Malignt nevroleptikasyndrom (MNS)

Malignt nevroleptikasyndrom er en alvorlig, potensiell livstruende komplikasjon til behandling med antipsykotika eller brå seponering av dopaminagonister.

Den eksakte årsaksmekanismen er uklar, men påvirkning av signalstoffer i hjernen har en vesentlig betydling.

• Tilstanden forårsakes av alle typer antipsykotika.
• De fleste tilfeller hos voksne synes å inntreffe i forbindelse med nylig justert farmakoterapi.
• Preeksisterende delirium, demens, hjerneskade, tidligere MNS, Wilsons sykdom og Parkinsons sykdom kan påvrike risiko for MNS.
• Assosierte tilstander (usikre risikofaktorer): Akutt katatoni, ekstrem agitasjon, samtidig litium/andre psykofarmaka, jernmangel, stoffmisbruk, nevrologiske sykdommer, akutte medisinske tilstander (traume, infeksjon), dehydrering.
• MNS kan også forekomme ved brå seponering av dopaminagonister (antiparkinsonmidler) og ved bruk av medikamenter som blokkerer dopaminerge baner (f.eks metaklopramid).

• Symptomene debuterer vanligvis raskt etter oppstart antipsykotika (i de fleste tilfeller innen to uker). Tilstanden utvikler seg innen 1-3 døgn.En sjelden gang ses debut etter flere års behandling.
• Mentale: Delirium, agitasjon, uro, hallusinasjoner, forvirring, katatoni, mutisme, psykose, koma, minne- og konsentrasjonsforstyrrelse.
• Nevromuskulære: Muskelrigiditet (generalisert og ofte ekstrem, blyrørstype), hyperrefleksi, muoklonus, ataksi, tremor, nystagmus, positiv Babinski, kramper, rhabdomyolyse, dysfagi, dysartri.
• Temperatur ( > 38 °C): Viktig klinisk tegn som kan komme raskt og temperaruren kan være svært høy. Hypertermi kan også komme sent i forløpet og trenger ikke å dominere bildet.
• Autonom symptomer: Takykardi, artytmi, hypo-/hypertensjon, diaré, takyné, hypertermi, økt svette, økt spyttsekresjon, urininkontinens, mydriasis, lysstive pupiller.

Malignt nevroleptikasyndrom er en medisinsk ø-hjelpstilstand som kan føre til stupor, koma og død. Det vil således være aktuelt med rask innleggelse i medisinsk avdeling.

• Generell klinisk og orienterende nevrologisk undersøkelse (NB! sjekk muskelrigiditet)
• Blodtrykk, puls, rektaltemperatur.
• Mulige laboratoriefunn: Høy CK, leukocytose, økt LD/ALP/ transaminaser, urinstix (myoglobinuri), lav s-jern, elektrolyttforstyrrelser (↓Ca/↓Mg/↕Na/↑K) og metabolsk acidose.

• Serotonergt syndrom
• Malign hypertermi
• Akutt letal katatoni (malign katatoni)
• Infeksjon (f. eks. encefalitt, meningitt, pneumoni, sepsis)
• Epilepsianfall
• Akutt hydrocefalus
• Akutt ryggmargsskade
• Heteslag
• Akutt dystoni
• Tetanus
• Vaskulitt i CNS
• Tyreotoksikose
• Feokromocytom
• Intoksikasjon med legemidler eller rusmidler (ecstacy, kokain, amfetamin, litium)
• Forgiftninger
• Seponeringstilstander
• Akutt porfyri

Seponer psykofarmaka. Ved mistanke om tilstanden, umiddelbar konferering med lege ved somatisk sykehus (ev. overføring) da tilstanden kan kreve intensivbehandling.