Generaliserte kramper som opptrer under svangerskap, fødsel eller innenfor 4 uker postpartum, der det samtidig foreligger preeklampsi eller svangerskapshypertensjon uten andre nevrologiske årsaker til krampene.
Forekomst
I Norge er insidensen på ca. 5/10000 fødsler. 40 % av tilfellene skjer før fødselen, 30 % intrapartum og 30 % postpartum.
Etiologi/patogenese
Nøyaktig årsak til eklampsi er usikker. En årsaksteori er at preeklampsi øker permeabilitet i blod-hjernebarrieren som igjen fører til endret cerebral blodstrøm og hemmet autoregulering. Dette kan igjen gi hyperperfusjon og cerebralt ødem.
Samme som ved preeklampsi.
De fleste har symptomer som ved preeklampsi, men hypertensjon eller proteinuri er ikke obligat. Nesten 90 % får subjektive symptomer i form av intens pannehodepine, kvalme, epigastriesmerter, synsforstyrrelser, irritabilitet og uro i forkant av eklampsianfall.
Krampene er som oftest generaliserte tonisk kloniske med bevissthetstap, tungebitt, vannavgang og cyanose. Deretter følger en postiktal fase med hodepine, forvirring, muskelsårhet og fatigue.
Føtal bradykardi opptil 5 minutter umiddelbart etter kramper er vanlig.
Eklampsi er en klinisk diagnose. Eklampsi må mistenkes ved nyoppståtte kramper i svangerskapet eller postpartum inntil det motsatte er bevisst.
Differensialdiagnoser
Viktig med stabiliserende behandling (ABC) med fokus på patent luftvei og å unngå aspirasjon/hypoksi ved å rulle pasient over på venstre side.
Behandling av forhøyet blodtrykk hvis aktuelt, se antihypertensiv behandling.
Kupering av kramper med magnesiumbolus 20 mmol (5 g) gitt over minst 5 min og deretter kontinuerlig infusjon 4 mmol/t(1 g/t), se krampeprofylakse og behandling. Ved nytt eklampsianfall under pågående magnesiuminfusjon, gi ny bolus samme mengde som første bolus. Ved gjentatte kramper bør nevrolog kontaktes med tanke på differensialdiagnoser.
Vurdere forløsning. Eklampsi er ikke indikasjon for akutt sectio. Etter stabilisering av mor kan en planlegge forløsning innen 1 døgn. Forlenget ekspektans hører ikke hjemme ved eklampsi diagnose.
Hvis vedvarende kramper tross adekvat magnesiumbehandling, bør en involvere nevrolog og gjøre radiologiske undersøkelser CT/MR for å utelukke intrakraniell patologi.
Hvis vedvarende fosterbradykardi etter 15 min tross adekvat behandling av mor, må en vurdere placentaløsning og indikasjon for akutt sectio. Hvis det er indikasjon for akutt forløsning på føtal indikasjon og mor ikke er adekvat stabilisert skal mor prioriteres.
På intensivavdeling i nært samarbeid med anestesilege og obstetriker. Viktig med observasjon av diurese med tanke på Mg overdosering.
Se eget emne om monitorering.
Hjerneblødning/cerebral iskemi kan føre til permanent nevrologisk sekvele og er de vanligste årsakene til død ved eklampsi. Maternell mortalitet er 0–1,8 % i land med god svangerskapsomsorg.
Maternell morbiditet i form av organsvikt, behov for blodtransfusjoner/respiratorisk støtte/pressor/dialyse etc. forekommer hos ca. 70 % av mødre med eklampsi.
Prematur fødsel, placentaløsning og intrauterin asfyksi er årsakene til de fleste nyfødtdødsfallene hos eklamptiske mødre.
En populasjonsbasert kohortstudie fra Canada rapporterte fosterdødsrater i eklamptiske og ikke-eklamptiske svangerskap på henholdsvis 10,8 og 4,1 per 1000 totale fødsler; neonatale dødsrater var henholdsvis 7,5 og 2,2 per 1000 levendefødte.
Se ref. nr. 2345678910