Pasientforberedelser før prøvetaking

Sist oppdatert: 28.08.2025
Utgiver: Sykehuset Telemark
Versjon: 0.3
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Generell informasjon 

Under hver analyseomtale er det et eget avsnitt om pasientforberedelser og prøvetaking, med anbefalinger som må følges for at analyseresultatene skal bli korrekte. I dette kapitlet er kun en del generelle prinsipper kort omtalt.

 

Pasientsamtykke

Samtykke fra pasienten innhentes ved at pasienten frivillig samtykker til prøvetaking.

Fastende prøve 

  • Pasienten skal være fastende for enkelte analyser.
  • Faste betyr vanligvis at pasienten ikke skal ha spist, drukket eller røkt de siste 12 timer før prøvetaking. Litt vann er tillatt. Andre analyser krever en spesiell diett, eller utelatelse av visse matvarer og/eller medikamenter.
  • Etter et fettrikt måltid kan blodet være lipemisk. Dette kan vanskeliggjøre analyse av enkelte analytter/komponenter. Prøvetaking bør ikke foretas de første 4 timer etter et fettrikt måltid. 

Døgnvariasjon 

  • Tidspunktet for prøvetaking kan ha stor betydning for enkelte komponenter. Serum-jern og bilirubin kan variere med opp til 50 % i løpet av døgnet. Begge er lavest om ettermiddagen.
  • Nivået av en rekke hormoner viser også store døgnvariasjoner.
  • Når det skal tas nye prøver av en pasient for å kontrollere tidligere resultater, bør tidspunktet på dagen være så likt som mulig fra gang til gang. 

Kroppsstilling 

Det anbefales å ta prøven med pasienten sittende eller liggende etter å ha innehatt denne posisjonen i minst 10-15 min. Endring i kroppsstilling påvirker konsentrasjonen av en del høymolekylære stoffer og cellulære partikler, innbefattet proteinbundne substanser.

Fysisk aktivitet 

Sterk fysisk aktivitet og stress kan gi økning av for eksempel hvite blodlegemer og CK. Fysioterapi og intramuskulære injeksjoner øker også konsentrasjonen av CK.


OBS! Hvite blodlegemer kan øke opptil 50 % hos spedbarn / småbarn som skriker under prøvetaking.

Medikamenters innvirkning 

Mange medikamenter har farmakologiske effekter som organskader, som bivirkning. De kan også påvirke selve analyseprosessen.

Intravenøs infusjon 

Når det tas prøve fra pasient som får intravenøs infusjon, skal ikke blodprøven tas fra ekstremiteten der infusjonen gis. Hvis man må ta prøve fra ekstremitet med intravenøs infusjon, må infusjonen stoppes i minst 15 min før prøven tas. Unntak: Blodkultur


Ved infusjon/kunstig næring med lipemiske produkter er det ingen restriksjoner for prøvetaking med følgende unntak: ved bestemmelse av triglyserider kan prøvetakingen utføres først 4 timer etter at infusjonen er avsluttet.


Lipid gir imidlertid interferens på hematologiske og biokjemiske analyser, så laboratoriet bør informeres om at pasienten får parenteral ernæring med lipider.

Prøvetaking til medikamentanalyser 

Som hovedregel tas prøve til medikamentkonsentrasjonsbestemmelse rett før neste tablettinntak, dvs. under såkalt medikamentfaste. For antiepileptika-, trisykliske antidepressiva- og digitalispreparater er det vanlig å ta prøve om morgenen før pasienten tar dagens første tablett.

 

Medikamentanalyser som ikke utføres ved laboratoriet videresendes til utførende laboratorium. Det er rekvirentens ansvar å fylle ut rekvisisjon med dosering og klokkeslett for siste dose.


Prøvetaker skal notere dato, og prøvetakingstidspunkt. Prøvetaker skal signere på rekvisisjonen.

Prøvetaking av brystkreftopererte 

Har pasienten fjernet lymfeknuter unngår vi prøvetaking i armen på den mastektomerte siden, for å hindre ytterligere lymfeødemdannelse og infeksjon. Det er viktig at slik informasjon anmerkes under kliniske opplysninger på avdelingens rekvisisjon.

Prøvetaking av barn 

Det er viktig at større barn er informert om prøvetakingen på forhånd. For alle barn skal prøvetakingssituasjonen være så rolig og trygg som mulig.


Dersom barnet er redd for smerte kan bedøvelsesmiddelet EMLA- krem/- plaster benyttes. EMLA fås kjøpt på apoteket. Kremen/plasteret legges på i begge albuhuler 1 time før prøvetaking, men bør tas av minst 10 min. før prøvetaking. Prøvetakeren vurderer om prøvene kan tas venøst i armen, men enkelte ganger er kapillær prøve fra finger, håndbak eller hæl på små barn eneste alternativ. Vi henviser til brosjyren Barn og blodprøver.


(NITO, Bioingeniørfaglig institutt).

Stase og ”pumping” 

Unngå pumping med hånden før og under prøvetaking. Dette fører til utsiving av plasma fra blodbanen og kan gi konsentrasjonsøkning av høymolekylære stoffer og cellulære partikler, samt endret pH og omfordeling av intra- og ekstracellulære bestanddeler. Generelt bør derfor stase og pumping med muskulaturen unngås. Hvis nødvendig må stasen vare kortest mulig og oppheves så snart nålen er ført inn i venen. Behovet for å stase kan reduseres ved å varme opp ekstremiteten.