Organskader hos barn
Generelt
Mistenk alltid multiorganskader hos barn som har vært utsatt for høyenergitraume, selv om barnet ikke har ytre tegn til skade. Lav terskel for involvering av traumebakvakt.
Bevisstløshet, oppkast og apnétendens er vanlig selv etter mindre hodeskader hos barn. Ufri luftvei og hypoxi er hyppigste årsak til hjertestans hos barn etter høyenergitraume. Frie luftveier og god oksygenering er av skadebegrensende betydning.
Se omtale under de ulike organkapitlene for utfyllende informasjon om organskader. Her nevnes kort de hyppigste skader hos barn.
Hodeskader
Childrens Coma Scale kan brukes hos barn < 4 år.
Aldersavhengige grenser for MAP (uten innlagt ICP måler). Dersom ICP måler er innlagt, følges de CPP anbefalingene som er gitt i tabellen.
| Alder | MAP (mmHg) | CPP (mmHg) |
| 0-3 mnd | > 45 | > 40 |
| 3-6 mnd | > 50 | > 40 |
| 6 mnd - 1 år | > 55 | > 40 |
| 1-3 år | > 55 | > 45 |
| 3-10 år | > 65 | > 50 |
| 10-15 år | > 70 | > 55 |
| > 16 år | > 80 | > 60 |
Thoraxskader
- er generelt sjelden hos barn og unge, men lungekontusjoner ser en relativt ofte
- etter stumpe traumer kan det foreligge alvorlige intrathorakale skader uten ledsagende ribbensbrudd på grunn av svært elastisk brystkasse. Påviser man ribbensbrudd hos barn, skal man mistenke intrathorakal og/eller intraabdominal skade.
Abdominale skader
- ved kvalifisert mistanke om intraabdominal skade etter stumpt traume, skjer videre diagnostikk ved CT-undersøkelse med intravenøs kontrast dersom barnets tilstand tillater det (evt. etter initial væskeresuscitering/ transfusjon). Dersom man er i tvil om utredningsmodalitet, skal traumekirurgisk bakvakt konsulteres.
- høy strålebelastning rettferdiggjøres av god indikasjonsstilling. Se Radiologiske undersøkelser. De vanligste intraabdominale skader etter stumpe traumer er milt- og leverskader.
- ikke-operativ behandling av slike skader kan gjennomføres hos over 90 % av barna uavhengig av skadegrad
- angiografisk embolisering er ikke indisert hos hemodynamisk normalt barn med milt- eller leverskade. Hos fysiologisk påvirket pasient, skal angiografisk embolisering av milt- eller leverskade vurderes som alternativ til laparotomi. Traumekirurgisk bakvakt skal alltid være involvert i disse vurderingene.
Ikke-operativ behandling av stumpe abdominalskader nødvendiggjør repeterte kliniske undersøkelser for tidlig å oppdage de tilfeller der behandlingsstrategien må endres.
Urogenitale skader
- ses sjelden hos barn. Hos gutter er fremre urethraskade hyppigere enn bakre.
- nyreskader er hyppigste urogenitale skade hos barn. De fleste tilfellene behandles ikke-operativt, hemodynamisk status må følges nøye. Makroskopisk hematuri etter skade indiserer CT-undersøkelse.
Brannskader
Brannskader hos barn er ofte skoldingsskader. Utbredelse sjelden over 20 %. Skademekanisme er vanligvis varmt vann, sjelden andre brannskademekanismer.
Barna er ofte svært redde og smertepåvirket. Mottaket bør være så fredelig som mulig. Foreldre kan være til stede så lenge barnet er våkent.
Det bør prioriteres å få lagt venflon og gi midazolam 0,05–0,1 mg/kg iv.
Primær -og sekundærundersøkelse gjennomføres etter vanlig rutine for rask avklaring om evt. andre skader foreligger.
Sårrevisjon bør gjøres så tidlig som mulig, ofte på Traumestua. Barnet kan ofte anesteseres med ketamin (spontanventilasjon).
Anestesilege vurderer om det er nødvendig med sikring av luftvei.
Intravenøs væskebehandling de første 24 timer etter skaden
Ved mer enn 10 % 2. og 3. grads skade anbefales intravenøs væskebehandling etter Parkland / Baxters formel:
|
Barn over 30 kg Ringer-acetat 4 ml x kg vekt x (sum 2. og 3. grads forbrent hudareal) Barn over 30 kg skal vanligvis ikke ha behov for basalt døgnbehov i tillegg. |
50 % av væskeresusciteringen gis over de første 8 timer, resten i løpet av de neste 16 timer. Tid regnes fra skadetidspunkt.
|
Barn over 30 kg Ringer-acetat / NaCl 154 mmol/L 4ml x kg vekt x (sum 2. og 3. grads forbrent hudareal)
I tillegg gis basalt døgnbehov med Glukose 5 % med NaCl 70 mmol/L (Rehydrex) eller 154 mmol/L (Natriumklorid-Glucos) og evt. tilsatt KCl 20 mmol/L. |
Basalt væskebehov første 24 timer etter skade
| For de første 10 kg | 50 ml/kg/døgn | 2 ml/kg/t |
| For de neste 10 kg | 20 ml/kg/døgn | 1 ml/kg/t |
| For de neste 10 kg | 10 ml/kg/døgn | 0,5 ml/kg/t |
Optimal urinproduksjon skal være ca. 1 ml/kg/t. Barn kan ha lavere urinproduksjon etter akutt skade pga. stressrespons med ADH sekresjon. Man bør ha flere tegn på hypovolemi enn lav urinproduksjon for å gi ekstra væske utover formelen.
Pass på at barna ikke overvæskes i initialfasen da dette fører til ødemutvikling og kan gi alvorlige lungekomplikasjoner. Barn er også utsatt for hyponatremi i en akutt stressituasjon og skal derfor ikke ha store volumer av glukoseoppløsninger med lavere natriuminnhold enn i plasma.
Ved 2. og 3. grads skade med forbrent areal < 10 % (av BSA) er det vanligvis ikke indisert med ekstra væske intravenøs etter 24 timer. Basalt væskebehov ivaretas med drikke, evt. glukose 50 mg/ml med tilsatt NaCl. Fordampningstap kan være noe øket.
Smertebehandling
- kombinasjonsbehandling med paracetamol og NSAID. I akuttfasen kan det være behov for opioider i tillegg.
Ernæring
- enteral ernæring tidligst mulig (innen 24 t), evt. naso-gastrisk ernæringssonde. Det totale kaloribehov (se spesiallitteratur) bør være nådd innen 3 døgn.
Spesielle forhold
Elektriske skader: Myoglobin-frigjøring. Ved S-myoglobin > 1 000 μg/l eller betydelig forhøyet S-CK forseres urinproduksjonen (minst 2 ml/kg/t).
Inhalasjonsskader: Ta blodgass med bestemmelse av CO-Hb. Gi 100 % oksygen på reservoarmaske. Ved kliniske symptomer (bevistløshet) eller CO-Hb > ca. 25 % bør pasienten vurderes behandlet i trykktank. Kontakt vakthavende trykktanklege ved Ullevål.
