Skulder - Plexusskade

Sist oppdatert: 02.06.2024
Utgiver: Helse Bergen HF
Versjon: 1.1
Forfatter: Randi Hole
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Innledning 

Rikshospitalet på Oslo universitetssykehus har den nasjonale behandlingstjenesten for kirurgisk behandling av skader på plexus brachialis. Det betyr at alle med plexusskader som har spørsmål om kirurgiske inngrep skal bli henvist dit.

 

Traumatiske plexusskader oppstår oftest i forbindelse med høyenergiskader, som motorsykkelulykker eller fall fra store høyder, hvor armen og hodet blir dratt i hver sin retning. De kan også oppstå som følge av mindre alvorlige traumer, f.eks. i forbindelse med skader hvor skulderen går ut av ledd eller proksimale humerusfrakturer (luksasjonsfrakturer spesielt).

Klinikk 

  • C5 – «skulderfunksjon»
  • C6 – «albuefunksjon»
  • C7 – «Radialisfunksjon» (strekk i albue, håndledd og fingre)
  • C8 – «Håndfunksjon/finmotorikk»

Diagnostikk 

Klinisk diagnose med kartlegging av utfall, OBS differentialdiagnoser (rotator cuff-skade, nakkeskade)

 

Høyenergiskader (f.eks. trafikkulykker, skudd-/eksplosjonsskader, fall fra større høyde):

  • MR med plexusprotokoll – kan påvise avulsjoner og noen ganger nevrotmeser
  • Nevrofysiologi vurderes ved ikke-samarbeidende pasient eller der den kliniske vurderingen er vanskelig.
  • ØH tilsynsforespørsel til klinisk nevrofysiolog (gjøres på dagtid).

 

Høyenergitraumer konfereres med OUS Rikshospitalet snarest råd (første hverdag). Disse pasientene bør opereres tidlig.

 

Lavenergiskader (skulderluksasjon, proksimal humerusfraktur, fall fra stående høyde):

  • MR skulder tas på mistanke om cuffruptur
  • Nevrofysiologi kan potensielt skille pre- og postganglionskade, i tillegg potensielt skille mellom alvorlighetsgrad.
  • Nevrografi og EMG tas tidlig ved behov, med mulighet for kontroll i forløpet for vurdering av aksonskade og reinnervasjon.

 

Lavenergiskader kan initielt utredes og følges lokalt. Se kontrollrutiner.

Klassifikasjon 

  • Preganglion - rotavulsjoner
  • Postganglion

Behandling  

En traumatisk plexusskade som har oppstått i forbindelse med et høyenergitraume bør opereres så snart andre skader og pasientens almenntilstand tillater dette. Avhengig av skadeomfang kan følgende behandlingsalternativer være aktuelle:

  • Direkte sutur av nerve (sjelden mulig)
  • Nervetransplantasjon eller transposisjon
  • Muskel-/senetransposisjoner
  • Artrodese(r)
  • Amputasjon

 

Ved plexusskade etter lavenergitraume håndteres fraktur/luksasjon først. Pasienten skal under innleggelsen ha instruksjon av fysioterapeut og ev. tilpassing av drophåndskinne.

Etterbehandling 

Fysioterapi og ergoterapi spiller en viktig rolle i behandlingen av denne pasientgruppen uavhengig av om det utføres kirurgi eller ikke. Pasientene bør så snart som mulig instrueres i egentreningsøvelser og ev. utstyres med skinne/ortose.

Kontroll 

Påvist plexusskade

  • Pasienter som er operert på Rikshospitalet vil følges opp i minst tre år etter inngrepet med kontroller på Rikshospitalet.
  • Ikke-opererte følges tett opp hos lokal fysioterapeut, i tillegg kontroller hos fysio HUS jevnlig i minst 1 år (følger utviklingen/funksjonkontroll og gir veiledning underveis).

 

Lavenergi, mistanke om plexusskade

  • Kontroll OT-pol 10-14 dager etter skaden med klinisk vurdering.
  • Dersom vedvarende utfall bestilles nevrofysiologisk undersøkelse innen 2 uker (3-4 uker etter skaden).
  • Konfererer Rikhospitalet dersom svar på KNF viser nerveskade.
  • Ofte kan noe gjøres selv lang tid etter skaden.