Nokardiose

Sist oppdatert: 08.02.2024
Utgiver: Oslo universitetssykehus
Versjon: 0.10
Forfattere: Synne Jenum, Dag Henrik Reikvam, Hilde Sporsem og Else Quist Paulsen
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Bakgrunn 

Skyldes Nocardia spp, som er grampositive, filamentøse, saktevoksende aerobe bakterier. Farges svakt ved syrefast farging. Bakteriene finnes naturlig i jord, vann og råtnende vegetasjon. Mer enn 40 spp kan gi human sykdom, med de vanligst forekommende er N. asteroides, N. brasiliensis, N. nova, N. farcinica. Vanligste smittevei er inhalasjon, men inokulasjon kan også forekomme.

Klinikk 

Forekommer hyppigst hos immunsupprimerte pasienter (2/3) og kronisk lungesyke. Manifesterer seg som regel som pussdannende lesjoner. Lungene rammes primært (pneumoni/nodulære/kaviterende lungelesjoner) og >2/3 av pasientene med nokardiose har forutgående lungelesjoner. Viktig differensialdiagnose til pulmonal mykobakterieinfeksjon (TB og NTM).


Hematogen spredning med disseminert sykdom forekommer i 8-40 % av tilfellene, hyppig til CNS (hjerneabscess(er)/ventrikulitt/meningitt). Infeksjon i hud (inkl. mycetom), bløtvev og cornea forekommer både som ledd i disseminert sykdom og som følge av inokulasjonssmitte, ev. med assosiert lymfadenitt. Nokardiose kan være vanskelig å behandle og avansert sykdom har høy dødelighet.

Diagnostikk 

Klinisk mistanke

Ved nodulære og ev. kavitære lesjoner i lunge eller CNS og/eller residiverende/behandlingsresistente hud/bløtdelsinfeksjoner hos immunsupprimerte. Typisk subakutt infeksjonsklinikk.

 

Mikrobiologiske prøver

Dyrkning, aerobt. Ved mistanke om Nokardia spp. må mikrobiologisk laboratorium orienteres slik at prøven behandles optimalt (selektive medier og lang inkubasjon). Pågående antibiotikabruk må angis på remisse. Kan påvises ved 16S PCR. Nokardia spp. er ikke en del av normalfloraen i luftveiene og funn representerer derfor svært sjelden kolonisering. Sjeldent funn i blodkultur.

 

Biopsi

Histologisk oftest nekrose og mikroabscesser med blandet cellulær infiltrasjon (nøytrofile, lymfocytter, plasmaceller og makrofager) . Hyfelignende forgreninger ved gramfarging

 

Utvidet diagnostikk

Dersom man finner Nokardia spp i fokal lesjon, bør man lete aktivt etter flere foci (lunger/CNS) da dette kan ha konsekvenser for behandling.

Behandling 

Behandlingen individualiseres utfra infeksjonens lokalisasjon, alvorlighetsgrad og pasientfaktorer som immunsuppresjon. Som et generelt prinsipp bør man, om mulig, lette på immunsupprimerende behandling.

 

Trimetoprim-sulfametoksazol høydose (se tabell) er førstevalg for alle lokalisasjoner, men resistens varierer innenfor ulike nocardiastammer og behandling må derfor baseres på resistensbestemmelse. Infeksjonsmedisiner bør alltid konsulteres før behandlingsstart. Ved alvorlig sykdom anbefales behandling med to midler inntil resistensbestemmelse foreligger.

 

Følgende midler resistenstestes

  • 1. linje midler (alfabetisk rekkefølge): amikacin, amoksicillin-klavulansyre, ceftriakson (N. farcinica er alltid R), ciprofloksacin, imipenem (N. farcinica er ofte R), linezolid, minocyklin (predikerer også følsomhet for doksycyclin), tetracyklin, tobramycin og trimetoprim-sulfametoksazol
  • 2. linje midler (alfabetisk rekkefølge), klaritromycin, doksycyklin, erytromycin og moksifloksacin. Brytningspunkter er ikke definert for Nocardia spp.

 

Behandlingsprinsipper (TMP-SMX = trimetoprim-sulfametoksazol)

Manifestasjon

1. linjesbehandling (dosering i tabell under)

Alternativ

Varighet²

Isolert infeksjon i hud

TMP-SMX

Minocyklin eller linezolid

3-6 mnd

Lunger - mild/moderat sykdom

TMP-SMX

Linezolid ± imipenem/ceftriakson/cefotaksim

6-12 mndr

Lunger - alvorlig sykdom.

Disseminert sykdom (≥2 organer, ikke CNS)

TMP-SMX ± imipenem/amikacin/ ceftriakson/cefotaksim¹

 

 

Linezolid ± imipenem/ceftriakson/cefotaxim¹

eller

Imipenem + amikacin

3-6 uker i.v. etterfulgt av p.o. behandling i 6-12 mnd (ved disseminert sykdom minst 9 mnd)

CNS

TMP-SMX + imipenem ± amikacin¹

Linezolid + imipenem

Minst 6 uker i.v. etterfulgt av p.o. behandling i minst 12 mnd

¹Behandling med 2 medikamenter til resistens foreligger. Alle 3 medikamenter vurderes gitt samtidig ved livstruende sykdom. Linezolid og aminoglykosid bør ikke gis samtidig pga antagonistisk effekt

²Varighet av behandling må vurderes avhengig av klinisk respons inkl. radiologisk resolusjon og grad av immunsuppresjon. Kun hudlesjoner hos immunkompetente pasienter kan behandles i < 6 mndr (unntak: myocetom). Forutsatt i.v. innledning, god klinisk og radiologisk respons, er det sett god behandlingssuksess for 6 måneders varighet hos pasienter med Solid Organ Transplantasjon, men beskjedent antall pasienter.

 

Dosering av antibiotika

Antibiotika

Dosering immunsupprimerte

Dosering immunkompetente med mild-moderat sykdom

Amikacin*

15 mg/kg x 1

Cefotaksim*

2 g x 3; ved CNS 3 g x 4

Ceftriakson

2 g x 2; ved CNS første dose 4 g x 1, deretter 2 g x 2

Imipenem*

500 mg x 4

Linezolid

600 mg x 2 (i.v. eller p.o.)

Minocyclin

200 mg x 2 (i.v. eller p.o.)

100 mg x 2

TMP-SMX*

15 mg TMP/kg/døgn fordelt på 3-4 doser (i.v. eller p.o.)

5-10 mg TMP/kg/døgn fordelt på 2 doser (i.v. eller p.o.)

*Justering etter eGFR

Smitteverntiltak i sykehus 

Basale smittevernrutiner. Trenger ikke enerom. Smitte mellom mennesker uvanlig, men immunkompromiterte har økt risiko.

Meldingsplikt ved påvist tilfelle 

Kombinasjonen hiv + nokardiose er meldingspliktig som AIDS. Skriftlig nominativ melding (gruppe A-sykdom) sendes elektronisk til FHI via https://klinikermelding.fhi.no; husk å printe to papirkopier hvorav én sendes i posten til Bydelsoverlegen (ev. til Kommuneoverlegen hvis pasienten bor utenbys) og én scannes i journalen.