Basale smittevernrutiner

Alle ansatte i sykehus som arbeider med mat, tekstiler, pasienter, utstyr. Basale smittevernrutiner gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av mistenkt eller bekreftet diagnose eller smittestatus.

Hensikten er å hindre spredning av smittestoff.

Tiltakene beskytter pasienter og personalet mot kontakt- og blodsmitte.

Andre smitteregimer / isolering iverksettes ved mistanke om smittespredning som ikke kan ivaretas (kontrolleres) av basale smittevernrutiner.

Basale smittevernrutiner gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av mistenkt eller bekreftet diagnose eller antatt infeksjonsstatus. Basale rutiner skal både beskytte helsepersonellet mot smitte og forebygge smitte til og mellom pasienter. Basale rutiner er utarbeidet for arbeid i helseinstitusjoner, men har også gyldighet i resten av helsetjenesten.

Basale rutiner er basert på prinsippet om at alle kroppsvæsker inklusive blod, sekreter og ekskreter (unntatt svette), ikke-intakt hud og slimhinner kan inneholde smittestoffer. Gjennomføring av basale rutiner overfor alle pasienter vil redusere risikoen for smitte fra både kjente og ukjente smittekilder og er en forutsetning for et effektivt smittevern i helsetjenesten. Basale rutiner ivaretar også forebygging av blodsmitte.

Bruken av basale rutiner i pasientbehandlingen vil avhenge av graden av forventet eksponering for smittestoffer.

Bruk av basale smittevernrutiner:

1. Ved kontakt med alle pasienter - Utfør håndhygiene

2. Ved kontakt med pasienter der det er risiko for å komme i kontakt med kroppsvæsker, ikke-intakt hud eller slimhinner - Vurder de andre basale rutinene i tillegg til håndhygiene

3. Ved kontakt med pasienter med kjente eller mistenkte smittestoff - Vurder forsterkede smitteverntiltak i tillegg til basale smittevernrutiner

Når de basale smittevernrutinene ikke gir god nok besyttelse mot smittespredning, må pasienten Isolering.

Alle arbeidstakere med spesiell vekt på ansatte som har pasientrettet arbeid, arbeider med biologisk materiale, håndterer mat eller medisinsk utstyr skal kunne og følge prosedyrer for håndhygiene. Hensikten er å forebygge smitteoverføring via hender. Håndhygiene bør utføres i alle situasjoner hvor det er risiko for overførsel av mikroorganismer via hender, mellom personer eller mellom utstyr/omgivelser og personer. Se vedlegg for når håndhygiene skal utføres ved pasientnært arbeid.

En viktig forutsetning for å kunne utføre korrekt håndhygiene er kortermet arbeidsantrekk, at neglene er kortklipte (< 2 mm ut fra fingertuppen), uten neglelakk eller kunstige negler, og at smykker som ringer, armbånd, armbåndsur ikke bæres.

• Hånddesinfeksjon
• Håndvask

Se også kunnskapsstoff i Hånddesinfeksjon og hånddesinfeksjonsmidler og Håndhygiene: metoder og generelle prinsipper

Ved hosting, nysing og økt sekresjon fra luftveiene er det viktig for personalet, men også pasienter og pårørende, å utvise forsiktighet for å hindre smitte.

Unngå å hoste eller nyse direkte mot andre og dekk til munn og nese med papir som umiddelbart kastes.

Vurder om den som hoster og nyser skal bruke munnbind i spesielle situasjoner.

Utfør håndhygiene etter kontakt med luftveissekreter.

Beskyttelse av hendene - hansker

Hvorfor bruke hansker?

• Hindrer smitte fra pasienten til helsearbeideren. Hindrer smitte fra helsearbeiderens hender til pasienten.
• Hindrer smitte mellom pasienter.
• Fungerer som en ekstra barriere.

Når bruke hansker?

• Ved kontakt med kroppsvæsker, slimhinner, ikke-intakt hud og forurensede gjenstander, utstyr og overflater.
• Ved sår eller eksem på hendene. Sår dekkes med vanntett plaster.

Riktig bruk av hansker

• Ha rene hender før hansker tas på.
• Når hansker brukes sammen med annet beskyttelsesutstyr, ta hanskene på til slutt.
• Hansker skiftes mellom arbeidsoppgaver, også hos samme pasient, dersom hanskene har kommet i kontakt med områder som kan være forurenset.
• Hanskene fjernes umiddelbart etter avsluttet prosedyre og kastes.
• Utfør håndhygiene straks hanskene er tatt av.
• Arbeid ”fra rent til skittent”.
• Husk at hansker blir forurenset ved bruk. Pass på hvor du tar med hansker på.

For mer informasjon se om kunnskapsstoff om hansker

Beskyttelse av munn og nese - kirurgisk munnbind

Beskyttelse av munn og nese skal vurderes ved prosedyrer hvor det kan oppstå sprut av kroppsvæsker, inklusiv blod, sekreter og ekskreter, eller annet flytende materiale som kan inneholde smittestoffer.

Kirurgisk munnbind

• Bruk kirurgisk munnbind for å beskytte nese og munn, for eksempel ved nærkontakt med pasienter som hoster eller nyser.
• Munnbindet skal dekke både nese og munn. Fest det så det blir minst mulig lekkasje langs kantene.
• Bruk munnbindet bare én gang og kast det umiddelbart etter bruk. Et munnbind blir forurenset under bruk av smittestoffer i luften og fra bærerens nese og svelg. Ikke la det henge rundt halsen.
• Fjern munnbind etter at du har tatt av hansker og utført håndhygiene.
• Utfør håndhygiene på nytt straks munnbindet er tatt av.

Kirurgisk munnbind brukes også for å forhindre smitteoverføring fra den som bærer munnbindet, for eksempel ved operasjoner, først og fremst ved å hindre spredning av større dråper fra nese og munn.

Åndedrettsvern er ikke en del av de basale rutinene, men brukes ved Isolering for enkelte sykdommer som smitter via luft.

Beskyttelse av øyne - visir og briller

Brukes ved fare for sprut, bruk øyebeskyttelse eller visir for å beskytte slimhinnene i øynene.

Fjern øyebeskyttelse eller visir etter å ha fjernet hansker og utført håndhygiene.

Festebånd og brillestang er vanligvis ikke tilsølt og kan berøres med bare hender.

Beskyttelse av arbeidstøy og hud

For å hinder forurensning av arbeidstøyet skal plastforkle eller beskyttelsesfrakk i tillegg til arbeidstøyet for å beskytte arbeidstøyet og huden:

• Ved fare for søl og sprut, ved feks arbeid i desinfeksjonsrom.
• Ved pasientnært arbeid for eksempel hjelp til personlig hygiene, fysioterapi og sårstell.
• Velg plastforkle eller frakk som er hensiktsmessig etter hvor mye forurensning som kan forventes. Ved store mengder søl brukes vannbestandig frakk.
• Tilsølt frakk fjernes straks den aktuelle arbeidsoppgaven er avsluttet, og håndhygiene gjennomføres etterpå. Er arbeidsdrakten blitt fuktig, skiftes også den. Samme frakk skal ikke brukes til mer enn én pasient (pasientbundet).
• Ved bruk av flergangsbeskyttelsesfrakk byttes denne hvis den blir synlig tilsølt, og minst én gang per døgn.

Ved kjent eller mistenkt infeksjon med enkelte smittestoffer, isoleres pasienten. Også pasienter som kan forurense omgivelsene med urin, avføring, oppkast, luftveissekreter, puss eller andre kroppsvæsker på grunn av sykdom eller manglende personlig hygiene, plasseres på enerom.

I tillegg vil det være behov for å vurdere pasientplassering for pasienter som er eller kan være kolonisert / har infeksjon med multiresistente mikroorganismer (MRSA , ESBL eller VRE) krever enerom og/eller isolering.

Enerom vurderes også for immunsvekkede pasienter og andre med økt risiko for å utvikle infeksjoner.

Ved venepunksjon og før intradermale, subkutane eller intramuskulære injeksjoner er det ikke dokumentert at desinfeksjon før prosedyrene reduserer infeksjonsrisikoen. Ut fra et føre-var prinsipp anbefales likevel desinfeksjon av huden før man utfører prosedyrene i helseinstitusjoner. Korttidsvirkende huddesinfeksjonsmiddel (alkoholer) er tilstrekkelig.

Huddesinfeksjon er nødvendig før penetrasjon av huden med intravaskulære katetre som ikke skal fjernes umiddelbart. Jo lengre tid fremmedlegemet skal ligge under huden, jo grundigere desinfiseres det. Huddesinfeksjonsmiddel med både korttids- og langtidseffekt f.eks. klorheksidinsprit) benyttes.

Preoperativt og før invasive radiologiske prosedyrer desinfiseres huden grundig etter virksomhetens retningslinjer. Huddesinfeksjonsmiddel med både korttids- og langtidseffekt (f.eks. klorheksidinsprit) benyttes.

Hud som er synlig tilskitnet vaskes alltid først og desinfiseres deretter før penetrasjon.

Bruk aseptisk teknikk og sterilt injeksjonsutstyr.

Bruk ny sprøyte for hver pasient, selv om spissen skiftes.

Det benyttes ny steril engangsspiss og sprøyte hver gang membranen penetreres.

Bruk sterilt infusjonssett. Infusjonssett benyttet til klare væsker uten medikamenttilsetninger kan henge inntil 96 timer uten å skiftes. Dersom flere infusjonsposer skal benyttes, skal frakoblingen skje mellom intravenøssett og -pose, og ikke ved kobling til kanyle.

Infusjonsett som benyttes til væsker med medikamenttilsetninger, parenteral ernæring, lipidstoffer og liknende se: Skifte av utstyr; infusjonssett, nålefrie koblinger etc .

Sprøyte og spiss er kontaminert når de har vært benyttet på en pasients infusjonssett eller intravenøspose.

Brukstid for transfusjonssett benyttet til blod og blodprodukter se: Skifte av utstyr; infusjonssett, nålefrie koblinger etc .

Bruk engangsampuller eller -hetteglass fremfor flerdosehetteglass.

Ikke bruk samme engangsampulle eller -hetteglass til flere pasienter og ikke spar på rester til senere bruk.

Alle membraner på hetteglass og ampullehalser på glass- og plastampuller, desinfiseres med sterile kompresser/tupfere fuktet med Klorhexidinsprit 5 mg/ml (0, 5 %) før anbrudd. La tørke i 30 sek.

Ferdige injeksjonstørk med desinfeksjonssprit (Alcohol Swabs) kan ikke brukes.

Dersom flerdosehetteglass benyttes, bruk steril engangsspiss og sprøyte hver gang membranen penetreres.

Ikke ta flerdosehetteglass ut av medisinrommet og oppbevar det ikke i nærheten av pasientbehandlingsområdet.

Håndter skjærende og stikkende utstyr slik at du unngår skader:

Ikke sett beskyttelseshetter tilbake på brukte kanyler.

Ikke fjern brukte kanyler fra sprøyter.Ikke bryt og bøy kanyler.

Skjærende og stikkende engangsutstyr kastes umiddelbart i kanylebokser som deretter lukkes forsvarlig. Bruk emballasje som sikrer mot gjennombrudd, brekkasje og lekkasje.

Ha boksene så nær brukerstedet som mulig.

Fyll boksene bare ¾ fulle og forsegl dem før transport.

Brukt utstyr som er forurenset med kroppsvæsker eller som på annen måte kan være forurenset med smittestoffer, håndteres slik at det ikke kommer i kontakt med hud eller slimhinner, tøy eller annet utstyr.

Alt utstyr som skal brukes om igjen, må være omhyggelig rengjort eller desinfisert eller sterilisert, før det brukes til andre pasienter.

Engangsutstyr skal ikke brukes om igjen og kastes etter gjeldende rutiner.

Renhold og desinfeksjon

Ved søl av kroppsvæsker på inventar, berøringspunkter og flater, fjernes dette, og området desinfiseres med egnet desinfeksjonsmiddel.

Vanlig renhold utføres i tråd med virksomhetens renholdsplan.

Ved søl av kroppsvæsker på inventar, berøringspunkter og flater, fjernes dette, og området desinfiseres med egnet desinfeksjonsmiddel.

Vanlig renhold utføres i tråd med virksomhetens renholdsplan.

Flekkdesinfeksjon skal gjennomføres ved søl av organisk materiale (blod, avføring, oppkast, sekret/ekskret). Unngå at søl tørker inn. • Bruk hansker og fjern biologisk/organisk materiale (blod, avføring, oppkast, sekret/ekskret) med absorberende engangsmateriale (f. eks. papirhåndkle) lett fuktet med desinfeksjonsmiddel. • Du kan også tørke opp søl med f.eks. papirhåndkle fuktet med kaldt/lunkent vann først, så tørke av med tørt papirhåndkle. • Påfør deretter egnet desinfeksjonsmiddel og virketiden/desinfeksjonstiden skal overhodes. • Rengjør området. Hvis søl ikke lar seg fjerne før desinfeksjon eller har tørket inn: • Fukt området med desinfeksjonsmiddel og dekk til. Virketiden/desinfeksjonstiden skal overholdes. • Rengjør deretter området.

Desinfeksjonsmetoder

Varmedesinfeksjon bør være førstevalget på alt utstyr som tåler varme.

Kjemisk desinfeksjon brukes på flater og utstyr som ikke tåler varmedesinfeksjon

Smittefarlig avfall skal håndteres på en forsvarlig måte.

MHH har rutiner for håndtering av avfall, inkludert rutiner for håndtering av smittefarlig avfall (se EK-dokumenter). Smittefarlig avfall skal emballeres på en slik måte at det egner seg for lagring og transport uten at det medfører smittefare. Emballasje og merking skal være i henhold til kravene for emballering av infeksjonsfremmende stoffer.

Sengetøy og tekstiler som er forurenset med kroppsvæsker må håndteres, emballeres og transporteres som smittetøy, og på en slik måte at det ikke kommer i direkte eller indirekte kontakt med hud, slimhinner eller personalets arbeidstøy.

Synlig skittent arbeidstøy og arbeidstøy som du vet er blitt forurenset byttes straks.