Strømskader

Strømskader deles oftest inn i høyspenningskader (>1000 V) og lavspenningsskader (<1000 V). Høyspenning respekterer ikke kroppens isoleringsevne og kan føre til svært alvorlige utfall som akutt respirasjons- og hjertestans, hjerteinfarkt og hjertesvikt. Hud, nerver og muskulatur kan også bli alvorlig skadet. Muskelskader kan gi kompartmentsyndrom og rabdomyolyse som igjen kan medføre akutt nyresvikt. Det kan oppstå alvorlige indre termiske skader til tross for intakt hud. 

Ved lavspenning (som er hyppigere i seg selv og oftere overleves) vil kroppens motstand ha betydning, noe som resulterer i at det kan oppstå lokale skader langs strømveien. I noen yrker kan lokale skader føre til betydelig invaliditet. Derfor er det viktig å avklare kontaktpunkter mellom kroppen og strømleder, strømmens vei gjennom kroppen, varigheten av kontakt, bruk av verneutstyr, faktisk spenning, og hvorvidt huden er tørr eller våt.

Det finnes fire veletablerte risikofaktorer for utviklingen av alvorlige kardiale komplikasjoner (ventrikkelflimmer, ventrikkeltakykardi, hjerteinfarkt og hjertestans) som følge av strømskader. Dersom pasienten oppfyller én eller flere av disse, defineres pasienten som en høyrisikopasient:
1. Kjent hjertesykdom
2. Strømskader med >1000 V (høyspenning)
3. Bevissthetstap
4. Unormalt EKG

Først: Prøv å avklare om skaden skyldes høy eller lav spenning (etter arbeidsulykke vil elektriker måle den faktiske spenningen):

Lavspenning: Prøv å avklare hvilken vei strømmen tok gjennom kroppen (pasienten vil ofte kjenne dette selv) og deretter undersøk strukturer langs den antatte veien (nervedysfunksjon, muskelruptur, brannsår, trombose, aneurisme). Strømvei fra arm til arm eller arm til fot er farligere enn f.eks. inn i én finger og ut i nabofingeren.

EKG: Bør tas av alle pasienter med strømskader.

Troponiner: En prediktiv markør med høy spesifisitet og høy negativ prediktiv verdi for alvorlige kardiale hendelser som bør måles hos høyrisikopasienter. Høyrisikopasienter med forhøyede troponiner bør overvåkes nøye (skop/telemetri).

CK: Viser grad av muskelskade/rabdomyolyse – ved høye verdier (>5000 U/L) måles også myoglobin. Nivået stiger etter 2-12 timer og når maksimalt nivå etter ca. 24 timer.

Høyrisikopasienter:

• Observer initialt i 6 timer og mål troponiner og ev. CK.
• Ved signifikant troponinstigning eller unormalt EKG bør pasienten flyttes til et høyere overvåkningsnivå.
• Ved normalt EKG og normale troponiner kan pasienten reise hjem etter observasjonstiden på 6 timer (med mindre det foreligger andre grunner til innleggelse).

Lavrisikopasienter:

• Pasienten kan reise hjem uten observasjon (med mindre det foreligger andre grunner til innleggelse).