Anemi diagnostikk

Sist oppdatert: 29.05.2023
Utgiver: Helse Bergen HF
Versjon: 1.0
Forfatter: Øystein Bruserud
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Orienterende vurdering i forhold til mulige årsaker

Et raskt fall i Hb over få dager vil i de aller fleste tilfeller skyldes blødning. En sjelden gang kan årsaken være nyoppstått hemolyse (autoimmun hemolyse, trombotisk trombocytopenisk purpura) eller en nyoppstått hemming av beinmargsfunksjonen og dermed redusert kompensering og Hb-fall hos en pasient med kjent hemolytisk anemi. Disse akutte anemiene har normal MCV, men unntaket kan være en hemolytisk anemi med kraftig retikulocytstigning der retikulocyttene drar MCV opp over øvre normalgrense. Nylig oppstått ikterus skyldes vanligvis lever/galleveissykdom, men kan en sjelden gang skyldes nyoppstått hemolytisk anemi.

 

Den første vurderingen av en mer gradvis utviklet anemitilstand baserer seg på MCV verdien:

  • Makrocytær: Mangel på Vitamin B12 eller folat, myelodysplastisk syndrom. I tilfeller med moderat anemi kan årsaken være leversykdom, alkoholbruk eller hypothyreose. Hemolytiske anemier med markert retikulocyttstigning kan ha forhøyet MCV.
  • Normocytær: Hemolytiske anemier, de har eventuelt forhøyet MCV dersom markert retikulocyttstigning.

 

Alle former for redusert erytrocytproduksjon inkludert aplastisk anemi, anemi ved nyresvikt, anemi ved kronisk sykdom (oftest ikke lavere enn 9-10 g/100ml), infiltrasjon av beinmargsfremmede celler (alle former for leukemi og lymfom, tbc, sarcoidose, fibrose, diffus cancerinfiltrasjon). Endokrine sykdommer kan ha uklare/uspesifikke symptomer inkludert anemi.

 

  • Mikrocytær: Jernmangelanemi ofte med markert nedsatt MCV, unntaksvis er anemi ved kronisk sykdom mikrocytær så vidt under nedre normalgrense for MCV men som regel er denne anemien normocytær. Bærertilstanden av thalassemi kan være en moderat mikrocytær anemi med Hb rundt 10-11 g/100 ml.

 

Orienterende blodprøvediagnostikk (Blodprøver tas så sant mulig før transfusjon)

  • Hgb, MCV, MCH, EVF, LPK med differensialtelling (blodutstryk bare i spesielle tilfeller og ikke som rutineprøve), retikulocytter.
  • Bilirubin, haptoglobin, LD, DAT (direkte antiglobulintest).
  • Ferritin og transferrinreseptor, eventuelt S-jern og TIBC.
  • S-folat, kobalamin,(evt. homocystein, methylmalonsyre/MMA)
  • Eventuelt forliksprøve, ved autoimmun hemolytisk anemi vil det være vanskelig å finne forlikelig blod fordi autoantistoffene forstyrrer forliksreaksjonen.

 

OBS. Det er ikke nødvendig å vente med transfusjon til etter sternalprøve, beinmargens morfologi påvirkes lite av transfusjon.

Referanser 

  1. Bruserud Ø. Utredning av pasienter med mulig blodsykdom. I Wisløff, Gedde-Dahl, Tjønnfjord og Holte: Blodsykdommer, Gyldendal, 2014.