Interaksjoner

Sist oppdatert: 02.09.2015
Utgiver: Helsedirektoratet
Versjon: 2.0
Forfatter: Hege Salvesen Blix
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Generelt 

Legemiddelinteraksjoner får klinisk betydning når konsekvensen er økt toksisitet, bivirkninger eller dårligere behandling av sykdom med økt morbiditet eller mortalitet som konsekvens. En akutt infeksjon er i seg selv en risikofaktor i forbindelse med legemiddelbruk fordi en ustabil sykdomsfase kan påvirke legemidlenes farmakokinetikk og farmakodynamikk.

Det er viktig å kjenne til de viktigste antibiotika som kan gi legemiddelinteraksjoner av klinisk betydning. De viktigste i allmennpraksis er makrolider, tetracykliner og kinoloner. Selv korte kurer med antibiotika kan gi betydelige utfall. Interaksjonsdatabasen www.interaksjoner.no er et nyttig verktøy for å sjekke interaksjoner. Denne databasen er basert på informasjon fra legemiddelverkets Forskrivnings- og ekspedisjonsstøtte (FEST) (1). Interaksjonene deles inn etter alvorlighetsgrad ("bør ikke kombineres", "bør tas med minst 2-3 timers mellomrom", "ta forholdsregler" og «av akademisk interesse"). Spesielt makrolider har mange "bør ikke kombineres" interaksjoner og det er derfor viktig å sjekke om de andre legemidlene pasienten tar interagerer med antibiotikumet en tenker å forskrive.

Særskilte interaksjoner  

Under er beskrevet utvalgte antibiotikainteraksjoner som er spesielt viktig å være oppmerksom på i allmennpraksis, enten fordi de opptrer hyppig og/eller fordi interaksjonen potensielt kan gi alvorlige kliniske konsekvenser.

Jern, kalsium, magnesium, sink, antacida (aluminium). To- og tre-verdige kationer kan gi nedsatt absorpsjon av tetracykliner og kinoloner. Problemløsning: Kan unngås ved at preparatene ikke tas samtidig.

Zopiklon og erytromycin kan gi økt konsentrasjon av zopiklon med påfølgende tretthet. Problemløsning: annet antibiotikum eller informere pasienten, evt. seponere eller redusere zopiklondosen under antibiotikabehandling.

Statiner og makrolidantibiotika, dvs. erytromycin, klaritromycin og azitromycin, kan gi økt effekt av statiner med økt risk for rabdomyolyse. Problemløsning: annet antibiotikum eller kortvarig pause i statinbehandlingen.

Warfarin og bredspektrede perorale antibiotika. Spesielt azitromycin, ciprofloxacin, klaritromycin, erytromycin, metronidazol og trimetoprim-sulfa kan gi økt antikoagulasjonseffekt med økt INR. Dikloksacillin kan gi nedsatt effekt av warfarin. Problemløsning: Følg INR.

Antiepileptika (fenytoin og karbamazepin). Erytromycin, klaritromycin, ciprofloxacin,  trimetoprim og metronidazol kan gi økt effekt av antiepileptika. Mulig nedsatt konsentrasjon av erytromycin, klaritromycin og doksycyklin. Problemløsning: Annet antibiotikum eller kortvarig pause i behandlingen (ev. konferer spesialist).

Oral metotrexat. Trimetoprim eller trimetoprim-sulfametoksazol kan gi økt konsentrasjon av metotrexat og risiko for benmargsdepresjon. Tilsvarende er rapportert for penicilliner (antakelig sjelden). Problemløsning: Annet antibiotikum eller kortvarig pause (ev. konferer spesialist).

Digoksin og makrolidantibiotika kan gi økt konsentrasjon av digoksin. Problemløsning: annet antibiotikum eller kortvarig pause av digoksin.

P-piller og antibiotika. Omdiskutert. Mulig redusert antikonsepsjonseffekt pga. effekt på tarmflora, ev. diare, men risiko for P-pille-svikt ansees som liten, og foruten rifampicin, kan antibiotika gis sammen med P-piller.

Teofyllin og erytromycin, klaritromycin og ciprofloxacin kan gi økt effekt av teofyllin. Problemløsning: annet antibiotikum eller kortvarig pause av teofyllin.

Antibiotika og mat 

Matinntak kan påvirke effekten av et antibiotikum. Mat med høyt innhold av kalsium, magnesium, jern eller sink bør unngås ved samtidig inntak av tetracykliner og kinoloner. Men hovedbudskapet til pasienten må være at antibiotikakuren skal gjennomføres som forskrevet fremfor å følge strikte regler for når tabletten skal inntas.

Penicilliner har tidligere vært anbefalt gitt på tom mage for å bedre absorpsjonen. Dagens kunnskap om penicillins farmako­dynamiske og farmakokinetiske egenskaper støtter ikke denne anbefalingen. Penicilliner har tidsavhengig bakterie­drepende evne, det er derfor viktigere å dosere flere ganger, slik at størst mulig del av døgnet dekkes og å fokusere på god etterlevelse av behandlingskuren (2).

Referanser 

1.       Statens legemiddelverk. Interaksjonssøk. http://www.legemiddelverket.no/Legemiddelsoek/Sider/Interaksjoner.aspx

2.       Westin AA, Walstad RA, Spigset O. Legemidler i praksis. Må penicillin tas utenom måltider? Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 2610-2