Scapulafrakturer

Sist oppdatert: 21.09.2021
Utgiver: Oslo universitetssykehus
Versjon: 1.3
Forfattere: Christian Aanerud og Tore Fjalestad
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Generelt 

Scapula ligger godt beskyttet mot skade, omgitt av muskler og tett inntil thoraxveggen. Scapulafraktur forekommer sjelden, i underkant av 1% av alle frakturer. Ved høyenergitraume er scapulafraktur en indikasjon på mulig alvorlig thoraxtraume, inkludert traumatisk ruptur av thorakalaorta.

Klinikk 

Oppstår oftest i forbindelse med høyenergiskader og multitraume, sjeldnere som enkeltstående skade ved direkte traume bakfra. Gir lokale smerter og evt hevelse. De fleste brudd er lite dislokerte. Undersøk distal sirkulasjon og nevrologi inkludert funksjon av nn. axillaris og suprascapularis. Pleksusskader forekommer.

Diagnostikk 

Klinisk undersøkelse. Kompromittert skulderfunksjon. Røntgen og CT med 3D-rekonstruksjoner.

Assosierte skader  

På grunn av høy energi ses hyppig samtidig costafrakturer, hemo-/pneumothorax og lungekontusjon, men også hodeskade, lever- og miltskade, humerusfraktur. Traumatisk ruptur av thorakalaorta er en sjelden men fryktet assosiert skade. Ipsilateral clavikulafraktur forekommer i blant, og kan gi floating shoulder (se nedenfor).

Klassifikasjon 

AO/OTAs klassifikasjon deler scapulafrakturer inn etter brudd i prosesser (coracoid, acromion, spina), corpus, eller glenoid fossa (ekstraartikulær eller intraartikulær.) (2).

Behandling 

Corpus / collum scapula

Majoriteten av corpusfrakturene kan behandles konservativt med godt resultat. (3)

 

Følgende kriterier er relative indikasjoner for operasjon (5):

  • Dislokasjon >10 mm i corpus/collum scapula samtidig med annen skade på SSSC.
  • Angulering > 45° på scapulær Y-projeksjon.
  • Glenopolar vinkel (GPA) < 22°.
  • Frakturer som inkluderer margo lateralis og gir lateral border offset >20 mm.
  • Kombinasjon av lateral border offset > 15 mm + angulering > 35°.

 

I tillegg til disse kriteriene har vi tradisjon for å vurdere operativ behandling av serratusavulsjoner, altså avulsjonsfrakturer fra nedre mediale rand/angulus inferior, da dette kan gi vingescapula, og redusert skulderfunksjon

 

Ekte floating shoulder oppstår kun dersom man har to gjennomgående skader i knokkel-ligametskomplekset som kalles SSSC (Superior Shoulder Suspension Complex). Floating shoulder forekommer svært sjeldent, men skal som hovedregel opereres. Hyppigere sees ipsilaterale frakturer i clavicula med bevart integritet i SSSC. Indikasjonene for operativ behandling er da relative, som ved isolerte skader.

 

Prosessfrakturer

Nesten alle coracoidfrakturer er stabile og kan behandles konservativt. Operasjon vurderes ved dislokasjon > 10 mm, eller ipselateral scapulafraktur. (4)

 

Udislokerte acromionfrakturer behandles konservativt, med røntgenkontroll eter 10-14 dager. Dislokerte frakturer er ustabile og gir ofte sekveler som pseudartrose og malunion med sekundær impingement. Opereres med stabil plateosteosyntese. To stk 2,4 eller 2,7-plater er førstevalg.

 

Acromionfraktur forekommer også som komplikasjon til reversert totalprotese i skulder. Varierende forekomst er rapportert, men synes å være hyppigst hos revmatikere.

 

Glenoidfrakturer

For benet Bankhart-lesjon, se kapittelet om skulderluksasjon.

 

Udislokerte eller minimalt dislokerte frakturer uten glenohumeral luksasjon eller subluksasjon kan behandles konservativt.

 

De fleste glenoidfrakturene er horisontalt forløpende. Radiologiske funn som kan indikere operativ behandling er

  1. Nivåforskjell 4-5 mm eller mer.
  2. Brudd som involverer mer enn 25-30 % av leddflaten.
  3. Instabilt glenohumeralledd pga avslått glenoidfragment (caput humeri står ikke sentrert i glenoid).

Etterbehandling 

Instruert fysioterapi / egenøvelser med pendel og aktiv ledet trening startes umiddelbart som ved stabile proksimale humerusfrakturer. Gradvis økende belastning fra 7 uker.

Komplikasjoner 

Ved konservativ behandling er malunion vanligste komplikasjon, ofte med svakhet og nedsatt ROM som følge. De fleste har imidlertid lite plager. Prominerende ben mot brystveggen kan gi krepitasjoner og smerter, og kan eksideres. Pseudartrose er sjelden i corpus/collum, men forekommer i processene.

 

Ved kirurgisk behandling forekommer infeksjoner, skade på n. suprascapularis, pseudartrose, osteosyntesesvikt og nedsatt skulderbevegelighet.

Kontroll 

Konservativt behandlede frakturer: Klinisk kontroll etter 6 uker med rtg av scapula og skulder.

Opererte brudd kontrolleres med rtg etter 6 uker og videre ved behov.

Referanser 

  1. Rockwood and Green’s Fractures in adults, 9. utgave, vol 1, 2019. Kap 32, s 976-1008. (Godt og detaljert oppslagsverk)
  2. Harvey E, Madsen JE et al. Development and Validation of the New International Classification for Scapula Fractures. Journal of Orthopaedic Trauma 2012: 26: 364-369. (Validering av ny AO/OTA-klassifikasjon)
  3. Zlowodzki M et al. Treatment of scapula fractures: systematic review of 520 fractures in 22 case series. J Orthop Trauma. 2006: 20: 230-3. (Systematisk review-artikkel om behandling av scapulafrakturer)
  4. Cole PA et al Scapula fractures. Curr Rev Musculoskelet Med 2013: 6: 79–87. (Oversiktsartikkel om scapulafrakturer)
  5. Cole PA et al. Management of Scapular Fractures. J Am Acad Orthop Surg 2012: 20: 130-141 (Review-artikkel med fokus på på behandling)