PSA, P

Prostataspesifikt antigen (PSA) produseres i epitelceller i prostatas kjertelvev, og er i praksis vevsspesifikt hos menn. PSA er et enzym, en protease, som katalyserer nedbrytning av sædvæskekoagel. Forhøyede verdier kan sees ved alle sykdommer i prostata, inklusive kreft, benign hyperplasi og prostatitt. En del pasienter med intrakapsulær kreft har normal verdi, men med økende utbredning av sykdommen øker sannsynligheten for høy s-PSA. Nytten av s-PSA til diagnostikk og stadieinndeling av prostatakreft er omdiskutert. Men s-PSA er nå vel etablert som kontrollparameter for pasienter med kjent kreftsykdom.

Halveringstiden for PSA i serum etter radikal prostatektomi er ca. tre døgn. I serum er mesteparten av det målbare PSA bundet til alfa1-antikymotrypsin, mens en mindre andel er fritt. Det er vist at ved en gitt konsentrasjon av total-PSA, er den frie fraksjonen i gjennomsnitt mindre ved kreft enn ved benign hyperplasi. Dette kan være til hjelp i differensialdiagnostikken, spesielt i det vanskelige området 4–10 µg/L. En lav fri fraksjon (f.eks. < 10 %) kan styrke en malignitetsmistanke, men en høy fraksjon (f.eks. > 20 %) kan svekke den.

Kontroll av pasienter med kjent prostatakreft. Diagnostikk ved klinisk mistanke om prostatakreft hvis behandling er aktuelt. Utredning av pasienter med påviste skjelettmetastaser av ukjent opphav.

Pasientforberedelse
Vanlig, forsiktig palpasjon av prostatakjertelen per rektum gir ingen nevneverdig økning av serumkonsentrasjonen. Sykling kan i sjeldne tilfeller gi forhøyet PSA. Biopsitaking, kateterisering eller cystoskopi gir høye verdier.

Prøvetaking
Serum. Holdbart 24 timer i romtemperatur, 5 døgn ved 2-8 °C.

Kommentar

Pasienter med benign hyperplasi kan ha høye verdier. Ca. 80 % har s-PSA under 10 µg/L, mens ca. 20 % har verdier mellom 10 og 30 µg/L. Hos den enkelte pasient kan konsentrasjonen svinge betydelig (opptil 50 %), avhengig av fysisk aktivitet og hormonstatus. Akutt prostatitt kan gi meget høye verdier, med normalisering ved helbredelse. Vær oppmerksom på at sykling, også på ergometersykkel, kan gi forhøyet PSA i serum.

Metode
Elektrokjemiluminescens-immunoassay (ECLIA) fra Roche Diagnostics. Analyseinstrument: cobas pro, e801 (Nordbyhagen) og cobas pure, e402 (Kongsvinger).

Kontroll

Hvis pasienten behandles med transuretral reseksjon av prostata (TURP) og/eller antiandrogen terapi, kan stigende/synkende verdi av s-PSA være et uttrykk for økende/minkende mengde cancervev. Men antiandrogen terapi vil hos noen pasienter medføre relativt lav s-PSA (stundom under 4 µg/L) selv ved utbredt sykdom. Hvis pasienten behandles med radikal prostatektomi, vil påvisbare mengder PSA i serum 3 uker etter inngrepet tyde på gjenværende prostatavev eller gjenværende kreftvev. Vær oppmerksom på at PSA-verdien hos enkelte pasienter med avansert prostatakreft kan falle pga. nevroendokrin differensiering av tumorcellene, som da mister evnen til å produsere PSA. Dette skjer oftest sent i sykdomsforløpet.

Diagnostikk

Hos pasienter med påviste skjelettmetastaser av ukjent opphav, vil en tydelig forhøyet s-PSA indikere prostatakreft som årsak til metastasene. Hos en pasient med prostatisme og knuter i prostata, vil selvsagt sannsynligheten for kreft øke med økende pretestsannsynlighet og økende verdi av s-PSA. Ved hvilken grenseverdi posttestsannsynlighet for kreft begynner å bli større enn pretestsannsynlighet, vil avhenge av hvilket sykdomsspekter vi ser. Trolig vil grensen ligge i området 10–15 µg/L. Verdier over 40 µg/L indikerer kreft med stor sannsynlighet hvis akutt prostatitt kan utelukkes. Ved verdier over 100 µg/L er fjernmetastaser sannsynlig. Ved en del andre tilstander kan s-PSA også være forhøyet: benign hyperplasi, prostatitt, prostatainfarkt og akutt urinretensjon.

Feilkilder

Høy s-PSA forekommer etter en del inngrep: Grundig rektaleksplorasjon (litt forhøyet hos noen få pasienter), prostatamassasje, prostatabiopsi, cystoskopi, kateterisering av urinblære og transuretral reseksjon av prostata.

Analytiske feilkilder: Antistoffer hos pasienten mot antistoffer som brukes i analysen, kan gi feil svar (oftest falsk forhøyet verdi), men dette er meget sjelden. Oppgitt biotinterskelverdi er 1200 ng/mL, som innebærer at inntak av høye doser biotin (opp til 300 mg per dag) ikke vil interferere i analysen.

Se Analytisk og biologisk variasjon.