogranin A på ulike måter, og siden analysemetodene i varierende grad er følsomme for nedbrytningsproduktene, vil den målte konsentrasjon av kromogranin A variere med metode. Eliminasjon av kromogranin A skjer via nyrene.

Høye verdier: Mellom 60 og 80 % av NET-pasientene har økte S-CgA-verdier. Høye verdier kan forventes hos 80-100 % av pasienter med karsinoidtumor, 60-90 % med feokromocytom, ca. 90 % med nevroblastom, nesten alle med gastrinom, ca. 70-100 % med ikke-sekrerende øycelletumor (pancreas), 50-70 % med småcellet lungecancer, ca. 50 % med medullær tyreoideacancer, men bare hos et fåtall med hypofysetumores og insulinom.

Økt serumnivå av kromogranin A er dessuten sett hos 5-10 % av pasienter med andre kreftformer, blant annet brystkreft. Etter reseksjon av feokromocytom viser s-kromogranin A et tofasisk forløp: Først et raskt fall med en halveringstid på ca. 16 minutter, etterfulgt av et mer langsomt fall der halveringstiden er ca. 9 timer.

Forhøyede verdier forventes også ved nyresvikt, der den relative økningen av s-kromogranin A er større enn den relative økning av s-kreatinin. Tolking av s-CGA forutsetter kunnskap om nyrefunksjon. Pasienter med atrofisk gastritt og pasienter som behandles med protonpumpehemmer utvikler hyperplasi av de enterokromaffine celler i magesekken, noe som medfører forskjellige grader av kromogranin A-forhøyelse. Hos pasienter med uttalt hjertesvikt, hypertensjon og leversvikt kan det også være lett kromogranin A-forhøyelse.

Se Tabell med måleusikkerhet for Hormonlaboratoriets analyser

CV_I: 14,8 %, CV_G: 30,7 %, se Biological variation database

kromogranin A hos normale viser betydelig spontan variasjon innen korte tidsrom, slik at konsentrasjonen kan variere med en faktor på 2 fra den ene halvtimen til den neste. Derimot er det ingen vesentlig variasjon i gjennomsnittskonsentrasjonen fra døgn til døgn.

14-1000000 µg/L

Forbehandling

Ingen

Prinsipp

"Time-Resolved Amplified Cryptate Emission"(TRACE-teknologi)

Metode

Pasientprøven mikses med to ulike monoklonale antistoffer. Disse to antistoffene er konjugert til to ulike fluoroforer; kryptat (donor) og Alexa Fluor 647 (akseptor). Når prøven belyses med et kortvarig laser flash (337 nm) vil donor bli eksitert og sende ut et langvarig (µ-sekunder) fluoresenssignal på 620 nm, samtidig vil også akseptor stimuleres av laserlyset og avgi et kortvarig (nanosekunder) fluoresenssignal på 647 nm. Hvis det er dannet et immunokompleks av Kromogranin A og begge antistoffer vil donor og akseptor komme i tett nærhet til hverandre, og det langvarige fluoresenssignalet fra donor vil forsterke og forlenge eksitering av akseptor. Dermed vil akseptor avgi et langvarig fluoresenssignal på 647 nm (i motsetning til akseptor som ikke er i kompleks og kun blir stimulert av et kortvarig laser flash)

Siden man bruker "forsinket" måling av 647 nm vil det kun være signal generert fra akseptor i kompleks med donor og kromogranin A som måles, og signalet vil være direkte proporsjonalt med mengden Kromogranin A i prøven.

Referansepreparat:

-

Leverandør/instrument:

Thermo Fisher Scientific / BRAHMS KRYPTOR compact PLUS. Kit: BRAHMS CgA II Kryptor. Metoden ble tatt i bruk ved Hormonlaboratoriet i mai- 23

Molar masse:
48 000 g/mol

1 µg/L = 0,0204 nmol/L

Utføres

ca 1 gang i uken

Antiserum kryssreaksjon

Annen interferens

Hemolytiske (hemoglobin < 5000 mg/L), ikteriske (bilirubin < 500 mg/L) og lipemiske (triglyserider < 5000 mg/L) sera interfererer ikke i analysen.

Nasjonal brukerhåndbok i Medisinsk Biokjemi

Nasjonal Veileder i Endokrinologi

Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av nevroendokrine svulster i fordøyelsessystemet