Tidlig hjemreise etter fødsel

17.07.2024Versjon 1.1Forfatter: Birgitte Sanda, Sissel Oversand, Cecilie Øvland Gravdahl, Trine Lill Nyfløt, Thorbjørn Brook Steen, Gro Cecilie Havnen, Lisbeth Vesterhus

Generelt 

Her omtales tidlig hjemreise for en selektert gruppe: vaginal fødsel hos en frisk kvinne og tilsynelatende friskt barn til termin, med fødselsvekt ≥ 2500 g.

Anbefalinger 

Det er viktig å sikre gode rutiner rundt tidlig hjemreise, med god og klar plan for oppfølgning etter utreise fra sykehuset.

 

  • Vi foreslår bruk av sjekklister(III)
  • Vi foreslår at mor/paret har medbestemmelse(III)

 

Det er få randomiserte og kohort studier, hvor flere er av lav kvalitet.

 

”Tidlig hjemreise” (≤ 48 timer) har vært konvensjonell praksis i mange land i lengre tid, og sannsynlig mer drevet av de økonomiske aspektene enn pasientsikkerheten rundt det.

 

Dermed er det vanskelig å trekke kliniske beslutninger og fremheve beste kliniske praksis.

Definisjon 

Ikke definert i Norge. Helsedirektoratet omtaler ”ambulant fødsel”, og viser til hjemreise 4-24 timer etter fødsel1. USA definerer tidlig hjemreise som ≤ 48 timer etter vaginal fødsel2, mens WHO definerer det til ≤ 24 timer3.

Epidemiologi 

  • Gjennomsnittlig liggetid i Norge etter fødsel i 2017 var 2,8 (SD 1,6) døgn.
  • Førstegangsfødende har gjennomsnittlig 3,2 liggedøgn etter fødsel, mens flergangsfødende har 2,4.
  • Tidlig hjemreise ≤ 24 timer fordoblet seg i Norge (1,4 % - 2,8 %) i perioden 2007 til 2016, med stor variasjon mellom fødeinstitusjonene45.

Risikofaktorer 

Det er viktig å selektere de riktige kvinnene og barna.

Komplikasjoner 

De mest fryktede komplikasjonene som konsekvens av tidlig hjemreise etter fødsel er ubehandlet alvorlig gulsot og videre utvikling kjerneicterus, uoppdaget alvorlig hjertefeil hos barnet og ubehandlet alvorlig infeksjon.

 

Kritisk medfødt hjertefeil

  • Insidens 2/1000, de fleste (50 % - 73 %) oppdages ved antenatal ultralyd.
  • Diagnose er essensielt for overlevelse.
  • Koarktasjon av aorta er vanskeligst å oppdage.

 

En Cochrane oversiktsartikkel viser at pulsoximetri har en spesifisitet (true negative) opp mot 99,9 % og sensitivitet 76,3 % (true positive).

Blant 6 syke av 10 000 barn ville 5 blitt oppdaget ved pulsoximetri screening6.

Gulsot 

Tidlig termin barn (uke 37 -38) har større risiko for reinnleggelse grunnet gulsot enn de født etter uke 38. Norge har klare nasjonale retningslinjer for behandling og oppfølgning av gulsot.

 

Det er viktig at foreldrene er informert om utviklingen av gulsot ved tidlig hjemreise da det normalt er en fysiologisk prosess som gradvis utvikler seg over de første 3-4 dagene før det klinger av78.

Evidensgrunnlag 

Studiene er få, men man har ikke sett at tidlig hjemreise ≤ 48 timer etter vaginal fødsel for en selektert frisk gruppe har noen negative forskjeller sammenlignet med sen hjemreise ( > 48 timer) på maternell morbiditet910, neonatal morbiditet1011, reinnleggelser9101213, postpartum depresjon91012 eller amming9101114.

 

Foreslåtte forutsetninger for trygg hjemreise

  • Antenatal forberedelser1516.
  • Ukompliserte svangerskap og fødsler til termin, friske kvinner og barn171819.
  • Følge standard prosedyre før utskrivelse1518.
    • Undersøkelse av barnelege, temperatur, puls-oximetri, bilirubin nivå.
  • Strukturert og tilstrekkelig oppfølgning151618, individualisert tilpasset16. Screening for metabolske sykdommer, kontroll bilirubin nivå og SpO2 (pulsoximetri), hørselstest og vektkontroll kan alle gjennomføres på hjemmebesøk.
  • Tilgjengelig faglig kompetanse14151618.

Pasientinformasjon 

Referanser 

2. Newborns' and Mothers' Health Protection Act of 1996.
5. FHI.
6. Plana et al. 2018: Pulse oximetry screening for critical congenital heart defects. Cochrane Database Syst Rev. 2018 Mar 1;3CD011912.
7. Lain et al. 2015: Early discharge of infants and risk of readmission for jaundice. Pediatrics 2015;135(2):314-321.
8. Bratlid et al. 2011: National guidelines fir treatment of jaundice in the newborn. Acta Pædiatrica ISSN 0803-5253.
9. Sainz-Bueno et al. 2005: Early discharge from obstetrics-pediatrics at the hospital de Valme, with domiciliary follow-up. Am J Obstet Gynecol. 2005;193(3 Pt1):714-26.
10. Carty et al. 1990: A randomized, controlled evaluation of early postpartum hospital discharge. Birth. 1990;17(4)199-204.
11. Gagnon et al. 1997: A randomized trial of a program of early postpartum discharge with nurse visitation. Am J Obstet Gynecol. 1997;176(1):205-11.
12. Waldenström et al. 1987.
13. Allen and Fan 2018: Risk of readmission related to early postnatal hospital discharge of healthy term and late preterm neonates at the Northern hospital. Journal of Paediatrics and Child Health; 2018 S1; v.54, 56-56.
14. James et al. 2016: Breastfeeding initiation and support: A literature review of what women value and the impact of early discharge. Women and Birth 30 (2017) 87-99.
15. Darj et al. 2000: Very early discharge from Hospital after Normal Deliveries. Upsala Journal of Medical Sciences, 105:1,57-66.
16. Nilsson et al. 2015: Parental experiences of early postnatal discharge: A meta-synthesis. Midwifery 31 (2015) 926-934.
17. Liu et al. 2002: Length of hospital stay, obstetric conditions at childbirth, and maternal readmission: A population-based cohort study. Am J Obstet Gynecol 2002;187(3)681-687.
18. Benahmed et al. 2017: Vaginal delivery: how does early hospital discharge affect mother and child outcomes? A systematic literature review. BMC Pregnancy and Childbirth (2017) 17:289.
19. Harron K, Gilbert R, Cromwell D, Oddie S, van der Meulen J. Newborn Length of Stay and Risk of Readmission. Paediatr Perinat Epidemiol. 2017 May;31(3):221-232.