Metodebok

Dupuytrens kontraktur, også kalt "krokfinger" eller "viking finger", er en relativt vanlig tilstand i hånden. Det er en langsomt progredierende sykdom som ofte debuterer med små bindevevskuler i håndflaten som etter hvert utvikler seg til rigide strenger med gradvis økende fleksjonskontraktur i fingrene (at de bøyer seg inn mot håndflaten).

Sykdommen forekommer hyppigere hos menn enn hos kvinner, med typisk debut i femtiårene hos menn og sekstiårene hos kvinner. Det er en vanligvis smertefri tilstand, men kan gi noe redusert håndfunksjon.

Behandling

Perkutan nålefaciotomi (PNF) ("pirking")

Mekanisk svekkelse av dupuytrensstrengen for at pasienten skal kunne gjenvinne ekstensjon i fingeren.

Ved inngrepet svekker man strengen enten ved å perforere den flere ganger eller å kappe deler av senen gjentatte ganger med en nål for å strekke ut senen.

Ingrepet gjøres i lokalanestesi

Operasjon ved dupuytrens kontraktur

Operasjon gjøres der man ikke kommer i mål med enzymbehandling eller nålefaciotomi eller at kontrakturen har kommet for langt til å kunne gi et gunstig resultat ved andre behandlingsformer.

Ved operasjon åpnes huden og bindevevet rundt senen fjernes. Det tas hensyn til nerver og blodkar. Gjøres med plexus bedøvelse eller narkose.

Kollagenaseinjeksjon (Xiapex) ble trukket fra det Europeiske markedet for noen år siden. Det er tilgjengelig i USA.

Etter inngrepet

Ved PNF vil ortoped vurdere hva pasienten vil trenge av videre oppfølging og behandling. I 50% av tilfellene er det behov for treningsøvelser og en nattskinne (som pasienten skal sove med i 6-8 uker) fra en ergoterapeut.

Etter operasjon vurderer ergoterapeut videre tiltak. Det er skift av bandasje og eventuelt tilpassing av ortose 7 dager etter operasjonen.

Stingene fjernes og skinne kan tilpasses / justeres etter 2-3.uker. Du skal i tiden frem til dette bevege hånden det du klarer inne i bandasjen. Viktigste tiltaket etter en operasjon er å opprettholde strekk i fingeren og trening av bøy og strekk av fingeren.

Komplikasjoner

Etter PNF

Litteraturen viser at det i hovedsak dreier seg om hudrupturer (3%) og nerve- og seneskader (< 1%).

Etter operasjon

Smerte, neuropraxi, nerveskade, arterieskade, infeksjon, hudnekrose, CRPS og seneskade er mulige komplikasjoner.
"Flare reaction" kalles det når en får forlenget hevelse, stivhet og smerte som forverres flere uker etter et initialt fredelig postoperativt forløp. Denne reaksjonen kan vedvare i flere måneder. Ca 10% kan få en slik senreaksjon. Det fører til permanent leddstivhet hos 20% av fasciektomipasientene.
CRPS kan ligne litt på en slik "flare reaction" men oppstår bare hos 0.2-0,8% av fasciektomipasientene, og korrelerer til omfanget av kirurgien. Risiko for nerveskade er 3% ved primær fasciektomi og risikoen øker mer enn fem ganger ved residiv-operasjon.