Protein, P (Protein, total)

I serum finnes svært mange proteiner med ulike funksjoner. De kvantitativt dominerende er albumin, immunglobuliner, transferrin, komplement, lipoproteiner, alfa2-makroglobulin, haptoglobin og alfa1-antitrypsin. Albumin utgjør alene ca. 60 % av den totale proteinmengden i serum.

Ingen spesifikke. Kan være til en viss hjelp i vurdering av hydreringsgrad og ernæringstilstand og ved endringer i høykonsentrert monoklonal komponent (myelomatose, makroglobulinemi). Hjelpevariabel ved Proteinelektroforese.

Pasientforberedelse
Pasienten bør ikke ha fått dextraninfusjon siste 1–2 døgn før prøvetaking.

Prøvetaking
Serum. Li-heparin- og EDTA plasma kan også benyttes. Unngå langvarig stase.

Prøven er holdbar 6 dager i romtemperatur og 4 uker i kjøleskap.

Metode:

Fotometrisk analyse fra Roche Diagnostics. Analyseinstrument: cobas pro, c503 (Nordbyhagen) og cobas pure, c303 (Kongsvinger).

Kommentarer

Referanseområdene for barn er hentet fra CALIPER, og er basert på analyser utført på friske multietniske barn i alderen 0–18 år, på instrumentet Roche Cobas (1). Referanseområdene for voksne er hentet fra NORIP og er basert på analyser av friske, nordiske personer (2). Verdier i plasma kan være noe høyere enn i serum, siden serum ikke inneholder fibrinogen – i plasma er referanseområdet hos voksne 64–79 g/L (2).

Høye verdier sees ved dehydrering, visse autoimmune sykdommer og kroniske infeksjoner og i enkelte tilfeller av paraproteinemi.

Lave verdier kan sees ved overhydrering, uttalt malnutrisjon, malabsorpsjon, massiv proteinuri, proteintapende tarmlidelser, brannskader, levercellesvikt, hypogammaglobulinemi og light chain disease-varianten av myelomatose.

Feilkilder

Dextraner, røntgenkontrastmidler og diverse medikamenter kan gi falskt for høye verdier.

Se Analytisk og biologisk variasjon.