0-10 mSv
Stråledoser i dette området er vanligvis uten betydning. Den totale gjennomsnittlige stråledosen fra ioniserende stråling til befolkningen i Norge er beregnet til 5,2 mSv/år (naturlig bakgrunnsstråling + andre strålekilder)1. Anbefalt «alarmgrense 2» for innsatspersonell er effektiv dose 10 mSv, dette tilsvarer omtrent det samme som en pasient mottar under en vanlig CT-undersøkelse i sykehus.
10-100 mSv
Det er ikke med sikkerhet påvist helseskader ved stråledoser < 100 mSv. Ved spesielle røntgenundersøkelser (gjennomlysningsprosedyrer) kan en pasient motta stråledoser på 20 - 50 mSv i sykehus.
> 100 mSv
Ved økende doser > 100 mSv vil sannsynligheten for å utvikle sykdom senere i livet øke, men den er fortsatt svært liten (stokastisk stråleskade). Dette gjelder først og fremst kreftsykdom og hjerte/lungesykdom234[1C].
Fosterskade kan opptre ved stråledoser til foster > 100mSv. Bestrålingen i de første ukene i svangerskapet kan medføre manglende implantasjon av et befruktet egg, ev. tidlig abort. Stråledoser til foster > 100 mSv i løpet av de første to månedene av svangerskapet kan føre til fostermisdannelser 56 [1C]. Det anbefales at gravide kvinner ikke deltar i redningsarbeid dersom man mistenker en RN-hendelse. (jfr. 2.5.2).
> 500-1000 mSv
Mottatt stråledose > 500 – 1000 mSv vil kunne gi symptomer på akutt strålesyndrom (deterministiske stråleskader), se eget kapittel om Akuttbehandling og oppfølging etter radioaktiv bestråling7 [1C].
Retningslinjer for innsatspersonell