Non-ketotisk hyperglykemisk hyperosmolært syndrom

Symptomer er: tørste, hyppig vannlating, dehydrering, magesmerter og ofte oppkast, uttalt dehydrering, hypotensjon og nedsatt bevissthet. Husk glidende overgang mellom non-ketotisk og ketotisk hyperglykemi. Non-ketotisk hyperglykemi kan ha lett positiv (+) ketostiks i urin pga. faste og ofte økt laktatnivå. Typisk for denne tilstanden er uttalt dehydrering og at den sirkulerende insulinkonsentrasjonen ikke er høy nok til å omsette glukose over cellemembraner. Samtidig er den høy nok til å hindre lipolyse og dermed hindre uttalt ketogenese og dermed ketoacidose.

Dette er en sjelden tilstand som sees særlig hos eldre. Mortaliteten er høy (5-20 %). Relativ insulinmangel, infeksjon, akutt koronart syndrom, pankreatitt, cerebrovaskulær sykdom, tromboemboli, steroidbehandling, debut type 2-diabetes. Utvikling ses over dager/uker.

Blodglukose, syre/base, Na, K, Cl, kvite, CRP, Urea, GFR, infarktstatus, s-osmolalitet, u- eller s-ketoner. Ta blodkultur, urin bakt. til dyrkning, rtg thorax, EKG.

1 Væske

Individualiser. Væskedeficit oftest 5–15 liter. Forsiktig rehydrering på grunn av faren for hjertesvikt. Initialt: NaCl 9 mg/ml 1-1,5 l første time hvis ikke kjent hjertesvikt. Vurder å erstatte hver 2. liter NaCl 9 mg/ml med NaCl 4,5 mg/ml, 1–2 liter (eller 4-14 ml/kg/time).

2 Kalium

Ved initial hypokalemi; gi veske/kaliumsubstitusjon og ikke start insulininfusjon før K > 3,3 mmol/l. (Obs. falskt høyt S-Kalium pga. venestase). KCl tilsettes rehydreringsvæsken; til å begynne med 20 mmol/l NaCl. Ved kalium < 3,5 mmol/l gi KCL 40 mmol/liter NaCl.

Ved hyperkalemi gis ikke kaliumtilskudd. Kaliumtilskudd forutsetter god timediurese.

3 Insulin

Mindre insulinbehov enn ved ketoacidose. Det henges opp NaCl 9 mg/ml 500 ml med 50 E hurtigvirkende insulin 0,1 E/ml (NovoRapid, Humalog, Actrapid). Hurtigvirkende insulin 1–2 E/time. Mål blodglukose initialt hver time. Ved raskt fall ( > 6 mmol/time): Reduser dosen! Viktig at fallet i blodglukose ikke blir for raskt. Ved utilfredsstillende fall (< 2 mmol/time) overvei å øke insulindosen.

Kateterisering; måle timediurese (obs nyresvikt). Ventrikkelsonde ved kvalme/brekninger.

Sentralt venetrykk ved risiko for overvæsking (hjerteinfarkt, hjertesvikt). Heparinprofylakse (f.eks. Fragmin 5000 IE x 1 s.c.) pga. tromboembolifare bør gis hvis ikke kontraindisert.

Pasienten bør ligge på overvåkningspost. Gjenta glukose, Na, K, Cl etter en time.

Hvis tilfredsstillende effekt: Mål glukose, Na, K, Cl etter 3 timer og deretter ved behov. Tidligere målinger hvis blodglukose er falt til under 15 mmol/l.

Når blodglukose kommer ned mot 14 mmol/l; skift insulin-infusjonen til Glukose 50 mg/ml 1000 ml med 16–20 E hurtigvirkende insulin som gis over 4–12 timer, evt. glukose og insulin i separate infusjoner. Når pasienten kan spise og drikke (tar ofte flere døgn) gi subkutant insulin, oftest både hurtigvirkende og langsomtvirkende insulin. Begynn subkutan insulinbehandling med hurtigvirkende insulin en time før insulin-infusjonen stanses, middels langsomtvirkende insulin fire timer før.

Ved langvarig bevisstløshet – overvei utredning og behandling av hjerneødem.