Kobber, P

Kobber er et essensielt og toksisk sporelement som finnes i matvarer som innmat (lever), skalldyr, bløtdyr, nøtter, kornprodukter og kakao. Vi får også tilført kobber fra uorganiske kilder som kjøkkenredskaper og kokekar. Daglig inntak i et vestlig kosthold er 1–1,5 mg, og omtrent halvparten blir absorbert i tarmen.

Kobber absorberes av enterocyttene ved hjelp av kobber-transportøren CTR1. Kobber bindes så til albumin og transporteres til leveren, der kobber bindes til ceruloplasmin for å sendes videre i blodbanen. I perifere vev bindes ceruloplasmin til reseptorer på celleoverflaten, hvor kobber frigjøres og entrer cellen. Utskillelse av kobber skjer hovedsakelig i gallen, men en liten del utskilles i urinen. Ved gallestase kan kobber akkumuleres i kroppen. Østrogenpåvirkning og graviditet gir fysiologisk økt s-kobber.

Intracellulært blir kobber inkorporert i enzymer som cytokrom-c-oksidase (kompleks IV) og Cu-Zn-superoksid-dismutase (SOD), eller bundet til chelatorer som metallothionein eller chaperoner som Atox1. Atox1 kan overføre kobber til golgiapparatet ved hjelp av ATP7A (i de fleste vev utenom leveren) eller ATP7B (primært i leveren). I golgiapparatet kan kobber så inkorporeres i blant annet ferroksidasen cerulopasmin (2). Kobber fungerer også som kofaktor til koagulasjonsfaktorene V og VIII.

Kobbermangel forekommer ved alvorlig ernæringssvikt, malabsorpsjon, ved parenteral ernæring, hos premature nyfødte og ved Menkes syndrom. Sink påvirker absorpsjonen, og høyt sinkinntak kan føre til kobbermangel. Kobbermangel kan føre til nedsatt absorpsjon av jern, anemi, leukopeni, affeksjon av bensystemet og myelonevropati.

Menkes syndrom er en X-bundet sykdom der ATP7A er defekt. Dette hindrer både normal intestinal absorpsjon av kobber og normal inkorporering av kobber i enzymer. Dette gir det redusert serumnivå av kobber, og også lite kobber i urinen. Ved Menkes syndrom utvikler barnet en alvorlig kobbermangel, med påfølgende cerebral affeksjon og død i løpet av de første leveårene.

Kobberforgiftning forekommer ved høyt inntak, spesielt fra uorganiske kilder, eller ved Wilsons sykdom. Wilsons sykdom er en arvelig tilstand der ATP7B er defekt. Dette hindrer både normal transport av kobber til gallen og normal inkorporering av kobber i ceruloplasmin. Dette gir redusert serumnivå av kobber, og økt mengde kobber i urinen. Vanligvis er s-ceruloplasmin redusert. Imidlertid er det forhøyet nivå av kobber som ikke er bundet til ceruloplasmin. En konsekvens er at kobber akkumuleres og skader blant annet lever, nyrer og hjernen.

Mistanke om Menkes syndrom (ATP7A-mutasjon) eller Wilsons sykdom (ATP7B-mutasjon). Mistanke om kobberforgiftning eller kobbermangel. Malabsorpsjon. Kontroll av pasienter med langvarig parenteral ernæring. Kontroll av pasienter som behandles med chelatorer, som penicillamin.

Pasientforberedelse
Ingen.

Prøvemateriale og prøvebehandling

Litiumheparinglass med gel fra Vacuette. Røret må fylles helt opp, prøven må blandes godt umiddelbart etter prøvetaking og sentrifugeres innen to timer. Prøven er holdbar 2 uker i kjøleskap.

Kommentarer

Serumkonsentrasjonen påvirkes av konsentrasjonen av ceruloplasmin som stiger de første 6 levemånedene og påvirkes også av østrogenkonsentrasjon. Serumkonsentrasjonen av kobber stiger derfor under svangerskap, i follikkelfase og ved bruk av østrogen.Ved bruk av østrogenholdig prevensjon (p-piller) er referanseområdet 20–40 µmol/L.

Metode

Induktivt koplet plasma – massespektrometri. Analyseinstrument: Perkin Elmer ELAN DRC-e ICP-MS. Analyseres ved laboratoriet på Nordbyhagen.

Serum kobber følger nivået av ceruloplasmin. For å anslå kobberstatus bør man derfor måle både kobber og ceruloplasmin. Ceruloplasmin konsentrasjonen er lav ved fødsel og stiger til verdier man ser hos eldre barn og voksne omkring 6 måneders alder. Ceruloplasmin er et akuttfaseprotein, og ved akuttfasereaksjoner vil også serum kobber være forhøyet. Ceruloplasmin påvirkes også av østrogennivået og er høyere i follikelfase, ved graviditet og ved bruk av p-piller.

Høye verdier sees ved kobberforgiftning, primær biliær cirrhose, gallestase, akuttfasereaksjon, graviditet eller bruk av østrogenholdige medikamenter.

Lave verdier sees hos barn under 6 måneder, ved ernæringssvikt og malabsorpsjon, Menkes syndrom og ved høyt sinkinntak, men også ved Wilsons sykdom. Ved Wilsons sykdom er kobber/ceruloplasmin-ratio og ikke-ceruloplasmin-bundet kobber forhøyet (3).

Feilkilder

Forurensning med kobber fra prøvetakingsutstyret eller omgivelsene gir falskt for høye verdier.

Se Analytisk og biologisk variasjon.