Akutt bakteriell artritt

Voksne pasienter med sterk mistanke om bakteriell artritt skal i hovedsak innlegges ortopedisk infeksjonspost. Ved septisk artritt distalt for albue innlegges pasienten ved Plastikkirurgisk avdeling. Ved sepsis/behov for overvåkning innlegges pas. først i Infeksjonsseksjonen ved Medisinsk avdeling.

Raskt innsettende og adekvat behandling er nødvendig for å hindre senskader og kronisitet.

Staphylococcus aureus dominerer. Beta-hemolytiske streptokokker og gramnegative stavbakterier forekommer. Ved fremmedlegemer ofte koagulase-negative stafylokokker (KNS). Hematogen spredning vanligst, evt. direkte fra nærliggende sår eller infeksjonsfokus, penetrerende traume, etter terapeutisk instillasjon av steroider eller i forbindelse med fremmedlegemer. Kronisk polyartritt disponerer for bakteriell artritt

Monoartikulær i ca. 80 % av tilfellene. Hyppigst i store ledd: Kne > Hofte > Skulder = håndledd = ankel. Akutt til subakutt forløp. Ved implantatassosiert artritt kan det være mer langsom utvikling. Ofte feber, ev. frostanfall og allmennsymptomer, men ikke obligat.

Differensialdiagnoser (kun ca. 10% av akutte artritter er bakterielle)

• krystallartritt (artritis urica og pyrofosfatartritt) er betydelig mer vanlig, men kan klinisk være umulig å skille fra bakteriell artritt.
• reaktive og immunologiske artritter
• bursitt/cellulitt/nekrotiserende fasciitt
• hemartros, traumatiske skader

Undersøkelse: Leddpalpasjon; let etter intraartikulær/periartikulær hevelse, fluktuasjon, rubor, varme, bevegelsesinnskrenkning, sår eller andre utgangspunkt for infeksjon.

Blodprøver: Blodkulturer 2 sett. LPK med diff.telling, CRP, SR, urat (kan være normalved akutt artritis urica). Ved sepsis: sepsis-pakke.

Leddpunksjon

• utføres før oppstart med antibiotika
• ved ekstraartikulært infeksjonsfokus absolutt kontraindisert å stikke gjennom infisert vev
• og inn i leddet
• hevelse/fluktuasjon punkteres av primærvakt, evt. i samråd med vakthavende ortoped
• steril oppdekning er unødvendig, innstikksted vaskes med Klorhexidinsprit
• punksjon utføres sterilt med 50 ml sprøyte og knepunksjonskanyle. Leddet tappes tomt hvis mulig, to sprøyter letter prosedyren
• UL-veiledet punksjon av vanskelig tilgjengelige ledd. Kontakt revmatolog (dagtid) eller radiolog.
• UL vil også kunne skille intraartikulær hevelse fra bursitt/cellulitt

Leddvæskeundersøkelser

• det er laget egen bakke som ligger i akuttmottak (rom 12) med instruksjoner om hvor og hva som skal sendes.
• Sterilt glass til dyrkning og mikroskopi ved Mikrobiologisk avdeling. Evt. 16S rDNA-PCR ved negativ dyrkning. ØH-mikroskopi av Gram-preparat gjøres ved sterk mistanke (primærvakt/infeksjonsvakt (mikrobiolog på dagtid)).
• EDTA-glass til celletelling ved MBF (ved bakteriell artritt typisk >50 x 10⁹/L)
• EDTA-glass til mikroskopi med polarisert lys ved revmatolog. Oppbevares romtemperert, sendes revma. pol neste morgen, sammen med tilsynsforespørsel.

Andre bakteriologiske prøver

Fra evt. sår. I tillegg fra hals, evt. også urin, uretra, cervix og rektum ved mistanke om gonokokkartritt eller reaktiv artritt.

Antibiotika, se Nasjonal faglig retningslinje for antibiotika i sykehus (septisk artritt), HDIR.

Ved mistenkt eller påvist bakteriell artritt startes antibiotikabehandling raskt, da irreversible forandringer kan oppstå i leddet etter få dager. Ved ukjent etiologi gis empirisk behandling. Ved mistenkt eller påvist bakteriell artritt i kne, hofte, ankel, skulder eller albue skal ortopedisk kirurg straks tilkalles for å vurdere artroskopisk skylling av leddet. Ved håndleddsartritt skal plastikkirurg kontaktes.