Medial kondylfraktur hos barn

Sist oppdatert: 04.10.2024
Utgiver: Akershus universitetssykehus
Versjon: 1.1
Forfatter: Per-Henrik Randsborg
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Diagnosekoder 

Medial kondylfraktur S42.4

Skademekanisme/Bakgrunn 

  • Brudd gjennom mediale/ulnare epikondyl er oftest ekstraartikulær og er hos 50 % forbundet med bakre albueluksasjon.
  • Dersom bruddet er udislokert, kan albuen ha vært luksert i skadeøyeblikket, men reponert spontant. Pasientene er oftest noe eldre barn ( > 10 år).
  • Skademekanisme er fall på strak arm.

Kliniske funn 

  • Smerte, hevelse og evt. krepitasjoner i albuen.
  • Evt. misfarging.
  • Nevrovaskulære utfall forekommer (n. ulnaris).
  • Bruddet kan anamnestisk og klinisk ligne på suprakondylær humerusfraktur.

Radiologiske undersøkelser 

Rtg albue front og side

Skaden kan være vanskelig å se på rtg siden distalfragmentet ikke er mineralisert hos de minste barna (se oversikt over mineralisering av benkjerner i kapittelet om Lateral kondylfraktur hos barn). Røntgen av den friske albuen til sammenlikning kan hjelpe, evt. CT.

Behandling 

Konservativ behandling

Disse bruddene skal ofte opereres. Kun minimalt disloserte (< 5mm) frakturer kan behandles konservativt med høy gips i 3-4 uker.

 

Operasjonsindikasjon

  • Dislokerte brudd ( >5 mm) henvises til operasjon med åpen reposisjon og pinne- eller skruefiksasjon.
  • Samtidig albueluksasjon er indikasjon for reponering i narkose, med eller uten fiksering av epikondylen.

 

Skade på n. ulnaris

Ved liten dislokasjon av frakturen, men utfall av n. ulnaris, er det ikke nødvendig med kirurgisk eksplorasjon av nerven, ettersom funksjonen som regel kommer tilbake spontant. Pasienten skal imidlertid følges på ortopol.

Prosedyrekoder  

  • Åpen reposisjon av kondylfraktur NBJ 11
  • Skruefiksasjon av kondylfraktur NBJ 71
  • Pinnefiksasjon av kondylfraktur NBJ 41
  • Gipslaske NBX 32

Grønnskjema 

  • Flatt bord
  • Rtg C-bue

Operasjonsteknikk 

Lukket reposisjon er vanskelig fordi fleksorsenene til underarmen trekker i fragmentet og lukserer disse. Åpen reposisjon er nødvendig.

 

N ulnaris skal identifiseres og beskyttes under inngrepet, og det skal gjøres med tilstrekkelig stort snitt. Må dokumenteres i opr beskrivelsen. Så sant fragmentet er stort nok foretrekkes skruefiksasjon for å unngå lang gipsetid.

 

De vanligste problemene etter operasjon er stivhet og pseudartose. God kompresjon og nøyaktig reponering er viktig. Ved skruefiksasjon ønskes kort gipsetid, maks to uker (hvis nødvendig i det hele tatt). Ved pinning er det viktig med divergerende pinner for å hindre at muskeldraget fra fleksorgruppen dislokerer bruddet.

Oppfølging 

Konservativ behandling

  • Høy albuegips i 2 uker og deretter kontroll med røntgen.
  • Immobilisering ut over 2 uker er ikke anbefalt siden pasienten kan ha hatt en ikke-erkjent albueluksasjon og kan dermed bli svært i stiv i albuen under gipsetiden. Lenger immobilisering er heller ikke nødvendig m.t.p stabilitet.

 

Postoperativ behandling

Avgipsing og pinnefjerning etter tre uker. Ved skruefiksasjon kan gipsen fjernes etter maks to uker, og skruene bør sitte i minst tre måneder. Hvorvidt skruene skal fjernes må diskuteres i samråd med pasient og pårørende. Uten lokale symptomer kan skruene sitte.

Prognose 

Dette er en av de få bruddene hos barn som kan føre til både stivhet og nonunion. Det er uvanlige og potensielt kompliserte skader og bør følges til bruddet er grodd OG pasient har gjenvunnet bevegelighet. Noe tapt ROM er vanlig og pasienten (og pårørende) må informeres om dette tidlig i forløpet.