Vaksinasjon i svangerskap og ammeperiode

• Vi anbefaler at alle gravide får vurdert sin vaksinasjonsstatus ved første svangerskapskontroll. (III)
• Vi anbefaler at alle gravide tilbys vaksine mot kikhoste i svangerskapsuke 24, i form av en dTp-kombinasjonsvaksine (difteri, kikhoste, stivkrampe) av hensyn til barnets helse. (Ib)
• Vi anbefaler at alle gravide tilbys mRNA covid-19 vaksine av hensyn til egen og barnets helse, fortrinnsvis i 2 eller 3 trimester. (Ib)
• Vi anbefaler at alle gravide også tilbys inaktivert influensavaksine hvis de er gravide i Influensa-sesongen av hensyn til egen og barnets helse, fortrinnsvis i 2 eller 3. trimester. (Ib)
• Vi anbefaler at ikke-immuniserte (seronegative) kvinner bør få MMR og varicella vaksiner etter fødsel. (III)

COVID-19 vaksinasjon Høst-vintersesongen 23/24
Folkehelseinstituttet anbefaler at gravide i 2. eller 3. trimester bør vaksineres med en oppfriskningsdose før høst-vintersesongen 23/24. Vaksinasjon i 1. trimester kan vurderes dersom den gravide har tilleggssykdommer som gir ytterligere økt risiko for alvorlig sykdom.

Endring 10.02.2024 Opplysninger om gratisvaksinasjon av gravide med Boostrix®
Tilbud om gratis vaksinasjon av gravide mot kikhoste i svangerskapsuke 24 lanseres våren 2024.

Tildligere endringslog – se nederst i kapitlet

Vaksine Vaksine er et preparat som brukes til å stimulere immunapparatet slik at den som vaksineres, blir immun uten å gjennomgå sykdom. Vaksiner kan inndeles i fem hovedgrupper 1) levende, svekkede (attenuerte) bakterier eller virus, 2) ikke-levende (inaktiverte) bakterier eller virus, 3) subenheter (protein, toksoid, polysakkarid, polysakkaridkonjugat, 4) virusvektorvaksiner og 5) nukleinsyrevaksiner (mRNA, DNA).¹

Tdap vaksine: tetanus-difteri-acelluar pertussis vaksine.
dTp-vaksine: difteri, tetanus, pertussis, vaksine
dTp-polio vaksine: difteri, tetanus pertussis, + poliomyelitt vaksine

Placentær passasje av antistoffer

Den transplacentale overføringen av antistoffer fra mor til foster er avgjørende for å beskytte spedbarnet mot infeksjonssykdommer i løpet av det første leveåret. Antistoffer av typen IgG er de viktigste antistoffene i vaksinesammenheng. IgG-antistoffer er proteiner (Immunoglobuliner) som finnes i blodet og som krysser placenta ved å binde seg til neonatal Fc-reseptorer (FcRn) på syncytiotrofoblastene i placenta. Denne prosessen, der IgG-antistoffer transporteres fra mor til foster via FcRn, gir grunnlaget for den passive immuniteten til fosteret. Andre typer antistoffer, som IgM og IgA, er vanligvis for store til å passere gjennom placenta. Overføringen av IgG-antistoffer skjer mest effektivt i siste del av svangerskapet, spesielt i de siste ukene før fødselen.

Prinsipp for vaksinering av gravide

Alle vaksiner som anbefales til gravide gis for å beskytte mor og foster/spedbarn mot alvorlig sykdom. For å rekke å få utvikle høyt nok antistoffnivå og få overført dette i tilstrekkelig grad til å beskytte barnet bør den gravide vaksineres minst to uker før fødselen. Antistoffene har begrenset levetid, så vaksinasjon før svangerskapet beskytter ikke barnet like godt som vaksinasjon under svangerskapet. Derfor anbefales det en ny vaksinedose i hvert svangerskap av kikhoste, influensa, og mRNA-covid-19 vaksine. De bør tas med minst to ukers mellomrom for å gi best immunrespons og for å kunne skill mellom evt. umiddelbare bivirkninger.

Graviditet

Erfaringsgrunnlaget for vaksiner varierer, og i enkelttilfeller hvor erfaringsgrunnlaget er lite må smitterisiko være avgjørende for om man skal vaksinere eller ikke. Mulig redusert vaksinerespons hos gravide for enkelte vaksiner da gravide har noe redusert immunforsvar i forhold til ikke-gravide.

Avdøde bakterier og virusvaksiner medfører ikke økt risiko for gravide og fosteret.

Levende svekket virus og bakterie vaksiner, f.eks. rubellavaksine og gulfebervaksine kan i teori infisere fosteret og bør ikke gis til gravide. Det er imidlertid ikke påvist fosterskade pga. vaksinasjon av gravide kvinner. Utilsiktet vaksinering av gravide gir ikke grunn til å anbefale elektiv abort. Gravide bør beroliges med at vaksinasjonen innebærer trolig liten risiko for fosteret. Når fertile kvinner vaksineres, anbefaler enkelte kilder å unngå graviditet i minst en måned etterpå (én menstruasjonssyklus).

Spesifikk immunoglobulin kan gis etter eksposisjon av et infeksiøst agens, men beskyttelsesevne er tvilsom.

Amming er ikke til hinder for vaksinasjon verken for den ammende moren eller barnet. Et mulig unntak er gulfebervaksinasjon (se kapittel om gulfebervaksine i Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell1). Vaksinasjon av mor kan medføre noe økt antistoffnivå i morsmelken, men ikke nok til å beskytte barnet.

Fargekoder: Grønn: Kan gis til gravide. Gul: Utsettes fortrinnsvis. Kan gis til gravide ved individuell vurdering, for eksempel. Om kvinnen er i områder med høy smitte eller har spesifikke risiko faktorer. Begrenset dokumentasjonsgrunnlag. Oransje: Skal ikke gis til gravide.

*Tilbud om gratis kikhostevaksinasjon av gravide i svangerskapsuke 24 lanseres våren 2024.
**RS-vaksinen Abrysvo er EU-godkjent (23.08.2023).

Difteri, pertussis (kikhoste), tetanus (stivkrampe) og poliomyelit:

Dokumentasjonen for difteri, kikhoste, polio- og stivkrampevaksine er god, og disse inaktiverte vaksinene ansees som trygge i svangerskapet. Siden 2012 er det meldt en økning i antall tilfeller av kikhoste i Europa, og flere land anbefaler nå kikhostevaksinering i svangerskapet. Vaksinasjon vil beskytte spedbarnet via passiv immunisering inntil første vaksine gis til barnet ved 3 måneders alder. Det finnes kombinasjonsvaksiner med difteri, tetanus, pertussis (dTp-vaksinen) og difteri, tetanus, pertussis + polio (dTp-poliovaksine) som er myndighetsgodkjent i EU for passiv beskyttelse av nyfødte fra fødsel og opptil 6 måneders alder etter vaksinasjon i svangerskapet.

I Norge, ble tilbudet om gratis vaksinasjon av gravide mot kikhoste lansert våren 2024. Det anbefales at alle gravide gis én dose Boostrix®* i svangerskapsuke 24** i hvert svangerskap (uavhengig av når de sist ble vaksinert). Vaksinen kan også gis senere i svangerskapet. Dersom vaksinen er gitt kortere enn 2 uker før fødsel, kan man ikke regne med overføring av antistoffer fra mor til barn, men barnet kan få indirekte beskyttelse ved at mor er beskyttet.

*I Norge anbefales dTp-vaksinen Boostrix® over Boostrix polio® eller Repevax® da studier fra Storbritania viser noe interferens (blunting) av barnets egen vaksinerespons etter 3-månedersalder som kan gi lavere polio-beskyttelse ved bruk av kombinasjonsvaksinen med polio. Denne effekten oppheves når barnet får flere vaksinedoser første leveår.

** Vaksinen kan gis i hele 2. eller 3. trimester

Influensa: Influensa er like vanlig blant gravide som blant andre kvinner, men gravide og spedbarn har økt risiko for alvorlig sykdom og komplikasjoner (dyspné, pneumoni, maternell eller intrauterin dødfødsel og for tidlig fødsel). Det er derfor anbefalt at gravide kvinner får influensavaksine i 2. og 3. trimester, for å beskytte både mor og barn. Gravide med underliggende sykdom der influensa utgjør en alvorlig helserisiko eller annen tilleggsrisiko (helsepersonell, svinerøkter, husstandskontakt) anbefales vaksinasjon i 1. trimester. Vaksinasjon i svangerskapet beskytter barnet ved transplacentær overføring av antistoffer, via morsmelk og ved å redusere muligheten for at mor smitter spedbarnet. Anbefalingen gjelder for influensasesongen (høst og vinter). Influensavaksine som anbefales til gravide inneholder deler av drepte influensavirus, altså inaktivert sesonginfluensavirus. Både randomiserte og observasjonsstudier gir omfattende evidens på at influensavaksine er trygg for både mor og barn. ^1,2,4,5

COVID-19 vaksinasjon: Alle gravide og ammende som ennå ikke er grunnvaksinert mot covid-19 anbefales grunnvaksinasjon. Grunnvaksinasjon består nå av 1 dose ^1,2. Folkehelseinstituttet anbefaler at gravide i 2. eller 3. trimester bør vaksineres med en oppfriskningsdose før høst-vintersesongen 23/24^1,2. Ved vaksinasjon i 2. og 3. trimester vil antistoffer mot SARS-Cov-2 overføres til barnet (passiv immunisering), og beskytte barnet de første månedene etter fødsel. Tilgjengelige data viser at COVID-19 vaksinasjon hindrer alvorlig sykdom hos mor og barn, uten å øke risiko for uheldige svangerskapsutfall som spontanabort, prematuritet eller misdannelser. Gravide oppfordres til å ta imot tilbud om både koronavaksinasjon og influensavaksinasjon, men at vaksinene settes med et intervall på minimum én uke. Dersom den gravide har tilleggssykdommer som medfører økt risiko for alvorlig COVID-19 sykdom, kan det vurderes å utføre vaksinasjon i første trimester.

RS-virus vaksine: RS-virus er en forkortelse for respiratorisk syncytialvirus. RS-virusvaksinen Abrysvo inneholder ikke levende virus og er EU-godkjent for å beskytte mot alvorlig nedre luftveisinfeksjoner (LVI) forårsaket av RS-viruset hos barn opp til 6 måneders alder født av vaksinerte gravide. Produsenten anbefaler at vaksinen gis som én dose til gravide i svangerskapsuke 24 – 36. Ved vaksinering produseres antistoffer som passerer over til fosteret og gir en passiv immunitet de 6 første levemånedene. Det tar om lag 2 uker før den gravides antistoffer passerer over placenta og gir barnet beskyttelse. Kliniske studier blant gravide viste at risikoen for alvorlig nedre LVI forårsaket av RS viruset var halvert (51%) sammenlignet med placebo. Vaksinen er ventet til Norge i 2024. Det anbefales minimum to uker mellom denne vaksinen og vaksine mot kikhoste.

Hepatitt A (HAV) vaksine: Erfaring med Hepatitt-A vaksiner er økende, og tyder ikke på økt risiko for skadelig innvirkning på fosteret. Gravide bør fortsette vaksinering dersom hun har påbegynt vaksinasjonsprogrammet. Kvinner med særskilt risiko faktorer (for eksempel intravenøs rusmisbruk) bør starte vaksinering i svangerskapet.

Hepatitt B (HBV) vaksine: Hepatitt B er en alvorlig sykdom for både mor og barn. Gravide bør fortsette vaksinering dersom hun har påbegynt vaksinasjonsprogrammet. Kvinner med særskilt risiko faktorer (for eksempel intravenøs rusmisbruk, HBV-pos seksual partner) bør starte vaksinering i svangerskapet. Det er viktig at det nyfødte barn starter vaksinasjonsprogrammet mot HBV før utreise fra barsel.

Vaksiner mot pneumokokker og meningokokker: Begge vaksiner er avdøde bakterier og kan gis trygt i svangerskap. Anbefales til kvinner som reiser til områder med pågående epidemier og immunsupprimerte kvinner, inkludert HIV infeksjon og splenektomi.

Haemophilus influenzae, type B (HiB): ACOG anbefaler vaksinering til splenektomerte kvinner og immunsupprimerte pga. økt risiko for alvorlig sykdom hos mor⁶. Kan da gis trygt i svangerskap.

MMR (measels, mumps, rubella): Levende svekkede virusvaksiner som bør ikke gis til gravide. Det har ikke blitt påvist medfødt rubella syndrom eller fosterskade etter utilsiktet MMR vaksinasjon i svangerskapet. Utilsiktet vaksinasjon med MMR gir ikke grunn til å anbefale elektiv abort. De fleste gravide som er født og har vokst opp i Norge er immune, enten gjennom vaksinering eller ved å ha gjennomgått sykdom tidligere. Gravide kvinner som er seronegative for rubella bør tilby vaksine etter fødsel. Det anbefales å gå minst én måned fra vaksinasjon til et nytt svangerskap. (Se også Rubella).

Varicella (vannkopper): Levende svekkede virusvaksiner som bør ikke gis til gravide. Utilsiktet vaksinasjon gir ikke grunn til å anbefale elektiv abort. Det har ikke blitt påvist medfødt varicella syndrom etter utilsiktet varicella vaksinasjon i svangerskapet. Ikke-immuniserte gravide kvinner bør tilbys vaksine etter fødsel. Det anbefales å gå minst én måned fra vaksinasjon til et nytt svangerskap (Se også Varicella).

HPV: HPV-vaksine inneholder ikke levende virus, men anbefales ikke til gravide pga. manglende studier. HPV-vaksiner bør derfor ikke gis til gravide ut i fra et føre-var-prinsipp2. Vaksinasjon med HPV vaksine bør derfor utsettes til etter fødsel. Utilsiktet vaksinasjon med HPV-vaksine gir ikke grunn til å anbefale elektiv abort. Det har ikke blitt påvist uheldige svangerskapsutfall etter utilsiktet HPV-vaksine i svangerskapet. HPV-vaksine kan gis til kvinner som ammer.

Reisevaksiner: Hvis den gravide velger å reise til et område med stor smitterisiko, vil det å ta vaksiner oftest innebære mindre risiko for mor og foster enn sykdommen det vaksineres mot. Vaksinasjon med reisevaksiner (for eksempel tyfoidvaksine, japansk encefalitt-vaksine) kan være aktuelt ved stor smitte­fare. I hvert enkelt tilfelle bør den reelle smitterisikoen og nødvendigheten av å reise, veies opp mot den teoretiske risikoen av vaksinasjonen.

For oppdatert informasjon og rådgiving om vaksinasjon ved utenlandsreise, se Folkehelseinstituttets nettsider vaksinasjonsveilederen-for-helsepersonell/reisevaksinasjon/reisevaksinasjon (sist oppdatert 23.08.2024).

Rabies: Anbefales kun til gravide som er eksponerte.

Gulfeber: Levende sveket gulfebervirus. Kan være aktuelt til gravide som skal oppholde seg i gulfeberområder. Observasjonelle studier har ikke vist økt risiko for fosterskade etter vaksinasjon med gulfebervaksine. Hvis mulig, unngå vaksinering i første trimester pga. begrenset dokumentasjonsgrunnlag. Mulig redusert vaksinerespons hos gravide.

Bakgrunnen for tilbakeholdenheten med å gi gulfebervaksine til kvinner som ammer er et fåtalls rapporterte tilfeller om encefalitt hos barn etter vaksinasjon av mor. Vaksinasjon av mor som ammer et barn over seks måneder anses som uproblematisk3.

BCG: Levende svekket mykobakterier. Gravide kvinner bør unngå å reise til områder med pågående epidemier. Uvaksinerte gravide som må reise til slike områder bør vaksineres. Ingen økt risiko for fosterskader er rapportert. Mulig redusert vaksinerespons hos gravide.