Jernoverskudd som er dokumentert ved biokjemiske kriterier basert på P-ferritin og P-transferrinmetning.
Pasientforberedelse
Ingen
Prøvetaking
Holdbarhet
Ikke relevant.
Avdeling for medisinsk biokjemi Rikshospitalet, Ullevål og Hormonlaboratoriet (Hemokromatose genotyping (HFE)).
Vanligvis innen 2 uker, ta kontakt dersom det haster mer.
Forekomsten av HFE-genvarianter varierer mellom folkegrupper.
HFE c.845G >A (C282Y / Cys282Tyr) rs1800562: Allelfrekvens i norsk befolkning ca 0,08.
HFE c.187C >G (H63D / His63Asp) Allelfrekvens i norsk befolkning ca 0,12.
Genetisk penetrans varierer betydelig med individuelle forskjeller i absorpsjonshastighet og toleranse for jern før en ser symptomer på overgang fra preklinisk til klinisk stadium.
Hemokromatose er en autosomal arvelig forstyrrelse i jernstoffskiftet karakterisert av økt jernabsorpsjon som fra slutten av ungdomstiden fører til utvikling av jernoverskudd med risiko for toksisk organskade og alvorlig sykdom senere i livet. Blant etnisk norske og i den øvrige kaukasiske befolkningen med utspring i Nord-Europa inklusiv USA og Australia, er en punktmutasjon i HFE-genet (H = «high eller «hemokromatose, Fe = jern) den avgjort vanligste årsaken. Mutasjonen er sjelden hos individer med etnisk bakgrunn i Syd-Europa, Asia og Afrika. HFE er et av flere gener som koder for proteiner som regulerer syntese av hormonet hepcidin og derigjennom medvirker til optimal jernabsorpsjon. De to viktigste HFE-mutasjonene C282Y og H63D refererer til utskiftning av cystein med tyrosin og histidin med aspartat i hhv. posisjon 283 og 63 i HFE-proteinet. I Norge er prevalens av homozygot og heterozygot C282Y, hhv. 0,6-0,7% og 12-15% og av homozygot og heterozygot H63D, hhv. 1,4% og 20%. Blandet C282Y-og H63D-heterozygoti forekommer. Mutasjoner i andre relevante gener er sjeldne og betegnes under ett som «non-HFE-hemokromatose. Ca. 85% av individer med jernoverskudd uten annen kjent årsak har HFE-hemokromatose, De fleste er C282Y-homozygote. Genetisk penetrans varierer betydelig med individuelle forskjeller i absorpsjonshastighet og toleranse for jern før en ser symptomer på overgang fra preklinisk til klinisk stadium. C282Y-homozygoti gir størst risiko for utvikling av alvorlig sykdom og hemokromatose er derfor tradisjonelt blitt klassifisert som en autosomal recessiv sykdom. Etter innføring av moderne genetisk diagnostikk har det imidlertid vist seg at også de andre HFE-genotypene kan forårsake jernoverskudd og mild til moderat sykdomsutvikling. 10-15% av pasienter med jernoverskudd har normal HFE-genstatus. HFE-mutasjonene er de vanligste og derfor også de eneste hemokromatose-genotypene som analyseres rutinemessig. Pga. misforholdet mellom den høye prevalensen av HFE-genotyper og en tilsynelatende lav insidens av hemokromatose-sykdom, omtales C282Y og H63D mer presist som sekvensvarianter enn som mutasjoner.
Svarrapportering
Svartolkning
Usikkerhet
Pasientens genotype er i utgangspunktet stabil og uendret gjennom hele livet. Det er således ikke indisert å gjenta en genotyping hvis den er utført tidligere og svaret er tilgjengelig for rapportering.
Unntak kan være:
Rikshospitalet
Sanntids PCR med alleldeteksjon vha. hybridiseringsprober og smeltekurveanalyse på LightCycler® 480 (Roche) instrument.
Analysen omfatter undersøkelse av følgende HFE-genvarianter (alleler):
Ullevål
Sanntids PCR med alleldeteksjon vha. hybridiseringsprober og smeltekurveanalyse på LightCycler® 2.0 (Roche) instrument.
Analysen omfatter undersøkelse av følgende HFE-genvarianter (alleler):
Genvarianten
Hormonlaboratoriet