Revisjon 28.09.2023 EU-godkjenning av RS-virus vaksine Abrysvo 23.08.2023. Oppdatert informasjon om RS-virus vaksinen Abrysvo i svangerskapet for passiv immunisering av barn fra fødsel til 6 måneders alder. Oppdatert tekst om COVID-19 vaksinasjon Høst-vintersesongen 23/24.
COVID-19 vaksinasjon Høst-vintersesongen 23/24
Vaksine: Vaksine er et preparat som brukes til å stimulere immunapparatet slik at den som vaksineres, blir immun uten å gjennomgå sykdom. Vaksiner kan inndeles i tre hovedgrupper 1) levende, svekkede (attenuerte) bakterier eller virus, 2) ikke-levende (inaktiverte) bakterier eller virus og 3) subenheter (protein, toksoid, polysakkarid, polysakkaridkonjugat, RNA, DNA)1. Vaksinen gis for å beskytte mor og foster/spedbarn mot en aktuell smittsom infeksjon.
Tdap vaksine: tetanus-difteri-acelluar pertussis vaksine.
Graviditet
Erfaringsgrunnlaget for vaksiner varierer, og i enkelttilfeller hvor erfaringsgrunnlaget er lite må smitterisiko være avgjørende for om man skal vaksinere eller ikke. Mulig redusert vaksinerespons hos gravide for enkelte vaksiner da gravide har noe redusert immunforsvar i forhold til ikke-gravide.
Avdøde bakterier og virusvaksiner medfører ikke økt risiko for gravide og fosteret.
Levende svekket virus og bakterie vaksiner, f.eks. rubellavaksine og gulfebervaksine kan i teori infisere fosteret og bør ikke gis til gravide. Det er imidlertid ikke påvist fosterskade pga. vaksinasjon av gravide kvinner. Utilsiktet vaksinering av gravide gir ikke grunn til å anbefale elektiv abort. Gravide bør beroliges med at vaksinasjonen innebærer trolig liten risiko for fosteret. Når fertile kvinner vaksineres, anbefaler enkelte kilder å unngå graviditet i minst en måned etterpå (én menstruasjonssyklus).
Spesifikk immunoglobulin kan gis etter eksposisjon av et infeksiøst agens, men beskyttelsesevne er tvilsom.
Amming er ikke til hinder for vaksinasjon verken for den ammende moren eller barnet. Et mulig unntak er gulfebervaksinasjon (se kapittel om gulfebervaksine i Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell1). Vaksinasjon av mor kan medføre noe økt antistoffnivå i morsmelken, men ikke nok til å beskytte barnet.
Fargekoder:
Grønn: Kan gis til gravide.
Gul: Utsettes fortrinnsvis. Kan gis til gravide ved individuell vurdering, for eksempel. Om kvinnen er i områder med høy smitte eller har spesifikke risiko faktorer. Begrenset dokumentasjonsgrunnlag.
Oransje: Skal ikke gis til gravide.
*RS-vaksinen Abrysvo er EU-godkjent (23.08.2023).
COVID-19 vaksinasjon
Alle gravide og ammende som ennå ikke er grunnvaksinert mot covid-19 anbefales grunnvaksinasjon. Grunnvaksinasjon består nå av 1 dose12 . Folkehelseinstituttet anbefaler at gravide i 2. eller 3. trimester bør vaksineres med en oppfriskningsdose før høst-vintersesongen 23/241,2. Ved vaksinasjon i 2. og 3. trimester vil antistoffer mot SARS-Cov-2 overføres til barnet (passiv immunisering), og beskytte barnet de første månedene etter fødsel. Tilgjengelige data viser at COVID-19 vaksinasjon hindrer alvorlig sykdom hos mor og barn, uten å øke risiko for uheldige svangerskapsutfall som spontanabort, prematuritet eller misdannelser. Gravide oppfordres til å ta imot tilbud om både koronavaksinasjon og influensavaksinasjon, men at vaksinene settes med et intervall på minimum én uke.
Influensa
Influensa er like vanlig blant gravide som blant andre kvinner, men gravide og spedbarn har økt risiko for alvorlig sykdom og komplikasjoner (dyspné, pneumoni, maternell eller intrauterin dødfødsel og for tidlig fødsel). Det er derfor anbefalt at gravide kvinner får influensavaksine i 2. og 3. trimester, for å beskytte både mor og barn. Gravide med annen tilleggsrisiko (helsepersonell, svinerøkter, husstandskontakt) anbefales vaksinasjon i 1. trimester. Vaksinasjon i svangerskapet beskytter barnet ved transplacentær overføring av antistoffer, via morsmelk og ved å redusere muligheten for at mor smitter spedbarnet. Anbefalingen gjelder for influensasesongen (høst og vinter). Influensavaksine som anbefales til gravide inneholder deler av drepte influensavirus, altså inaktivert sesonginfluensavirus. Både randomiserte og observasjonsstudier gir omfattende evidens på at influensavaksine er trygg for både mor og barn1234.
Covid-19 vaksine og influensavaksine bør gis med minimum én ukes intervall hos gravide.
RS-virus vaksine
RS-virus er en forkortelse for respiratorisk syncytialvirus. RS-virusvaksinen Abrysvo inneholder ikke levende virus og er EU-godkjent for å beskytte mot alvorlig nedre luftveisinfeksjoner (LVI) forårsaket av RS-viruset hos barn opp til 6 måneders alder født av vaksinerte gravide. Det anbefales at vaksinen gis som én dose til gravide i svangerskapsuke 24-36. Ved vaksinering produseres antistoffer som passerer over til fosteret og gir en passiv immunitet de 6 første levemånedene. Det tar om lag 2 uker før den gravides antistoffer passerer over placenta og gir barnet beskyttelse. Kliniske studier blant gravide viste at risikoen for alvorlig nedre LVI forårsaket av RS viruset var halvert (51 %) sammenlignet med placebo. Vaksinen er ventet til Norge i 2024.
Difteri, pertussis (kikhoste), poliomyelitt og tetanus
Dokumentasjonen for difteri, kikhoste, polio- og stivkrampevaksine er god, og disse inaktiverte vaksinene ansees ufarlige i svangerskapet. Siden 2016 er det meldt en økning i antall tilfeller av kikhoste i EU/EØS-område. Flere land, blant annet England og USA, tilbyr kikhostevaksine til alle gravide mellom svangerskapsuke 16-32, for å beskytte nyfødte barn via passiv immunisering de første måneder etter fødselen, inntil første vaksine gis ved 3 måneders alder. Boostrix® er myndighetsgodkjent i EU for passiv beskyttelse mot kikhoste i tidlig spedbarnsfase etter immunisering av mor i løpet av 2. eller 3. trimester i svangerskapet.
Tdap er en kombinasjonsvaksine mot pertussi, tetanus og difteri. Td er en booster vaksine for tetanus og difteri (ikke pertussis).
Hepatitt A (HAV) vaksine
Erfaring med Hepatitt-A vaksiner er økende, og tyder ikke på økt risiko for skadelig innvirkning på fosteret. Gravide bør fortsette vaksinering dersom hun har påbegynt vaksinasjonsprogrammet. Kvinner med særskilt risiko faktorer (for eksempel intravenøs rusmisbruk) bør starte vaksinering i svangerskapet.
Hepatitt B (HBV) vaksine
Hepatitt B er en alvorlig sykdom for både mor og barn. Gravide bør fortsette vaksinering dersom hun har påbegynt vaksinasjonsprogrammet. Kvinner med særskilt risiko faktorer (for eksempel intravenøs rusmisbruk, HBV-pos seksual partner) bør starte vaksinering i svangerskapet. Det er viktig at det nyfødte barn starter vaksinasjonsprogrammet mot HBV før utreise fra barsel.
Vaksiner mot pneumokokker og meningokokker
Begge vaksiner er avdøde bakterier og kan gis trygt i svangerskap. Anbefales til kvinner som reiser til områder med pågående epidemier og immunsupprimerte kvinner, inkludert HIV infeksjon og splenektomi.
Haemophilus influenzae, type B (HiB)
ACOG anbefaler vaksinering til splenektomerte kvinner og immunsupprimerte pga. økt risiko for alvorlig sykdom hos mor5. Kan da gis trygt i svangerskap.
MMR
Levende svekkede virusvaksiner som bør ikke gis til gravide. Utilsiktet vaksinasjon med MMR gir ikke grunn til å anbefale elektiv abort. Det har ikke blitt påvist medfødt rubella syndrom etter utilsiktet MMR vaksinasjon i svangerskapet. Ikke-immuniserte kvinner bør få vaksine etter fødsel. (Lenke: Kapittel om infeksjoner i svangerskapet).
Varicella (vannkopper)
Levende svekkede virusvaksiner som bør ikke gis til gravide. Utilsiktet vaksinasjon med MMR gir ikke grunn til å anbefale elektiv abort. Det har ikke blitt påvist medfødt varicella syndrom etter utilsiktet varicella vaksinasjon i svangerskapet. Ikke-immuniserte kvinner bør få vaksine etter fødsel. (Lenke: Kapittel om infeksjoner i svangerskapet).
HPV
HPV-vaksine inneholder ikke levende virus, men anbefales ikke til gravide pga. manglende studier. HPV-vaksiner bør derfor ikke gis til gravide ut i fra et føre-var-prinsipp6. Vaksinasjon med HPV vaksine bør derfor utsettes til etter fødsel. Utilsiktet vaksinasjon med HPV-vaksine gir ikke grunn til å anbefale elektiv abort. Det har ikke blitt påvist uheldige svangerskapsutfall etter utilsiktet HPV-vaksine i svangerskapet. HPV-vaksine kan gis til kvinner som ammer.
Reisevaksiner
Hvis den gravide velger å reise til et område med stor smitterisiko, vil det å ta vaksiner oftest innebære mindre risiko for mor og foster enn sykdommen det vaksineres mot. Vaksinasjon med reisevaksiner (for eksempel tyfoidvaksine, japansk encefalitt-vaksine) kan være aktuelt ved stor smittefare. I hvert enkelt tilfelle bør den reelle smitterisikoen og nødvendigheten av å reise, veies opp mot den teoretiske risikoen av vaksinasjonen.
For oppdatert informasjon og rådgiving om vaksinasjon ved utenlandsreise, se Folkehelseinstituttets nettsider vaksinasjonsveilederen-for-helsepersonell/reisevaksinasjon/reisevaksinasjon (sist oppdatert 2018).
Rabies
Anbefales kun til gravide som er eksponerte.
Gulfeber
Levende sveket gulfebervirus. Kan være aktuelt til gravide som skal oppholde seg i gulfeberområder. Observasjonelle studier har ikke vist økt risiko for fosterskade etter vaksinasjon med gulfebervaksine. Hvis mulig, unngå vaksinering i første trimester pga. begrenset dokumentasjonsgrunnlag. Mulig redusert vaksinerespons hos gravide.
Bakgrunnen for tilbakeholdenheten med å gi gulfebervaksine til kvinner som ammer er et fåtalls rapporterte tilfeller om encefalitt hos barn etter vaksinasjon av mor. Vaksinasjon av mor som ammer et barn over seks måneder anses som uproblematisk7.
BCG
Levende svekket mykobakterier. Gravide kvinner bør unngå å reise til områder med pågående epidemier. Uvaksinerte gravide som må reise til slike områder bør vaksineres. Ingen økt risiko for fosterskader er rapportert. Mulig redusert vaksinerespons hos gravide.