Tvangsbehandling

Sist oppdatert: 20.11.2022
Utgiver: Oslo universitetssykehus
Versjon: 1.4
Forfattere: Vera Halvorsen og Kristin Jørgensen
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Somatisk tvangsbehandling (helsehjelp uten samtykke) 

Helsehjelp skal ytes med samtykke, men samtykke kan også gis stilltiende hvis man ut fra omstendighetene mener at pasienten ville gitt verbalt samtykke.

 

Pasient- og brukerrettighetsloven av 1999 med endringer i 2022 (https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63) gir føringer for når, og under hvilke vilkår, behandling kan gis til pasienter over 16 år uten samtykkekompetanse. Det er et vilkår for å gi tvangsbehandling at pasienten ikke bare ved ett tilfelle, men vedvarer å motsette seg den nødvendige helsehjelpen (her benevnt som tvangsbehandling). Loven gir ikke føringer for hvor lenge «overtalelsen» må pågå; dette må ses i forhold til behandlingens hastebehov.

 

Lovens § 4 krever at tillitsskapende tiltak må ha vært forsøkt og at, hvis mulig, nærmeste pårørende skal ha uttalt seg om hva man tror pasienten ville ønsket med samtykkekompetansen i behold.'

 

Helsehjelp med tvang skal bare gis der dette etter en helhetsvurdering fremtrer som den klart beste løsningen for pasienten. I vurdering av om tvangbehandling må iverksettes, skal det legges vekt på graden av mostand som pasienten gir samt om det forventes at vedkommende vil kunne gjenvinne sin samtykkekompetanse innen rimelig tid.

 

Vilkår for at tvangsbehandling kan settes i verk

  • Uten behandlingen vil pasenten få vesentlig helseskade
  • At helsehjelpen anses nødvendig
  • At tiltak som må iverksettes står i forhold til behovet for helsehjelp

 

Vedtak om tvangsbehandling skal treffes av ansvarlig lege. Dersom helsehjelpen innebærer alvorlig inngripen (operasjon, innleggelse på sykehus og tilbakeholdelse regnes som alvorlig inngripen), må vedtak treffes sammen med annet helsepersonell. Hos oss vil det i praksis si psykiater på tilsyn, eventuelt geriater. Vedtak fattes i hht. § 4A-5 og pasienten (i praksis i ettertid) og nærmeste pårørende skal informeres. De kan klage til Statsforvalteren. Det skal fylles ut et vedtaksskjema (se dokument 51785 i e-håndboken) som skal legges i journalen og sendes i kopi til Statsforvalteren.

 

Hos oss vil det i praksis være nødvendig å påpeke hastebehovet ved gjennomføring av tvangsbehandlingen (f.eks. ved gangren eller lårhalsbrudd).