Til deg som behandles for ADHD

Du har nå fått informasjon om medikamentell behandling av ADHD, og jeg håper du vil lese gjennom denne informasjonen etter timen.

Jeg håper at du vil få god nytte av ADHD-medisinen, men den løser jo ikke alle problemer. Først og fremst kan den være en “krykke” til å mestre et liv med ADHD.

Undersøkelser viser at de fleste bruker ADHD-medisin bare i en periode på 1-2 år, men mange bruker også medikamentene i flere år. Det er uansett lurt å ha realistiske forventninger til hva medisinen virker på og hva den ikke virker på og hvor lenge man kan forvente effekt. Man kan for eksempel oppleve både bedring og forverring av andre psykiske plager.

Det er viktig å finne lavest mulig effektive dose. For høye doser gir økt fare for bivirkninger (som kan ligne ADHD-symptomer) og redusert effekt over tid (toleranseutvikling). Slike medisiner må derfor trappes langsomt opp under tett oppfølging av din lege.

Såkalte psykososiale tiltak er minst like viktig som medisiner. Slike tiltak kan være bedring av døgnrytme, organisering av hverdagen, forholdet til familien din og lignende. Medisinen kan hjelpe deg til å få gjennomført endringer, og sammen med din behandler kan du lage en plan for hva du trenger å jobbe med. Vær tålmodig - endringer i levevaner tar vanligvis lang tid!

Jeg vil også anbefale deg å delta i kurs for pasienter med ADHD og deres pårørende der dette er tilgjengelig.

Når man får legemidler for ADHD er det svært viktig å ikke samtidig bruke rusmidler – dette øker risiko for alvorlige bivirkninger. På grunn av dette krever vi urinprøver og/eller blodprøver i oppstartsfasen for å være helt sikker på at du er rusfri. Ved utslag på rusmidler i urinprøver eller manglende urinprøver/blodprøver vil medikamentet ditt kunne bli stoppet for en kortere eller lengre periode.

Vi minner også om at A-preparater ikke skal kombineres med alkohol og at man derfor ikke skal ta slike medisiner på dager der man planlegger å drikke. Ofte blir det avtalt at pasienten skal være totalavholdende fra alkohol i oppstartsperioden eller at blodprøver skal vise at alkoholinntaket er minimalt.

De vanligste bivirkningene er innsovningsproblemer, redusert appetitt, hjertebank, høyt blodtrykk, angst, depresjon, russug, uro, hodepine, magesmerter, humørsvingninger, irritabilitet, munntørrhet og tics. Disse vil ofte gå over i løpet av noen få uker, men det er viktig at den legen som følger deg opp får informasjon om hvilke bivirkninger du har.

Generelle tips for best mulig effekt og minst mulig bivirkninger av medikamentene

• Metylfenidat (F.eks Ritalin, Medikinet, Concerta), Lisdeksamfetamin (Aduvanz og Elvanse) og Deksamfetamin (Attentin), Intuniv og Strattera.
• Ta medisinen til eller etter mat
• Puls, blodtrykk og eventuelt vekt skal måles jevnlig i opptrappingsfasen
• Ved problemer med høy hvilepuls er det lurt å redusere inntak av kaffe/koffein og nikotin, samt være mest mulig fysisk aktiv
• Gå til lege for årlig kontroll av puls, blodtrykk og blodprøver, og eventuelt EKG. Samt for å drøfte om det er lurt å fortsette med medisineringen av ADHD.

Følgende gjelder bare for sentralstimulerende

• Det er helt OK å ikke bruke sentralstimulerende ADHD-medisin hver dag – med mindre du trenger medisinen for å unngå å ruse deg. Da bør du ta den hver dag inntil du har oppnådd stabil rusmestring.
• Det ikke er nødvendig med nedtrapping dersom man vil slutte med medikamentet.
• Ta korttidsvirkende sentralstimulerende medisiner senest kl.16 og langtidsvirkende senest kl.12
• For noen pasienter kan det være bra med en medikamentfri dag pr uke eller 1-2 dager pr måned for å forebygge toleranseutvikling

Følgende gjelder bare for Strattera og Intuniv

• Strattera har en sentralstimulerende effekt og bør noen ganger tas bare om morgenen, Intuniv har en dempende effekt og kan derfor tas i større doser om kvelden, evt. bare om kvelden.
• Rolig opptrapping og nedtrapping er viktig for å unngå bivirkninger
• Det er viktig at du ikke bråstopper å ta Intuniv, fordi du da brått kan få høyt blodtrykk

Forsiktighetsregler ved bruk av A-preparater:

• Ikke kjør bil de to første dagene etter doseøkning, du har selv ansvar for å vurdere om du har bivirkninger som er uforenlig med bilkjøring.
• Ved bruk av to A-preparater (f.eks ADHD-medisin og LAR) er det ikke lov å kjøre bil i Norge.
• Spør legen om du kan kombinere ADHD-medisinen med andre medisiner du bruker.
• A-preparater for ADHD skal ikke kombineres med benzodiazepiner, eldre antihistaminer, eldepryl (mot Parkinson) og enkelte typer antidepressiva som Sarotex og Aurorix.
• Medikamentet skal ikke tas samme dag som det skal gjennomføres eventuelle kirurgiske inngrep.
• Det er svært viktig at du unngår å kombinere med alkohol.

Ved graviditet må du snarest mulig informere legen din slik at dere kan diskutere om du bør slutte med medisinen, eller eventuelt endre til en annen type.

Behandlingsavtale

Navn ………………………………………… Fødselsnummer …………………………………

Behandlingsavtale ved utprøving og eventuell oppstart av sentralstimulerende legemidler.

Sentralstimulerende legemidler er legemidler for behandling av symptomer på ADHD, og har restriksjoner i legemiddelgruppe A (narkotiske stoffer).

Behandlingen følges opp regelmessig ved samtale og fysisk undersøkelse.

Disse legemidlene kan misbrukes og utskrivning innebærer derfor et tillitsforhold mellom pasient og lege. Pasienten har ansvar for å passe på at innholdet i avtalen overholdes.

Hvis det er avtalt med lege, skal pasienten skal selv sørge for ukentlige urinprøver og evt. jevnlige blodprøver til rusmiddelanalyse. Legen skal sørge for regelmessig måling av blodtrykk og puls etter avtale.

Pasienten forplikter seg til å ta legemidlet som forskrevet.

Ved brudd på behandlingsavtalen kan forskrivningen opphøre. Legen skal da som hovedregel varsle pasienten. Dersom det ikke oppnås kontakt, kan det også skje uten forhåndsvarsel.

Slike situasjoner kan være:

• overforbruk av legemidlet
• bruk av legemidlet på andre måter enn det som er forskrevet
• bruk av sentralt virkende legemidler (herunder benzodiazepiner) som ikke er forskrevet
• bruk av illegale rusmidler
• bruk av alkohol
• deling av forskrevet legemiddel med andre personer
• brudd på vilkår for oppfølging (regelmessig oppmøte og urinprøver)

Videresalg av legemidlet er et lovbrudd som rammes av straffeloven.

Sted/dato:

--------------------------------------------- ---------------------------------------------

Pasient Lege

Sjåfører med ADHD har større risiko for å bli involvert i bilulykker enn andre.

Her er noen gode råd for å redusere denne risikoen

1. Bruk medisin mot ADHD regelmessig dersom det er anbefalt av legen
2. Bruk helst bil med manuelt gir, ikke automatgir
3. Unngå å bruke cruise-kontroll
4. Be medpassasjerer være med å ta ansvar for at du ikke blir forstyrret når du kjører
5. Ikke drikk alkohol dagen før du skal kjøre bil.
6. Slå av mobiltelefonen eller sett den på lydløs. Plasser den utenfor syns- og rekkevidde
7. Selv om du har førerkort, bør du øve på å kjøre bil med en erfaren sjåfør ved siden av deg

Helsekrav til førerkort:

Hyperkinetiske forstyrrelser (ADHD og ADD) uten atferdsforstyrrelse (helsekrav til førerkort)

For personer med hyperkinetisk forstyrrelse uten atferdsforstyrrelse vil førerkort vanligvis kunne utstedes for alle førerkortklasser. Lege/psykolog skal være oppmerksom på at denne pasientgruppen ofte har komorbide lidelser, herunder angsttilstander, affektive lidelser og bruk av rusmidler som omfattes av forskriftens øvrige bestemmelser.

For søkere der tilstanden er stabil, og helseattest er gitt med vanlig varighet, vil bruk av øvrige legemidler være etter de generelle reglene for bruk av midler som kan påvirke kjøreevnen.

Førerkortgruppe 1, 2 og 3

Helsekrav oppfylt etter klar anbefaling fra behandlende lege/psykolog dersom

• det ikke er samtidig sykdom som medfører økt trafikksikkerhetsrisiko og
• det er god kognitiv funksjonsevne

Helseattest kan gis med anbefaling om førerrett for inntil to års varighet, før den etter to år kan gis med vanlig varighet.

Hyperkinetiske forstyrrelser (ADHD og ADD) med atferdsforstyrrelse (helsekrav til førerkort)

For personer som har hyperkinetisk forstyrrelse (ADHD) med atferdsforstyrrelse foreligger det en forhøyet trafikksikkerhetsrisiko

De formene for atferdsforstyrrelse som i denne sammenhengen er særlig relevante, er dyssosial eller aggressiv atferd. Lege/psykolog skal vurdere om symptomene er av en slik art at kjøreevnen påvirkes vesentlig. Dersom tilstanden er preget av utagering, manglende impulskontroll eller annen atferdsforstyrrelse, eller hvis det er samtidig alvorlig personlighetsavvik, skal det ikke utstedes helseattest for noen førerkortgruppe.

Det er den behandlende legen som er ansvarlig for oppfølging av søker, som skal skrive ut helseattest. Dersom behandlende lege mener sentralstimulerende midler er indisert for førerkortsøkere med hyperkinetiske forstyrrelser, skal det kreves at disse inntas som avtalt med legen, og at nødvendig behandlingsopplegg følges. Sentralstimulerende midler tatt i denne sammenheng, er altså en forutsetning for, ikke en kontraindikasjon mot, føring av motorvogn. Legemiddelbehandlingen skal ikke, i seg selv, utgjøre en trafikksikkerhetsrisiko. Ved hyperkinetiske forstyrrelser med atferdsforstyrrelse er bruk av vanedannende legemidler uforenlig med samtidig bruk av sentralstimulerende midler. Det vises for øvrig til kapittel om bruk av midler som kan påvirke kjøreevnen.

Førerkortgruppe 1, 2 og 3

Helsekrav oppfylt etter klar anbefaling fra behandlende lege/psykolog dersom behandling sikrer kjøreevne, det ikke er samtidig sykdom som medfører økt trafikksikkerhetsrisiko og det er god kognitiv funksjonsevne.

For førerkortgruppe 1: Helseattest kan gis med anbefaling om førerett for inntil to år av gangen.

For førerkortgruppe 2 og 3: Helseattest kan gis med anbefaling om førerett for inntil ett år, før den kan gis for inntil to år av gangen.

Fra LAR-forskriften: Samtidig behandling med (opioid-substitusjon dvs.LAR-legemiddel) og sentralstimulerende legemiddel eller andre midler som påvirker kjøreevnen

En slik kombinasjon kan gi uforutsigbar og uakseptable påvirkning på kjøreevnen. Helsekravene er ikke oppfylt ved samtidig bruk av substitusjonslegemiddel og sentralstimulerende legemiddel. Helsekravene er heller ikke oppfylt ved samtidig bruk av (LAR-legemiddel og) andre midler som påvirker kjøreevnen.

Ved bruk av andre legemidler som sammen med LAR-legemidlet kan påvirke kjøreevnen, må det gjøres en konkret vurdering av om denne kombinasjonen er forenlig med bilkjøring eller ikke

• ADHD Norge (pasientorganisasjon)
• National Library of Medicine (USA)
• National Institute of Mental Health (USA)

Children and Adults with Attention Deficit Hyperactivity Disorder (USA)

• https://chadd.org
• https://chadd.org/for-parents/substance-abuse-and-adhd/

Guidelines og ressurser

Norge

• Helsedirektoratet, Nasjonal faglig ADHD retningslinje:
• ADHD på helsebiblioteket:
• ADHD i Legemiddelhåndboka:
• NEL

Internasjonalt

• NICE (Storbritania)
• American Academy of Pediatrics
• Psykologtidsskriftet

Reviewartikler

Carpentier et al., Harvard Rev Psychiatry, 2017 (rus/ADHD og stimulantbehandling):

• Eksisterer det noen absolutte eller relative kontraindikasjoner mot medikamentell behandling (f.eks somatisk sykdom, sårbarhet for psykose, høy tilbakefallsrisiko, mangel på sosial struktur)?
• Hva ADHD “er” - både som nevrobiologisk sykdom og tillærte vaner og atferdsmønstre
• Hvorfor legemidler kan dempe ADHD-symptomer
• Hva legemidler kan gjøre, hvordan man merker evt. effekt
• Hvilke begrensninger medikamentell behandling har
• Toleranseutvikling og hvordan man kan motvirke dette
• Hvor lenge man kan/bør bruke legemidlene dersom de har effekt
• Bivirkninger av legemidler - de viktigste og vanligste
• Risiko for utvikling av avhengighet
• Risiko for ruseffekt
• Risiko for (forsterket) rus-sug
• Interaksjoner med andre legemidler og ulike rusmidler
• Urinprøvekontroller
• Førerkort og ADHD-medisiner
• Opptrapping til stabil dose
• Konsekvenser av brudd på sikkerhetsreglene
• Overføring av forskrivningsansvar til fastlege
• Pasientforening, annen informasjon: Håndbok for voksne med ADHD, adhdnorge.no
• Pasientrettigheter - gratis lydbøker

Pasientens spørsmål, kommentarer

Kjære kollega,

Denne pasienten er nå stabilisert på medikamentell behandling av ADHD. Han/hun bruker:

Medikament:

Dose:

Henteordning/utdelingsavtale:

Anbefaling vedr. urinprøvekontroll (urin/blod, tilsyn/ikke tilsyn, frekvens). Det anbefales også å ta regelmessig undersøkelse av BT/puls og evt. EKG, samt vurdere behov for relevante blodprøvekontroller.

Generelle råd om forskriving: Medikamentbytte, kombinasjonsbehandling med andre A-preparater eller doseøkning bør bare skje etter konsultasjon med lege i spesialistpoliklinikk. Ta gjerne kontakt med undertegnede via dialogmelding.

Beskrivelse av ruslidelse: Pasientens hovedrusmiddel har vært (-) Pasienten har vært rusfri siden (dato).

Betingelser for fortsatt behandling med A-preparat er rusfrihet. Ved kortvarige tilbakefall (definert som < 3 dager) anbefales rask reoppstart av medikamentell behandling. Ved lengrevarige tilbakefall anbefales ny henvisning til AFR/ evt. reaktivering av medisinsk oppfølging.

Beskrivelse av oppfølging i spesialistpoliklinikk TSB:

Kontaktopplysninger vedr. evt. endring eller problemer knyttet til forskrivningen: