Apendicitt er vanligste ikke-obstetriske årsak til akutt abdomen blant gravide.

Gjennom hele svangerskapet er det lavere insidens enn hos ikke-gravide med høyest risiko i 2. trimester og lavest i 3. trimester. (1,2)

Klassisk klinikk er det vanligste, men atypisk klinikk forekommer oftere enn hos ikke gravide. (3) Leukocytose kan forekomme naturlig i 2. og 3. trimester. (4)

Utredning med UL (5). Hvis negativ/inkonklusiv kan det etter samråd med røntgenlege suppleres med CT (doseredusert protokoll) eller MR (6) som begge har meget høy sensitivitet/spesifisitet.

Gynekologisk/obstetrisk tilsyn for å utelukke differensial diagnoser (ektopisk svangerskap, svangerskaps relatert kvalme/oppkast, pre-eklampsi/HELLP, abruptio placenta, uterine ruptur).

Laparoskopisk appendektomi med portplassering justert etter fundushøyde og åpen teknikk ved etablering av pneumoperitoneum. Høyre side opp (med skrå pute) etter 2. trimester for å unngå aortocaval kompresjon. Laparoskopi i svangerskapet er sannsynligvis trygt, men det anbefales buktrykk på 12 mmHg (10-15mmHg) og erfaren operatør for rask kirurgi.

Antibiotikaprofylakse

Cefuroksim 1,5 g og klindamycin 600 mg iv. (9)

Rask utredning og kirurgi er ytterst viktig da føtal dødelighet er avhengig av perforasjonsraten(opp mot 36 % ved perforasjon! vs. 1,5 % ikke perforert (8). Symptomer utover 24 timer gir perforasjons risiko på 14-43 %.

Obstetrisk kontroll

Gynekolog bør konfereres før og etter operasjon. Det anbefales minimum kontroll Doppler for kontroll av fosterets hjerterytme og tilsyn ved behov.

Normal appendix fjernes ikke, men man skal ha lav terskel for fjerning av appendix ved usikkerhet. Eksplorasjon av buk ved normal appendicitt skal også gjøres hos gravide, men med forsiktighet så langt forholdene tillater.

I møtet skal følgende klargjøre

• Operasjonsindikasjon
• Type operasjon
• Risikobedømming mor/barn
• Optimalisering av operasjonstidspunktet
• Anestesimetode
• Behov for obstetriker tilstede under operasjonen
• Planlegge det postoperative forløpet – ansvarsfordeling
• Avklare hvor pasienten skal ligge
• Skal skrives notat i DIPS

Operatør skal være klar på operasjonsstuen før narkosen innledes.

Sikre muligheten for akutt sectio:

• Vaske hele abdomen til symfysen
• Ha aktuelt operasjonsutstyr på stuen.
• Obstetriker skal være lett tilgjengelig

• Peroperativ monitorering av føtal hjertefrekvens
• Minimere manipuleringen av uterus
• Ved kirurgi i andre halvdel av svangerskapet bør pasienten, om mulig, ligge i venstre sideleie for å redusere risikoen for hypotensjon.

I utgangspunktet skal den gravide være inneliggende i den aktuelle

kirurgiske avdelingen under hele oppholdet, men det kan være forhold som

tilsier at hun bør overflyttes obstetrisk avdeling. Dette avgjøres i det enkelte

tilfellet.

Det anbefales at postoperativ observasjon de første 12 timene gjøres

på postoperativ avdeling, for å sikre nærhet til operasjonsavdelingen ved

behov for hastesectio.

Tromboseprofylakse

• Det anbefales standard postoperativ profylakse med lavmolekylært heparin, alternativt kompresjonsstrømper.

Føtal homeostase

• Unngå forstyrrelser av føtal homeostase ved å unngå hypotensjon,
• Unngå hypoksemi, hyper- hypokarbia.
• HB kontroll
• Generell maternell vital status

Fosteret

• Observere fosterbevegelser og postoperativ riaktivitet.
• Snarlig obstetrisk vurdering ved mindre eller manglende fosterbevegelser, kynner og riaktivitet

• Postoperativ FHR[1] dokumentasjon
• Postoperativ CTG[2]

Smertelindring under graviditet

• Ikke NSAID
• Ellers som hos ikke-gravide – inkludert morfinpreparater

Viktige telefoner - callinger