Ikke aldersavhengige epilepsier

Man skiller mellom en medial (mesial) og en lateral form.

Medial temporallappsepilepsi

Medial temporallappsepilepsi forårsaket av hippocampussklerose er den vanligste formen for vanskelig kontrollerbar epilepsi hos voksne. Rundt 20 % av disse pasientene har hatt langvarige feberkramper som barn. Etter et fritt intervall på noen år, får pasientene tilbake anfall, nå uten feber, i sen barndom eller tidlige tenår. Anfallene starter gjerne med epigastrisk aura, ev. andre autonome symptomer, ev. angst eller deja vu-fornemmelse. Pasienten stopper så opp, blir fjern, får et tomt og stirrende blikk og etter hvert oro-alimentære automatismer i form av svelging, smatting eller leppefukting. Ev. forekommer andre former for automatismer, for eksempel plukking på tøyet e.l. Anfallene varer gjerne 1-2 minutter og etterfølges av forvirring og amnesi. Anfallene kan gå over i et tonisk-klonisk anfall.

EEG viser spikes over fremre eller midtre temporalregion, og MR viser atrofi og sklerose av hippocampus på den samme siden. Dette er selve prototypen på en kirurgisk tilgjengelig epilepsi12.

Fokal epileptiform aktivitet i EEG hos voksen pasient med temporallapsepilepsi

Lateral temporallappsepilepsi

Denne neokortikale formen for temporallappsepilepsi ligner den mediale i den kliniske utformingen, men som oftest er det mer fremtredende iktale hørselssymptomer12.

Dette er epilepsier der det ofte foreligger et morfologisk substrat for anfallene. Det kan for eksempel være svulster, dysplasier, skader eller vaskulære lesjoner i hjernen. Hos de yngste barna vil anfallsutformingen være påvirket av hjernens modningsgrad og vil derfor kunne arte seg noe annerledes enn hos voksne.

Epilepsiene subklassifiseres etter hvor substratet er lokalisert i hjernen.

Frontallappsepilepsi

Disse pasientene har enten en ukarakteristisk aura eller ingen aura i det hele tatt. Anfallenes ytringsform avhenger av hvor i frontallapper det epileptiske cellenettverket er lokalisert. Mange frontallapsanfall overgår raskt i et tonisk-klonisk anfall (GTK med fokal start). Såkalte hypermotoranfall kommer som oftest fra søvn, de er kortvarige (sjelden over 1 minutt), kommer ofte i klaser og arter seg ved vokale (snøfting, grynting, skrik) og motoriske (syklende, sparkende eller veivende bevegelser) automatismer12.

Parietallappsepilepsi

Anfallene ved denne epilepsiformen ytrer seg ofte ved somatosensoriske symptomer som for eksempel følefortyrrelser eller smerte, eller et forvrengt bilde av kroppsdeler (for eksempel en følelse av en lang arm, en tykk tunge eller lignende)12.

Oksipitallappsepilepsi

Disse pasientene har anfall med forskjellige former for synsforstyrrelser – fra enkle lysglimt til livaktige synsillusjoner eller –hallusinasjoner12.