Nokardiose

Skyldes Nocardia spp, som er grampositive, filamentøse, saktevoksende aerobe bakterier. Farges svakt ved syrefast farging.

Bakteriene finnes naturlig i jord, vann (ferskvann og saltvann) og råtnende vegetasjon globalt. Over 50 spp har til nå vært assosiert med human sykdom, av disse rapporteres hyppigst N. cyriacigeorgica, N. brasiliensis, og medlemmer av N. farcinica -, N. abscessus -, N. transvalensis - og N. nova kompleksene.

Smittevei er oftest inhalasjon, men inokulasjon som følge av traumatisk barrierebrudd (hud/slimhinne) forekommer også. Nosokomiale infeksjoner relatert til fremmedlegemer/kirurgi er svært sjelden.

Forekommer hyppigst hos immunsupprimerte pasienter (2/3) og kronisk lungesyke. Manifesterer seg som regel som pussdannende lesjoner. Typisk subakutt infeksjonsklinikk.

• Lungene rammes primært (pneumoni/nodulære/kaviterende lungelesjoner), >2/3 av pasientene med nokardiose har forutgående lungelesjoner. Ko-infeksjoner med Aspergillus spp og NTM kan forekomme.
• Hematogen spredning med disseminert sykdom (≥ 2 infeksjonsfoci) er vanlig (8-40 % av tilfellene), hyppigst til CNS i form av hjerneabscess(er)/ventrikulitt/meningitt.
• Infeksjon i hud (inkl. mycetom), bløtvev og cornea forekommer både som ledd i disseminert sykdom og som følge av inokulasjonssmitte, ev. med assosiert lymfadenitt og/eller spredning til nærliggende muskler, ben og ledd.

Nokardiose kan være vanskelig å behandle og avansert sykdom har høy dødelighet.

Aktuelle infeksjonsmedisinske differentialdiagnoser:

Pulmonale og kutane mykobakterie-infeksjoner (Mtb og NTM), hjerneabcess med andre mikrober, tularemi, mykoser (f.eks histoplasmose, eumycetoma), aktinomykose, meloidose.

Klinisk mistanke

Klinisk mistanke ved nodulære eller kavitære lesjoner i lunge eller CNS, eller residiverende/behandlingsresistente hud- og bløtdelsinfeksjoner hos immunsupprimerte. Hud og bløtdelsinfeksjoner etter hagearbeid, dyrebitt eller -kloring og penetrerende traume også hos immunkompetente. Obs behandlingsresistent keratitt hos kontaktlinsebrukere eller i relasjon til øyetraumer. Typisk subakutt infeksjonsklinikk.

Mikrobiologi og resistensforhold 

Ved mistanke om Nocardia spp. må mikrobiologisk laboratorium orienteres slik at prøven behandles optimalt (selektive medier og lang inkubasjon). Nocardia dyrkning  Direkte mikroskopimed gramfarging av ekspektorat/indusert sputum, BAL, abscessmateriale, vev og spinalvæske kan vurderes (hyfelignende forgreninger ved gramfarging). Mikroben er delvis syrefast og kan også «oppdages» under mykobakteriediagnostikk. Pågående antibiotikabruk må oppgis. Kan påvises ved 16s rRNA-PCR. Nocardia spp. er ikke en del av normalfloraen i luftveiene og funn representerer derfor svært sjelden kolonisering. Sjeldent funn i blodkultur, men bør alltid utføres da blod kan være det eneste dyrkningspositive prøvematerialet.

Species-identifikasjon er avgjørende

Species-identifikasjon er avgjørende fordi fenotypiske resistensmønstre varierer mellom ulike Nocardia spp. må sikker species-identifikasjon tas hensyn til ved valg av antibiotikaregime. Kliniske brytningspunkter fastsatt av EUCAST er under utarbeidelse, men mangler per 27.05.2025. I påvente av dette anbefales det ikke å utføre resistensbestemmelse, da brytningspunkt i litteraturen er ihht annen standard (CLSI) og med annen metode enn det som tilbys ved norske mikrobiologiske laboratorier. (Se uttalelse ved AFA (Arbeidsgruppen for antibiotikaspørsmål og metoder for resistensbestemmelse) i forbindelse med Ringtest 714, 2023 (s. 37)). CLSI gir oversikt over predikerte species-resistensmønstre i direkte lenket Tabell 4 i Wang H et al.: Epidemiology and Antimicrobial Resistance Profiles of the Nocardia Species in China, 2009 to 2021 | Microbiology Spectrum.    

Biopsi

Biopsi sendes til histologisk og mikrobiologisk undersøeklse. Histologisk sees oftest nekrose og mikroabscesser med blandet cellulær infiltrasjon (nøytrofile, lymfocytter, plasmaceller og makrofager). Se gramfarging over.

Utvidet diagnostikk

Dersom man finner Nocardia spp i fokal lesjon, bør man lete aktivt etter flere foci og som minimum utføre CT thorax og MR caput da evt lesjoner i lunger og/eller CNS har konsekvenser for behandling og prognose. Ekko-kardiografi anbefales ikke rutinemessig da endokarditt er svært sjelden, også ved disseminert sykdom.

Behandlingen individualiseres utfra infeksjonens lokalisasjon, alvorlighetsgrad og pasientfaktorer som immunsuppresjon. Som et generelt prinsipp bør man, om mulig, lette på immunsupprimerende behandling.

Trimetoprim-sulfametoksazol (TMP-SMX), høydose (se tabeller nedenfor) er førstevalg for alle lokalisasjoner. Behandlingen må baseres på speciesidentifikasjon, er langvarig, krever ofte flere medikamenter (alvorlig sykdom/immunsupprimerte) og iv behandling de første ukene. Derfor må mikrobiolog og infeksjonsmedisiner konsulteres før behandlingsstart. Ved alvorlig sykdom anbefales behandling med to midler.

Behandlingsvarighet og oppfølging

Pga manglende isolat-spesifikk resistensbestemmelse kreves ekstra årvåkenhet mht terapisvikt. Pasienten må følges mht klinisk, biokjemisk og radiologisk respons, som er, sammen med grad av immunsuppresjon, førende for behandlingsvarighet. Kontroll 1-3 mndr etter avsluttet behandling tilrådes.

* Ved predikert følsomhet av middelet basert på sikker speciesidentifikasjon. ¹Behandling med 2 medikamenter til resistens foreligger. Alle 3 medikamenter vurderes gitt samtidig ved livstruende sykdom. Linezolid og aminoglykosid bør ikke gis samtidig pga antagonistisk effekt

²Varighet av behandling må vurderes avhengig av klinisk respons inkl. radiologisk resolusjon og grad av immunsuppresjon. Kun hudlesjoner hos immunkompetente pasienter kan behandles i < 6 mndr (unntak: myocetom). Forutsatt iv innledning, god klinisk og radiologisk respons, er det sett god behandlingssuksess for 6 måneders varighet hos pasienter med Solid Organ Transplantasjon, men beskjedent antall pasienter.

*Justering etter eGFR

Basale smittevernrutiner. Trenger ikke enerom. Smitte mellom mennesker uvanlig, men immunkompromiterte har økt risiko.

Kombinasjonen hiv + nokardiose er meldingspliktig som AIDS. Skriftlig nominativ melding (gruppe A-sykdom) sendes elektronisk til FHI via klinikermelding.fhi.no.