Bakers cyste

En Bakers cyste, også kjent som en popliteal cyste, er en væskefylt utposning i knehasen. Hos barn er denne cysten vanligvis en primær tilstand uten assosiasjon til meniskskader eller degenerative forandringer som hos voksne. Cysten dannes når synovialvæske akkumuleres og gir en utposning mellom semimembranosus og gastrocnemius-musklene. Denne utposningen fører sjelden til symptomer og oppstår oftest hos barn i alderen 4–7 år.

Baker's cyste medfører vanligvis få eller ingen symptomer og tegn, men tilstanden er den vanligste årsaken til en palpabel hevelse i knehasen.

I ekstreme tilfeller er cysten så stor at den buler ut i knehasen til pasienten.

De fleste barn med Bakers cyste er asymptomatiske og har få eller ingen plager. Hvis symptomer oppstår, kan de inkludere trykkfølelse eller hevelse i knehasen. Cysten kan variere i størrelse basert på aktivitetsnivået, og symptomene kan bli mer uttalte under eller etter fysisk aktivitet. I sjeldne tilfeller kan cysten bli så stor at den forårsaker smerte, stivhet eller redusert bevegelse i kneet.

Diagnosen stilles ofte klinisk ved palpasjon av en myk, ikke-øm hevelse i knehasen, som kan forsvinne når kneet flekteres til omtrent 45 grader (Foucher’s tegn). Ultralyd kan benyttes for å bekrefte diagnosen og vurdere cystens størrelse og beliggenhet. MR kan også benyttes, spesielt hvis det er mistanke om andre tilstander eller for å utelukke intraartikulære patologier.

Differensialdiagnoser

Ved evaluering av en Bakers cyste er det viktig å utelukke andre mulige årsaker til hevelse i knehasen, som:

• Dyp venetrombose (DVT): Vanligvis assosiert med smerte, hevelse og varme.
• Popliteal aneurisme: Pulsasjon i hevelsen kan indikere en vaskulær årsak.
• Andre cystiske masser: Synoviale eller ganglion cyster.
• Solid svulster: F.eks. sarkomer og lymfomer.

Cystene klassifiseres generelt som primære eller sekundære. Primære popliteale cyster, som er vanlig hos barn, har ingen underliggende intraartikulære patologier. Sekundære cyster, som er vanligere hos voksne, er ofte forbundet med leddsykdommer eller degenerative forandringer.

Behandling av Bakers cyste hos barn er ofte konservativ, ettersom cysten i de fleste tilfeller er asymptomatisk. Viktige aspekter ved behandling inkluderer:

• Konservativ behandling: Observasjon og aktivitetsmodifikasjon. Fysioterapi anbefales ved symptomer, med fokus på å styrke quadriceps-muskulaturen.
• Kirurgisk behandling: Kirurgi vurderes sjelden hos barn på grunn av høy risiko for residiv. Dersom cysten forårsaker betydelig ubehag eller funksjonstap, kan kirurgisk excisjon vurderes, men med forsiktighet. Injeksjoner av steroider anbefales vanligvis ikke, ettersom det kan føre til komplikasjoner og sjelden gir varig effekt.

Ved kirurgisk behandling følges barnet opp med fysioterapi for gradvis å gjenoppta normal aktivitet og styrke muskler rundt kneet. Langsiktig etterbehandling er sjelden nødvendig, men kontroll oppfordres for å sikre at det ikke oppstår residiv.

Barn med Bakers cyste følges vanligvis ikke rutinemessig opp, med mindre de har betydelige symptomer. Dersom kirurgi er utført, vil oppfølging være nødvendig for å overvåke tilheling og vurdere tilbakegang til aktiviteter.

Selv om Bakers cyste vanligvis ikke gir komplikasjoner hos barn, kan enkelte sjeldne komplikasjoner oppstå:

• Cysteruptur: Kan føre til smerte og hevelse i leggen, med symptomer som etterligner DVT.
• Komprimering av nærliggende strukturer: En stor cyste kan i sjeldne tilfeller føre til kompresjon av nærliggende blodårer eller nerver, noe som kan gi hevelse, nummenhet eller smerte.

Prognosen for Bakers cyste hos barn er god. De fleste tilfeller løser seg spontant uten behov for intervensjon. Kirurgi utføres sjelden, men kan vurderes dersom cysten er plagsom og har en betydelig innvirkning på livskvaliteten. Ved riktig håndtering har barn med Bakers cyste generelt en svært god langtidsprognose.