Urinlekkasje i barseltid

Sist oppdatert: 30.10.2024
Utgiver: Norsk gynekologisk forening
Versjon: 1.2
Forfattere: Birgitte Sanda, Sissel Oversand, Cecilie Øvland Gravdahl, Trine Lill Nyfløt, Thorbjørn Brook Steen, Gro Cecilie Havnen, Lisbeth Vesterhus
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Generelt 

Her omtales urinlekkasje hos kvinner opp til 1 år etter barnefødsel og er ment som et supplement til kapitlet om urinlekkasje i veileder for gynekologi Urininkontinens (Veileder gynekologi (NGF)).

Anbefalinger 

  • Det anbefales bruk av miksjonsliste og bleieveietest for kartlegging av problemet (II).
  • Det anbefales bekkenbunnstrening under og etter svangerskapet for å forebygge/behandle urininkontinens (II).
  • Det anbefales å unngå kirurgisk behandling av urininkontinens i barseltid pga. spontan remisjon hos omkring halvparten av kvinnene(II).

Definisjon 

  • Stress urininkontinens (vanligst i barseltid): Ufrivillig urinlekkasje ved anstrengelse eller fysisk aktivitet (som trening, sport) eller ved nys eller hoste.
  • Urgency: Hurtig innsettende uimotståelig trang til å late vannet.
  • Urgency urininkontinens: Ufrivillig urinlekkasje assosiert med urgency.
  • Blandings urininkontinens: Ufrivillig urinlekkasje assosiert med urgency, men også ved anstrengelse eller fysisk aktivitet (som trening, sport) eller ved nys eller hoste.
  • Nocturi: Enhver oppvåkning på natten som skyldes vannlatingstrang.
  • Overaktiv blære syndrom (OAB): Symptomkompleks bestående av urgency, vanligvis ledsaget av frequency og nocturi med eller uten urgency urininkontinens i fravær av urinveisinfeksjon eller annen åpenbar patologi.
  • Ekstrauretral inkontinens: Urinlekkasje fra fistler, oppstår svært sjelden etter barnefødsler i vår del av verden.

 

Se ref. nr.1.

Epidemiologi 

  • I graviditeten skyldes urinlekkasje trykk fra forstørret uterus, fluktuerende hormonnivåer, økt glomerulær filtrasjon, endret uretrovesikal vinkel.
  • Postpartum assosieres urinlekkasje til forløsningsrelaterte faktorer som trauma mot blære, nerve eller muskelskade eller skade av uretra eller støttevevet rundt urethra2.
  • Prevalens av urinlekkasje er høyest i tredje trimester (nesten 2 av 3 kvinner), reduseres til ca. 50 % de første 12 månedene postpartum, og ca 30 % etter 4 år3.
  • Stressinkontinens er 7 ganger vanligere enn urgencyinkontinens i svangerskap og postpartum4.

Diagnostikk 

  • God anamnese- bruk gjerne validerte spørreskjema som NKIR-spørreskjema5, Sandvik´s Severity Index6eller ICIQ-Urinary Incontinence Short Form (ICIQ-UI-SF)7

 

24-timers bleieveietest8

  • Gynekologisk undersøkelse med vaginal UL for å utelukke annen patologi i bekkenet
  • Urinstix

Utredning 

Urodynamisk utredning avventes vanligvis til etter barseltid.

Risikofaktorer for vedvarende urininkontinens etter barseltid 

  • Urininkontinens i svangerskap2
  • Vaginal fødsel9
  • Høy BMI i siste trimester10
  • Paritet11

Behandling 

  • Berolige kvinnen. Mange blir bedre og halvparten blir helt bra etter barseltid12
  • Bekkenbunnstrening13
  • Lokale østrogener kan forsøkes ved atrofiske slimhinner pga. amming
  • Ved stressinkontinens14: Inkontinenspessar (ringpessar med kule) evt. kun inkontinensbue til bruk under trening
  • Ved urgency/overaktiv blæresymptomer15:
    • Blæretrening.
    • Reduksjon av væskeinntak (OBS: forsiktighet hos ammende kvinner)/endring av drikkemønster.
    • Unngå irritanter som kaffe, te etc.
    • Verken antimuskarine medikamenter eller mirabegron har vist å påvirke barnet under svangerskap eller amming, men ikke nok data for å kunne si at det er helt trygt å bruke.

Profylakse 

Bekkenbunnstrening før, under og etter svangerskapet13.

Endringslogg 

Kapittelet ble sist oppdatert ifm full revisjon av Veileder i fødselshjelp 2020. Det er planlagt gjennomgang på Obstetrisk guidelinemøte 2025.

Tidligere utgaver av kapitlene finnes her: https://www.legeforeningen.no/foreningsledd/fagmed/norsk-gynekologisk-forening/veiledere/arkiv-utgatte-veiledere/

Endringer etter sept -24 finnes i metodebok, se øverst i kapittelet.

Referanser 

1. Haylen BT, de Ridder D, Freeman RM, Swift SE, Berghmans B, Lee J, et al. An International Urogynecological Association (IUGA)/International Continence Society (ICS) joint report on the terminology for female pelvic floor dysfunction. Int Urogynecol J. 2010;21(1):5-26.
2. Burgio KL, Zyczynski H, Locher JL, Richter HE, Redden DT, Wright KC. Urinary incontinence in the 12-month postpartum period. Obstet Gynecol. 2003;102(6):1291-8.
3. Gartland D, MacArthur C, Woolhouse H, McDonald E, Brown SJ. Frequency, severity and risk factors for urinary and faecal incontinence at 4 years postpartum: a prospective cohort. BJOG. 2016;123(7):1203-11.
4. Brown SJ, Donath S, MacArthur C, McDonald EA, Krastev AH. Urinary incontinence in nulliparous women before and during pregnancy: prevalence, incidence, and associated risk factors. Int Urogynecol J. 2010;21(2):193-202.
5. Kulseng-Hanssen S, Borstad E. The development of a questionnaire to measure the severity of symptoms and the quality of life before and after surgery for stress incontinence. BJOG. 2003;110(11):983-8.
6. Sandvik H, Hunskaar S, Seim A, Hermstad R, Vanvik A, Bratt H. Validation of a severity index in female urinary incontinence and its implementation in an epidemiological survey. J Epidemiol Community Health. 1993;47(6):497-9.
7. ICIQ.
8. Rasmussen A, Mouritsen L, Dalgaard A, Frimodt-Moller C. Twenty-four hour pad weighing test: reproducibility and dependency of activity level and fluid intake. Neurourol Urodyn. 1994;13(3):261-5.
9. Wesnes SL, Hunskaar S, Bo K, Rortveit G. The effect of urinary incontinence status during pregnancy and delivery mode on incontinence postpartum. A cohort study. BJOG. 2009;116(5):700-7.
10. Arrue M, Diez-Itza I, Ibanez L, Paredes J, Murgiondo A, Sarasqueta C. Factors involved in the persistence of stress urinary incontinence from pregnancy to 2 years post partum. Int J Gynaecol Obstet. 2011;115(3):256-9.
11. Rortveit G, Hannestad YS, Daltveit AK, Hunskaar S. Age- and type-dependent effects of parity on urinary incontinence: the Norwegian EPINCONT study. Obstet Gynecol. 2001;98(6):1004-10.
12. Quiboeuf E, Saurel-Cubizolles MJ, Fritel X, Group EM-CCS. Trends in urinary incontinence in women between 4 and 24 months postpartum in the EDEN cohort. BJOG. 2016;123(7):1222-8.
13. Morkved S, Bo K. Effect of pelvic floor muscle training during pregnancy and after childbirth on prevention and treatment of urinary incontinence: a systematic review. Br J Sports Med. 2014;48(4):299-310.
14. Richter HE, Burgio KL, Brubaker L, Nygaard IE, Ye W, Weidner A, et al. Continence pessary compared with behavioral therapy or combined therapy for stress incontinence: a randomized controlled trial. Obstet Gynecol. 2010;115(3):609-17.
15. Asali F. The management of urogynaecological problems in pregnancy and the early postpartum period. The Obstetrician & Gynaecologist [Internet]. 2012; 14:[153-8 pp.].