Albue luksasjon

Albueluksasjon er en relativt sjelden skade hos barn, men kan forekomme oftere etter at vekstskivene er lukket, vanligvis rundt 13-14 års alder. Luksasjonen skjer ofte som følge av et fall på strak arm, hvor albueleddet utsettes for en stor kraft i utstrakt posisjon. Albuen, som er et hengselledd, holdes stabilt av leddets anatomi, kongruens og støtte fra muskulatur i over- og underarm.

I tillegg til luksasjon kan albueskader omfatte brudd i mediale epikondyl, coronoid, caput radii eller collum radii. Skader i disse strukturene kan påvirke albueleddets stabilitet og funksjon. Posteriøre luksasjoner, der albuen forskyves bakover, utgjør 90 % av tilfellene.

Albueleddet er et hengselledd hvor stabiliteten i forskjellige plan sikres av ulike anatomiske strukturer:

• Anteroposterior stabilitet: Troklea og olecranon ved ekstensjon; coronoid fossa, radiocapitellar ledd, biceps, triceps og brachialis ved fleksjon.
• Valgus stabilitet: Mediale kollaterale ligamentkompleks, anteriore kapsel og radiocapitellar ledd.
• Varus stabilitet: Ulno-humeralt ledd, anconeus og laterale kollaterale ligamentkompleks.

Symptomene på albueluksasjon inkluderer akutt smerte, hevelse, deformitet og redusert bevegelighet i albueleddet. Umiddelbar vurdering av nevrovaskulær status (blodtilførsel og nervefunksjon) er nødvendig, både før og etter reposisjon, for å utelukke potensielle komplikasjoner som nerveskader eller sirkulasjonstap. Det er spesielt viktig å utelukke skade på n. medianus, som kan påvirkes under reposisjon.

Standard røntgenbilder tas i front- og sideplan for å bekrefte luksasjonens posisjon og eventuelle tilleggsskader. Ved kompliserte dislokasjoner, kan det være nødvendig med CT for en mer detaljert vurdering av skaden.

Vurdering av mulige differensialdiagnoser som kan ha lignende symptomer, er viktig:

• Suprakondylær humerusfraktur
• Proksimal radialisfraktur
• Monteggia-frakturdislokasjon (radialis og ulna)
• Ligamentøse skader rundt albueleddet

Albueluksasjon klassifiseres enten basert på:

• Kronologi: Akutt, kronisk eller tilbakevendende
• Posisjon: Anterior, posterior, medial eller lateral (posterior er mest vanlig - 90% av tilfellene).

Behandling av albueluksasjon hos barn prioriterer rask reposisjon for å gjenopprette anatomisk korrekt posisjon av leddet. Dette kan vanligvis gjøres uten kirurgi, men kirurgisk behandling kan være nødvendig ved kompliserte tilfeller.

1. Konservativ behandling:
• Akutt reposisjon utføres vanligvis på akuttmottaket med sedasjon og smertelindring. Dette gjøres gjennom en langsom, kontrollert bevegelse (reduksjonsmanøver). Etter reposisjon immobiliseres albuen med en skinne eller gips i 1-3 uker.
• Varighet av immobilisering: Albuen holdes immobilisert i opptil tre uker, men lengre immobilisering kan føre til redusert bevegelighet og økt risiko for stivhet. Gipsimmobilisering av albuen i 7 dager hvis albuen er stabil, hvis instabil gips i 3 uker. Gradvis opptrening og øvelser for bevegelse kan påbegynnes etter immobiliseringsperioden, gjerne med hjelp av fysioterapi.
• Kontroller: Røntgenbilder tas jevnlig for å sikre at leddet forblir stabilt og at benstillingen er korrekt gjennom hele helingsprosessen.
2. Operativ behandling:
• Kirurgi kan være nødvendig ved kompliserte albueluksasjoner, spesielt dersom det er interponerte bløtdeler eller andre strukturer i leddet som forhindrer full reposisjon.
• Ved større skader på ligamentene eller hvis albuen er ustabil etter konservativ behandling, kan stabilisering med skruer eller plater være nødvendig.
• Etter operasjon immobiliseres albuen i en leddet ortose for å gi stabilitet samtidig som en viss bevegelsesfrihet tillates for å minimere risikoen for stivhet.

Postoperativ oppfølging og rehabilitering
Pasienter som har gjennomgått kirurgi for albueluksasjon kan ha behov for en langsiktig opptreningsplan. Fysioterapi er sentralt for å gjenopprette bevegelighet, styrke og propriosepsjon i albueleddet. Tidlig rehabilitering kan bidra til å redusere stivhet og fremme heling, men pasienter må gradvis øke belastningen på albuen. Vektbelastning og tilbake til sport etter 3 mnd.

Vanlige komplikasjoner etter albueluksasjon inkluderer:

• Begrenset ekstensjon: Mange opplever vansker med full ekstensjon av albuen etter heling.
• Nevrovaskulære skader: Risikoen for skade på blodårer og nerver, særlig n. medianus, kan forekomme, noe som kan føre til funksjonstap.
• Cubitus recurvatum: En tilstand der albuen bøyer seg bakover på grunn av skjelettforandringer.
• Radioulnar synostose: Unormal beindannelse mellom radius og ulna, som kan begrense rotasjon.
• Osteokondral skade og hypertrofisk ben: Langvarig instabilitet kan føre til bruskskader og økt risiko for artrose.

Prognosen er generelt god for barn med albueluksasjon, spesielt ved tidlig og riktig behandling. Enkelte pasienter kan oppleve redusert bevegelighet i albuen etter skaden, men dette kan ofte forbedres med fysioterapi. Ved ustabile luksasjoner eller tilleggsfrakturer kan risikoen for komplikasjoner være høyere, og prognosen vil da avhenge av skadens alvorlighetsgrad og behandlingsforløp.