Brucella dyrkning

• Mistanke om human brucellose
• Feber ukjent årsak

Mistanke om brucellose må alltid oppgis på laboratoriets rekvisisjon! Dette for å sørge for adekvat håndtering av prøven og for å redusere smitterisiko for laboratoriets personale.

Brucellose (Middelhavsfeber, Malta feber), en bakteriell zoonose som vanligvis rammer husdyr.

Smittemåter til mennesker:

• ved inntak av upasteuriserte melkeprodukter (vanligvis geit- eller sauemelk)
• til personer med skadet hud eller slimhinne (f.eks. slaktere, veterinærer) ved kontakt med vev, blod, urin, placenta eller foster fra infiserte dyr
• ved inhalasjon/dråpesmitte (gjelder først og fremst laboratoriepersonell som arbeider med Brucellakulturer)

Smitter ikke fra person til person (men sjeldne tilfeller av smitteoverføring ved organtransplantasjon, amming og samleie har vært rapportert).

Fire arter gir sykdom hos mennesker: Brucella abortus (fra storfe), Brucella melitensis (fra sau og geit), Brucella suis (fra svin) og B. canis (fra hund).

Symptomer:

• svingende feber i flere måneder (febris undulans)
• hodepine, leddsmerter
• splenomegali og lymfadenopati
• lokalisert pussdannelse i skjelettet.

Noen utvikler et kronisk sykdomsbilde som kan vedvare i flere år med slapphet og nevropsykiatriske symptomer.

Inkubasjonstid:

• Vanligvis mellom 5-60 dager.

Best egnet

• Blodkultur
• Benmarg

Det kan være aktuelt å dyrke

• Spinalvæske
• Leddvæske
• Lymfeknuteaspirat
• Biopsi fra lever eller milt
• Abscesser
• Ascites

Alle prøver skal sendes laboratoriet raskest mulig. Generelt bør de oppbevares i kjøleskap frem til forsendelse.

Dyrkning

Vekst/Ikke vekst

Ved Brucellamistanke gjøres forlenget dyrkning:

Blodkulturer inkuberes i 10 døgn, agarskåler inkuberes i 7 døgn.

Dersom det ikke er vekst av bakterier svares ”ingen vekst”.

Ved funn av Brucella sp. vil rekvirenten orienteres både per telefon og skriftlig.

Det har ikke vært påvist resistensutvikling hos Brucella sp. og det finnes ingen etablerte brytningspunkter. Resistensbestemmelse utføres derfor ikke. Pasienter behandles med standard regimer.

• Da mikroben er vanskelig både å dyrke og identifisere, bør det ved klar mistanke om brucellose også utføres 16S rDNA-sekvensering direkte fra adekvat prøvemateriale (f.eks. beinmarg eller lymfoid vev)
• Diagnostikk av brucellose utføres også via serologi.

Funn av Brucella species er nominativt meldingspliktig til MSIS, se Meldepliktige sykdommer til MSIS

Mistanke om næringsmiddelbårent utbrudd med Brucella er varslingspliktig til kommuneoverlegen og Folkehelseinstituttet.