Plexusskader

Rikshospitalet på Oslo universitetssykehus har den nasjonale behandlingstjenesten for kirurgisk behandling av skader på plexus brachialis. Det betyr at alle med plexusskader som har spørsmål om kirurgiske inngrep skal bli henvist dit.

Traumatiske plexusskader oppstår oftest i forbindelse med høyenergiskader, som motorsykkelulykker eller fall fra store høyder, hvor armen og hodet blir dratt i hver sin retning. De kan også oppstå som følge av mindre alvorlige traumer, f.eks. i forbindelse med skader hvor skulderen går ut av ledd eller proksimale humerusfrakturer (luksasjonsfrakturer spesielt).

C5 – «skulderfunksjon»

C6 – «albuefunksjon»

C7 – «Radialisfunksjon» (strekk i albue, håndledd og fingre)

C8 – «Håndfunksjon/finmotorikk»

Klinisk diagnose med kartlegging av utfall, obs differentialdiagnoser (rotator cuffskade, nakkeskade)

Høyenergiskader: MR med plexusprotokoll – kan påvise avulsjoner og noen ganger nevrotmeser

Nevrofysiologi vurderes ved ikke-samarbeidende pasient eller der den kliniske vurderingen er vanskelig. ØH tilsynsforespørsel til KNF (gjøres på dagtid).

Lavenergiskader: MR skulder tas på mistanke om cuffruptur

Nevrofysiologi kan potensielt skille pre- og postganglionskade, i tillegg potensielt skille mellom alvorlighetsgrad. Nevrografi og EMG tas tidlig ved behov, med mulighet for kontroll i forløpet for vurdering av aksonskade og reinnervasjon.

Preganglion - rotavulsjoner

Postganglion

• Ved høyenergitraumer (f.eks. trafikkulykker, skudd-/eksplosjonsskader, fall fra høyde) bør det konfereres med OUS, Rikshospitalet snarest råd (første hverdag). Disse pasientene bør opereres tidlig.
• Ved lavenergitraumer (f.eks. skulderluksasjon, fall fra egen høyde) kan man tillate seg å avvente noen få uker og gjerne ta en nevrofysiologisk undersøkelse lokalt (helst 3–4 uker etter skade) før man konfererer med Rikshospitalet. Ofte kan noe gjøres selv lang tid etter skaden.

En traumatisk plexusskade som har oppstått i forbindelse med et høyenergitraume bør opereres så snart andre skader og pasientens almenntilstand tillater dette. Avhengig av skadeomfang kan følgende behandlingsalternativer være aktuelle: Direkte sutur av nerve (sjelden mulig), nervetransplantasjon eller transposisjon, muskel-/senetransposisjoner, artrodese(r) eller amputasjon.

Ved plexusskade etter lavenergitraume (skulderluksasjon, proksimal humerusfraktur) håndteres fraktur/luksasjon først. Pasienten skal under innleggelsen ha instruksjon av fysioterapeut og ev tilpassing av drophåndskinne. Kontroll ot pol 10-14 dager. Ved vedvarende utfall bestilles nevrofysiologisk undersøkelse som kan si noe om prognose for rehabilitering.

Fysioterapi og ergoterapi spiller en viktig rolle i behandlingen av denne pasientgruppen uavhengig av om det utføres kirurgi eller ikke. Pasientene bør så snart som mulig instrueres i egentreningsøvelser.

Pasienter som er operert på Rikshospitalet vil følges opp i minst tre år etter inngrepet med kontroller på Rikshospitalet.

Ikke-opererte følges tett opp hos lokal fysioterapeut, i tillegg kontroller hos fysio HUS jevnlig i minst 1 år. Dette for å følge med på utviklingen/funksjonkontroll og gi veiledning underveis.