Luftveisobstruksjon

Akutt og potensielt livstruende tilstand som kan oppstå under innledning, vedlikehold og avslutning av narkose. 

Forekomst

Hyppigst hos barn, ved ”lett” pasient (særlig ved flytting og kirurgiske stimuli), ved gassinnledning, ved vanskelig intubasjon,  samt aspirasjon og anafylaksi. 

Risikofaktorer

Trange luftveier (stor tunge, tonsillehypertrofi, tumores), nylig gjennomgått/pågående luftveisinfeksjon, lungesykdom, søvnapnoe og adipositas.  Økt risiko ved inngrep i svelg/ øvre luftveier, tann-/kjevekirurgi, øsofagoskopi,hematom på hals samt anal-/genitalkirurgi. 

1. Stridor, inndragninger og paradoks respirasjon hos spontant pustende pasient.

2. Sterk økning i inspiratorisk trykk med fallende tidal-/minuttvolum ved over-trykksventilasjon/intubert pasient.

3. Fallende ETCO₂ og ev. SaO₂ – med og uten bradykardi.

4. Nedsatt respirasjonslyd/obstruksjonsfysikalia ved auskultasjon.

1. Ufri luftvei (dårlig teknikk, vanskelig å holde kjevetak, vanskelig luftvei).

2. Mekaniske hindringer/apparatfeil (tett tube, knekk på tube/slange, tett filter).

3. Fremmedlegeme (tampong, tenner, matrester, koagler).

4. Larynxspasme (”lett” pasient, aspirat, sekreter).

5. Larynxødem (intubasjonsproblemer, hereditært angioødem).

6. Bronkospasme (”lett” pasient, anafylaksi).

Se også oversikt nedenunder.

se figur

1. Lungeødem.
2. Pneumothorax.