Gravide som er blitt utsatt for traume. Ved lette / moderate skader: se Fall / støt mot mage i svangerskapet SSHF

Sikre så korrekt medisinsk hjelp som mulig til den gravide og det ufødte barnet.

Hos gravide er årsaken til traumet som oftest trafikkulykker, resten skyldes fall og vold/slag mot mage. Konsekvensen av traumet for svangerskapet er avhenger av gestasjonsalder, traumets alvorlighetsgrad og påvirkningen på uterin og føtal fysiologi.

Årsaken til fosterdød ved traume mot gravid, er i over 70 % av tilfellene placentaløsning.

Symptomer på placentaløsning (opptrer vanligvis tidlig etter skade):

• Vaginalblødning (kan mangle i 30 % av tilfellene).
• Ømhet i uterus
• Hyppige uteruskontraksjoner
• Økt uterusirritabilitet (hyperton uterus).
• Fostervannsavgang
• Smerter i buken.
• Sirkulatorisk påvirkning, evt. sjokk

NB! Placentaløsning kan foreligge selv om ultralyd us. av uterus er normal, og kan forekomme selv etter et mindre traume i tredje trimester. Placentaløsning kan også komme 1-2 døgn etter skade.

Den gravide, skadede pasienten, behandles initialt etter samme retningslinjer som ikke-gravide. Nødvendig rtg-diagnostikk gjennomføres etter vanlige kriterier. Maternell resuscitering og stabilisering har første prioritet, og følger vanlige prioriteringer for traumepasienter (A, B, C, D, E). Det som truer fosteret er hypoksi, anemi og direkte skader. Dersom vitale funksjoner opphører hos mor etter innleggelse på sykehus, er det muligheter for å redde barnet dersom sectio utføres innen 4-5 minutter.

Der pasienten ikke ligger på fødeavdelingen, er det traumeteam som har ansvar for pasienten:

Tilkall alltid gynekolog for- og bakvakt og jordmor. Ta med nødvendig utstyr hvis pasienten må forløses andre steder enn på Fødeavdelingen. Barnelege tilkalles (SSF: konfereres) dersom kvinnen må forløses.

Følgende tiltak gjelder uansett hvor den gravide ligger til behandling/observasjon, og gjelder når den gravide er stabilisert i venstre sideleie, samt ved lette til moderate skader:

• CTG overvåkningen startes så fort det er praktisk mulig. Husk å kontrollere mors puls samtidig (evt pulsoksymetri)
• Lengde av kontinuerlig CTG vurderes individuelt. Skal godkjennes av lege. Økt rieaktivitet og kliniske symptomer er beste metode til å oppdage placentaløsning. Ved hyppige kontraksjoner, mer enn 1/10 min, bør CTG overvåkningen forlenges.
• Blodprøver: Kirurgisk status (Hb, Na, K, Urinstoff, Kreatinin, Albumin), føtale erytrocytter, screening / pretrans og koagulasjonsstatus (fibrinogen, d-dimer, cephotest) som ø-hjelp.
• Ved lette til moderate skader: Lege vurderer lungemodning med betametason (Celeston Chronodose®) under 34 ukers graviditetslengde etter gjeldende kriterier. Se prosedyre: Prematur fødsel - behandling og profylakse. Føde/Barsel SSHF
• Husk at symptomer på placentaløsning også kan komme gradvis: Viktig med observasjoner av symptomer beskrevet tidligere i prosedyren.
• Tenk sectioberedskap.

Umiddelbar sectio må vurderes ved graviditetslengde over 24 uker, i følgende situasjoner:

• Placentaløsning
• Uterusruptur
• Penetrerende abdominalskade
• Multitraumatisert mor med levende barn
• Brannskade mer enn 50 % hos mor
• Maternell død, levende barn
• Fostervannsemboli

Føtomaternell transfusjon: Kan opptre etter traume. Hos Rh negative gravide er det liberal indikasjon for å gi Anti-D immunoglobulin i.m. innen 72 timer fra skade. Derfor skal føtale erytrocytter tas så raskt som mulig etter skade, slik at når svar foreligger kan Anti-D vurderes.

Fostervannsemboli: Kan utløses ved skade av gravid pasient. Dette kan medføre ARDS utvikling, og evn DIC. Derfor skal det tas koagulasjonsstatus umiddelbart, slik beskrevet ovenfor.

Prematur fødsel - behandling og profylakse. Føde/Barsel SSHF

Transport til fødeavdelingen SSHF

Fall / støt mot mage i svangerskapet SSHF

Immunisering føde / barsel SSHF

Traumemanual

Aktivering traumeteam SSHF

• UptoDate
• Fødeveileder 2020: Hjertestans i graviditet og perimortem sectio