Infeksjon

Prodromalstadium med feber, hoste, snue, lysskyhet.
I løpet av et par dager enantem i munnen (Koplikske flekker). Deretter fallende feber som så stiger samtidig med begynnende meslingutslett.
Utslettet begynner vanligvis bak ørene og sprer seg raskt til hele kroppen.
Utslett, feber og andre symptomer varer vanligvis 2 til 5 dager. Feber utover utslettstadiet kan være tegn på komplikasjon.
Hjernebetennelse (encefalitt) er en sjelden, men alvorlig komplikasjon som oftest opptrer 1-2 uker etter utslettet. 20-40 % av disse pasientene får varig hjerneskade.
Dødeligheten ved meslinginfeksjon ligger under 0,03 % i industrialiserte land. Risikoen for komplikasjoner er høyere for spedbarn, tenåringer og voksne enn for barn etter første leveår. Også personer med redusert immunforsvar og gravide er særlig utsatt. Mange utslettsykdommer kan ha klinisk bilde som ligner meslinger.
En spesiell type encefalitt, kalt subakutt skleroserende panencefalitt (SSPE), kan svært sjeldent opptre år etter primærinfeksjonen. Anslagsvis 1 av 100 000 meslingsmittede utvikler senere subakutt skleroserende panencefalitt.

Prøvetaking

Ved sterk klinisk mistanke skal serologisk- og spyttprøver tas.

Serologisk prøve på gel-glass. På rekvisisjon skrives fritekst "Meslinger" under serologi
"Spyttprøve" tas fra bakre svelgvegg og tonsiller samt prøve fra munnslimhinne ved innsiden av begge og under tungen med samme prøvepinne. Prøven tas med virusmedium - samme prøvesett som for influensa-PCR (oransje skrukork). På rekvisisjonen krysses "annet" under virologi.

Tiltak ved henvendelse til Legevakten

Dersom pasienten/pårørende henvender seg på telefon skal situasjonen vurderes av sykepleier basert på symptombeskrivelsen

Ved mistanke om Meslinger skal pasienten ikke komme til Legevakten men vurderes av kjørelege. Nødvendig utstyr til smittevern og eventuell prøvetaking finnes i legebilen.

Dersom pasienten møter opp på Legevakten skal situasjonen vurderes av sykepleier i fronten basert på symptombeskrivelsen

Om sykepleier i front bekrefter mistanke om meslinger-infeksjon skal pasienten og involvert helsepersonell ta på munnbind M3 (luftsmitte) og pasienten bringes direkte til badet. Pasienten skal prioriteres til legevurdering. Ved styrket klinisk mistanke skal relevante prøver tas (se prøvetaking).

Det er ikke nødvendig å informere andre pasienter om mistanken. Først ved positive prøver igangsettes tiltak i etterkant.

Ved sterk klinisk mistanke om infeksjon med meslinger informeres kommuneoverlege i Bærum kommune. Man skal også rådføre seg med smittervenvakten på Folkehelseinstituttet (https://www.fhi.no/sv/melding-og-varsling/varsling/smittevernvakta/). Telefon 2107 7000 i kontortid, 2107 6348 utenom kontortid alle dager.

Tiltak ved utbrudd - vaksine og immunglobulin

Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd

Ved ethvert bekreftet tilfelle bør det undersøkes hvordan pasienten kan ha blitt smittet (f.eks. utenlandsreise) og om det er uvaksinerte nærkontakter som trenger posteksponeringsprofylakse. MMR-vaksine eller immunglobulin kan brukes som posteksponeringsprofylakse mot meslinger og er aktuelt for personer som har vært i kontakt med pasienten i løpet av perioden fra 4 dager før til 4 dager etter opptreden av utslett.

MMR-vaksine

Hos uvaksinerte nærkontakter som ikke har gjennomgått meslinger anbefales MMR-vaksine innen 72 timer etter antatt smittetidspunkt. Anbefalingen gjelder for personer fra 9 måneders alder som ikke har noen kontraindikasjon mot vaksinen. Legevakten har MMR-vaksiner i kjøleskapet på medisinrommet.

Immunglobulin (Beriglobin)

Hos uvaksinerte nærkontakter som ikke har gjennomgått meslinger kan normalt immunglobulin gis inntil 5-6 dager etter antatt smittetidspunkt ved en eller flere av følgende forhold: