Eklampsi

Sist oppdatert: 15.01.2025
Utgiver: Norsk anestesiologisk forening
Versjon: 1.0
Forfatter: Aage Telnes
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer
Hørings-utkast

Anbefalinger 

  • Vi anbefaler å behandle eklamptisk anfall med magnesium bolus 20 mmol (≈5 g) gitt over minst 5 minutter og deretter kontinuerlig infusjon 4 mmol/t (1g/t) i minimum 24 timer etter et eklamptisk anfall.1
  • Vi anbefaler å gi ny magnesium bolus 20 mmol (≈ 5g) gitt over minst 5 minutter ved nytt eklampsianfall under pågående magnesiuminfusjon.
  • Vi foreslår monitorering av magnesium-infusjon som ved profylaktisk administrasjon ved alvorlig preeklampsi. 

Definisjon 

Generaliserte kramper som opptrer under svangerskap, fødsel eller innenfor 4 uker postpartum, der det samtidig foreligger preeklampsi eller svangerskapshypertensjon uten andre nevrologiske årsaker til krampene.

 

Forekomst

I Norge er insidensen på ca. 5/10000 fødsler. 40 % av tilfellene skjer før fødselen, 30 % intrapartum og 30 % postpartum.

Etiologi 

Etiologi/patogenese

Nøyaktig årsak til eklampsi er usikker. En årsaksteori er at preeklampsi øker permeabilitet i blod-hjernebarrieren som igjen fører til endret cerebral blodstrøm og hemmet autoregulering. Dette kan igjen gi hyperperfusjon og cerebralt ødem.

Risikofaktorer 

Samme som ved preeklampsi.

Klinikk 

De fleste har symptomer som ved preeklampsi, men hypertensjon eller proteinuri er ikke obligat. Nesten 90 % får subjektive symptomer i form av intens pannehodepine, kvalme, epigastriesmerter, synsforstyrrelser, irritabilitet og uro i forkant av eklampsianfall.

 

Krampene er som oftest generaliserte tonisk kloniske med bevissthetstap, tungebitt, vannavgang og cyanose. Deretter følger en postiktal fase med hodepine, forvirring, muskelsårhet og fatigue.

 

Føtal bradykardi opptil 5 minutter umiddelbart etter kramper er vanlig.

Diagnostikk 

Eklampsi er en klinisk diagnose. Eklampsi må mistenkes ved nyoppståtte kramper i svangerskapet eller postpartum inntil det motsatte er bevisst.

 

Differensialdiagnoser

  • Epilepsi
  • Blødning/aneurisme/AV-malformasjon
  • Hjernetumor
  • Arteriell trombe/emboli
  • Cerebral venous thrombosis
  • PRES (reversible posterior leukoencephalopathy syndrome)
  • Toksisk eller metabolsk encefalopati
  • TTP
  • CNS infeksjon
  • Elektrolyttforstyrrelser
  • Hypoglykemi

Behandling 

Viktig med stabiliserende behandling (ABC) med fokus på patent luftvei og å unngå aspirasjon/hypoksi ved å rulle pasient over på venstre side.

 

Behandling av forhøyet blodtrykk hvis aktuelt, se antihypertensiv behandling.

Kupering av kramper med magnesiumbolus 20 mmol (5 g) gitt over minst 5 min og deretter kontinuerlig infusjon 4 mmol/t(1 g/t), se krampeprofylakse og behandling. Ved nytt eklampsianfall under pågående magnesiuminfusjon, gi ny bolus samme mengde som første bolus. Ved gjentatte kramper bør nevrolog kontaktes med tanke på differensialdiagnoser.

 

Vurdere forløsning. Eklampsi er ikke indikasjon for akutt sectio. Etter stabilisering av mor kan en planlegge forløsning innen 1 døgn. Forlenget ekspektans hører ikke hjemme ved eklampsi diagnose.

 

Hvis vedvarende kramper tross adekvat magnesiumbehandling, bør en involvere nevrolog og gjøre radiologiske undersøkelser CT/MR for å utelukke intrakraniell patologi.

 

Hvis vedvarende fosterbradykardi etter 15 min tross adekvat behandling av mor, må en vurdere placentaløsning og indikasjon for akutt sectio. Hvis det er indikasjon for akutt forløsning på føtal indikasjon og mor ikke er adekvat stabilisert skal mor prioriteres.

Monitorering 

På intensivavdeling i nært samarbeid med anestesilege og obstetriker. Viktig med observasjon av diurese med tanke på Mg overdosering.

 

Se eget emne om monitorering.

Komplikasjoner 

  • Cerebral hypoksi
  • Traume
  • Aspirasjonspneumoni

Prognose 

Hjerneblødning/cerebral iskemi kan føre til permanent nevrologisk sekvele og er de vanligste årsakene til død ved eklampsi. Maternell mortalitet er 0–1,8 % i land med god svangerskapsomsorg.

 

Maternell morbiditet i form av organsvikt, behov for blodtransfusjoner/respiratorisk støtte/pressor/dialyse etc. forekommer hos ca. 70 % av mødre med eklampsi.

 

Prematur fødsel, placentaløsning og intrauterin asfyksi er årsakene til de fleste nyfødtdødsfallene hos eklamptiske mødre.

 
En populasjonsbasert kohortstudie fra Canada rapporterte fosterdødsrater i eklamptiske og ikke-eklamptiske svangerskap på henholdsvis 10,8 og 4,1 per 1000 totale fødsler; neonatale dødsrater var henholdsvis 7,5 og 2,2 per 1000 levendefødte.

 

Se ref. nr. 2345678910

Referanser 

2. Hypertensive svangerskapskomplikasjoner og eklampsi [Internet]. [cited 2023 Sep 26].
4. Eclampsia - UpToDate [Internet]. [cited 2023 Oct 4].
5. Magley M, Hinson MR. Eclampsia. StatPearls. 2023 Jan 30;
6. Convulsive status epilepticus in adults: Management - UpToDate [Internet]. [cited 2023 Oct 4]. 
7. Espinoza J, Vidaeff A, Pettker CM, Simhan H. ACOG PRACTICE BULLETIN Clinical Management Guidelines for Obstetrician-Gynecologists. 2020;
8. Somanz. Guideline for the Management of Hypertensive Disorders of Pregnancy 2014. 2014;
9. Sibai BM. Diagnosis, prevention, and management of eclampsia. Obstetrics and Gynecology. 2005 Feb;105(2):402–10.
10. Liu S, Joseph KS, Liston RM, Bartholomew S, Walker M, León JA, et al. Incidence, risk factors, and associated complications of eclampsia. Obstetrics and Gynecology. 2011 Nov;118(5):987–94.