Prøvemateriale
4 mL EDTA-rør
Prøvetaking
Ønsket: 4 mL blod
Pasientforberedelser
Ingen spesielle pasientforberedelser, men prøven tas fortrinnsvis ved en febertopp.
Prøvevolum
2 mL EDTA-blod.
Prøvebehandling
Blodet blandes ved å vende røret 8-10 ganger straks etter prøvetaking.
Oppbevaring og holdbarhet
Preparatene lages snarest mulig, og senest innen 6 timer.
Prøver fra primærhelsetjenesten må være på laboratoriet samme dag.
Analysen utføres ved
Sentrallaboratoriet, Sykehuset i Vestfold
Forventet svartid for rutineprøver
Utføres daglig
Analysemetode
Malariaplasmodier påvises ved mikroskopi av Giemsafarget tynn- og tykkdråpepreparat. I tykkdråpepreparatet hemolyseres erytrocyttene, og parasittene "oppkonsentreres". Tynndråpen er mindre sensitiv enn tykkdråpen, og brukes for spesiesdiagnostikk og bestemmelse av parasittemigrad (dvs. antall parasitter per antall røde blodlegemer).
Klinisk mistanke om malaria hos en pasient som har vært i malariaområder. Tykk- og tynndråpe skal ikke bestilles av primærleger uten at de har avtalt dette på forhånd med infeksjonslege (det må da stå tydelig på rekvisisjonen). Det er infeksjonslege som mikroskoperer preparatene. Både tillaging, farging og mikroskopi er tidkrevende og skal ikke bestilles uten klar indikasjon.
Rekvirerende lege må gjøre avtale med infeksjonslege, da det er infeksjonslege som mikroskoperer utstrykene.
NB! Det tar minst to timer fra blodprøven er tatt til utstrykene kan være ferdig.
Malaria er en myggbåren infeksjon som kan være forårsaket av fem ulike species av plasmodium: Plasmodium vivax, plasmodium falciparum, plasmodium malariae, plasmodium ovale og plamodium knowlesi. Plasmodim vivax og plasmodium falciparum er mest vanlig. Infeksjon med p. falciparum kan være livstruende med rask sykdomsutvikling i løpet av timer. Inkubasjonstiden fra myggstikk til symptomer er for P. falciparum 7-14 dager, for P. vivax og P. ovale 8-14 dager og for P. malariae 7-30 dager. I sjeldne tilfeller kan inkubasjonstiden være betydelig lengre.
Feber er viktigste symptom, og alle pasienter med importfeber etter reise i land hvor malaria er utbredt, må vurderes med hensyn til denne diagnosen. Andre symptomer kan være oppkast, diaré, hodepine, uro, og smerter i rygg, ledd og muskler. Pasienter med klinisk mistanke om malaria skal som hovedregel innlegges i medisinsk avdeling. Dersom det er lav klinisk mistanke om malaria, men pasienten har vært i malariaendemisk område siste tre måneder og har feber, men er klinisk kjekk, kan primærlegen bestille Malaria hurtigtest, men infeksjonslege bør konfereres først for råd om diagnostikk og oppfølging. Ut fra reiseanamnese og klinikk kan det for eksempel være nødvendig å lage tykk- og tynndråpe selv om hurtigtesten er negativ. Dette vil ikke bli gjort uten at man har avtalt dette på forhånd med lege på sykehuset.