TSH

Sist oppdatert: 29.07.2021
Utgiver: Sørlandet sykehus
Versjon: 0.5
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Labteknisk 

Pasientforberedelse
Hvis det er behandlingskontroll og fritt T4 også skal måles, bør prøven tas medikamentfastende.

 

Prøvemateriale

Serum

 

Prøvetaking

Serumrør med gel.

Se Blodprøvetaking og -håndtering

 

Prøvevolum

Minimum: 0,5 mL serum

 

Prøvebehandling

Prøven oppbevares stående i minst 30 minutter og sentrifugeres innen 2 timer.

 

Holdbarhet

Serum: 7 døgn

Li- Heparinplasma: 24 timer. (Benyttes internt ved sykehuset)

 

Feilkilder

 

Analysen utføres ved

Medisinsk biokjemi, Arendal
Medisinsk biokjemi, Flekkefjord
Medisinsk biokjemi, Kristiansand

 

Forventet svartid for rutineprøver

Utføres daglig

Bakgrunn 

TSH er et hormon som dannes i hypofyseforlappen og som stimulerer syntese og sekresjon av tyroksin (T4) og trijodtyronin (T3) fra glandula thyreoidea. TSH-utskillelsen stimuleres av det tyreotropinfrigjørende hormon (thyrotropin releasing hormone = TRH) fra hypothalamus og hemmes av høy konsentrasjon av T4 og T3 i blodet.

Indikasjoner 

Mistanke om hypo- eller hypertyreose. Kontroll under behandling med tyreoideahormoner eller tyreostatika.

Referanseområder 

Kvinner og menn

1-11 mnd: 0,8 - 8,4 mIE/L
1-5 år: 0,7 - 6,0 mIE/L
6-10 år: 0,6 - 5,4 mIE/L
11-15 år: 0,5 - 4,9 mIE/L
16-20 år: 0,5 - 4,4 mIE/L
>20 år: 0,3 - 4,2 mIE/L

Gravide ( ≤ 16 uker):
0,06 - 3,5 mIE/l

(2,5-97,5 persentil fra Bestwick et al 2014).

 

Kommentarer til referanseområdene
Det skal aldri startes behandling på bakgrunn av en enkelt verdi i området omkring øvre referanse grense.

Det er døgnvariasjon med sekresjonstopper stort sett innenfor referanseområdet (men kan også være noe over øvre referansegrense) med høyere verdier om natten og morgenen.

 

For aldersgruppen under 1 mnd gjelder egne referanseområder.

Ved grenseverdier hos barn, bør spesialist rådføres.

Analytisk og biologisk variasjon 

Tilgjengelig ved forespørsel

Tolkning 

Diagnostiske verdier

Primær hypotyreose: TSH >10,0 mIE/L eller
TSH 4,3-10 mIE/L og
FT4< 10-11 pmol/L
Subklinisk eller mild
primær hypotyreose:
4,3 -10 mIE/L med
FT4 innenfor referanseområdet

 

Høye verdier sees ved hypotyreose. En klassisk autoimmun tyreoiditt (Hashimoto) har høy P-TSH, lav P-fritt T4 og positiv anti-TPO i serum. I sykdommens startfase kan diagnostikken være vanskelig, da man over lengre tid kan se vedvarende grenseverdier for P-TSH og P-fritt T4. Slike pasienter må følges nøye med henblikk på endringer av stoffskiftet. Høy TSH-verdi i serum kan også sees hos pasient med TSH-produserende hypofysetumor. Dette er imidlertid en meget sjelden sykdom.

 

Subklinisk hypotyreose: Med subklinisk eller latent hypotyreose mener vi et forhøyet P-TSH opptil10 mIE/L og normale verdier av P-fritt T4 hos person uten kliniske symptomer. Denne tilstanden finnes hos ca. 5% av kvinner og 3,5% av menn. Mange av disse har forhøyet anti-TPO i serum, som tegn på en autoimmun tyreoiditt. Ved påvist forhøyet P-TSH bør den kontrolleres etter et par uker eller mnd sammen med P-fritt T4 og anti-TPO. Isolert forhøyet P-TSH sees i startfasen av en kronisk autoimmun tyreoiditt, ved postpartum og subakutt tyreoiditt, jodmangel, litium- eller amiodaron-behandling (Cordarone) og etter alvorlig ikke-tyreoidal sykdom. Det er viktig å vurdere TSH verdi mot de kliniske symptomene. (Subklinisk hypothyreose betyr endrete laboratorieverdier hos person UTEN symptomer på hypothyreose).

 

Mild hypotyreose: Ved forhøyet s-TSH, men < 10 mIE/L, normale verdier for s-fritt T4 og s-fritt T3 og hypotyreosesymptomer, ofte uspesifikke, kan det, hvis pasienten ønsker det, være indikasjon for å prøve tyroksinbehandling i 6-12 måneder for å vurdere effekten på symptomer.

For rådgivning om når tyroksin behandling skal startes, vises til Nasjonal Veileder i Endokrinologi (utredning og behandling av hypothyteose). Ved graviditet er grense for behandlingsindikasjon ved hypotyreose lavere - se Nasjonal Veileder i Endokrinologi.

 

TSH ved fødsel: Umiddelbart etter fødselen opptrer en kraftig kuldeutløst økning av P-TSH, som i første levedøgn kan stige til verdier over 50 mIE/L. Deretter kommer et raskt fall i P-TSH til under 9 mIE/l 5-7 dager etter fødselen. Alle nyfødte tilbys måling av TSH som ledd i nyfødtscreeningen for å avdekke medfødt hypothyreose.

 

Lave verdier sees ved hypertyreose uansett årsak. Pasienter med Graves’ sykdom har lav P-TSH, høy P-fritt T4 og/eller høy P-fritt T3 og positiv TRAS i serum. Ved toksisk knutestruma og toksisk adenom sees også lav P-TSH, høy P-fritt -T4 og/eller P-fritt T3 men negativ TRAS i serum. Lav p-TSH og normale verdier av P-fritt T4 og P-fritt T3 kan sees i den tidlige fase av en hypertyreose, og slike verdier sees ofte over lengre tid ved toksisk knutestruma og toksiske adenomer, men også ved forbigående, lette former for hypertyreose i forbindelse med tyreoiditter. I tidlig graviditet kan lav TSH og høy/høy normal FT4 skyldes at hCG har TSH liknende effekt på skjoldbruskkjertelen. Funnet er forbigående men bør kontrolleres. Lav P-TSH og lav P-fritt T4 kan sees ved hypofysær hypotyreose, der hypofysen ikke klarer å produsere nok TSH. Lav P-TSH kan også sees hos pasienter med alvorlig generell sykdom.


Feilkilder: Ulike medikamenter kan enten hemme eller stimulere TSH-sekresjonen. Behandling med glukokortikoider, l-dopa og dopamin kan gi lave s-TSH-verdier, mens litium og dopaminantagonister, for eksempel metoklopramid, kan gi høye verdier.

 

Heterofile antistoffer (for eksempel museantistoffer), biotin og en del medikamenter kan interferere. Grad og type interferens er metodeavhengig. Kontakt laboratoriet hvor det er mistanke om mulig interferens.

Referanser 

Nasjonal Veileder i Endokrinologi

http://www.endokrinologi.no/