Postspinal hodepine

Kvinnen bør initialt vurderes av obstetriker og anestesilege i fellesskap. Hun skal følges med daglige vurderinger inntil hodepinen er borte.

Hvis spørsmål om postspinal hodepine skal anestesilege kontaktes innen 24 timer.

• Dagtid koordinator K3K: tlf. 69842
• Vakttid, primærvakt anestesi, PVA: tlf. 98180

Typisk er hodepine med nakkestivhet og/ eller hørselssymptomer, kan være stillingsavhengig. Oppstår ila. 5 første dagene etter durapunksjon pga. lekkasje av cerebrospinalvæske. CSF lekkasje bidrar til drag på intrakranielle strukturer og det sammen med intrakraniell hypotensjon kan derfor bidra til hodepine, typisk i oppreist posisjon. Vanligvis spontan regress ila. 14 dager.

Differensialdiagnoser må ekskluderes, eks. preeklampsi, vaskulær årsak, infeksjon ol. Hvis sterk mistanke om postspinal hodepine er ikke ytterligere bildediagnostikk nødvendig, men hvis endret karakter, nytilkomne nevrologiske symptomer eller atypisk hodepine og/ eller påvirket bevissthetsnivå, bør radiologisk utredning vurderes.

Det er mangel på god evidens for effektiv konservativ og farmakologisk behandling av postspinal hodepine.

Konservativ behandling:

• Sengeleie: forbigående symptomlindring. Langvarig sengeleie frarådes pga. økt tromboembolisk risiko.
• Væskebehandling: overordnet mål er å opprettholde normal hydrering, kun intravenøs væske hvis risiko for dehydrering.

Farmakologisk behandling:

• Paracetamol, NSAIDs: bør tilbys, men ofte begrenset effekt.
• Opioider: Kan tilbys hvis utilstrekkelig effekt av paracetamol og NSAIDs, men anbefales ikke bruk > 72 timer.
• Koffein: gir cerebral vasokonstriksjon og øker CSF produksjon. Begrenset evidens; behandling bør ikke overstige 24 timer pga. kun påvist korttidseffekt og høy dose gir økt risiko for bivirkninger.
  • Oral administrasjon, maks 300 mg inntil x3 per 24 timer.
  • Hvis ammende mødre, premature barn eller lav fødselsvekt bør dose vurderes redusert til maksimum 200 mg per 24 timer.

Invasiv behandling:

• Sphenopalatin ganglion blokkade: Blokkerer parasympatisk signal og reduserer cerebral vasodilatasjon. Utilstrekkelig evidens, men kan forsøkes.
  • Kvinnen ligger flatt med nakken godt ekstendert og nesen pekende opp mot tak.
  • Lang q- tips dyppes i Xylokain 20 mg/ml og føres bakover langs midtre concha til bakre vegg av nasopharynx.
  • La den stå i 10 min før den tas ut.

• Epidural blodlapp:
  • Indikasjon:
    • Ineffektiv konservativ tilnærming og hvis kvinnen opplever utfordringer med daglig liv og omsorg for barnet bør blodlapp vurderes.
      • Komplett symptomlindring kan sees hos opp til 1/3 av de med postspinal hodepine etter durapunksjon med EDA nål, mens partiell symptomlindring ofte sees i 50- 80% av tilfellene, dvs. at ny blodlapp kan være nødvendig.
      • Optimalt tidspunkt er omdiskutert. Blodlapp bør legges innenfor 48 timer etter erkjent durapunksjon.
      • Hvis 2 mislykkede forsøk på epidural blodlapp; stopp, diskuter- utelukk differensialdiagnoser.
  • Gjennomføring:
    • Kvinnen meldes ut på operasjonsprogrammet som vanlig, PVA orienteres per telefon.
    • Prosedyre gjennomføres helst på operasjonsstue med hjelp fra anestesisykepleier, men evt. manglende stuekapasitet skal ikke forsinke behandling.
      • Standard monitorering inkludert PVK.
      • Steril prosedyre som ved EDA innleggelse, samme nivå eller et nivå lavere enn tidligere EDA.
      • Anestesisykepleier assisterer med steril innleggelse av 18 G PVK el. større: aspireres 15- 20 ml blod som gis operatør.
      • Anestesilege injiserer 15- 20 ml blod via epiduralnål
      • Overvåkes 30 min etter gjennomført prosedyre.
  •  Komplikasjoner:
    • Repetert durapunksjon
    • Ryggsmerter: 50% av tilfellene, økende andel etter 24 timer. Kan vare i flere dager, men vanligvis gradvis bedring.
    • Nevrologiske komplikasjoner som arachnoiditt, spinalt hematom.