Humant epididymisprotein 4 (HE4) er et glykoprotein med molekylvekt på ca. 20-25 kDa, og tilhører en familie av proteasehemmere (1). HE4 ble først påvist i epitelceller i human epididymis. Proteinet er uttrykt i epitel i luftveier og genitalier, inkludert ovarier. I epitelialt cancervev i ovarier er det høyere uttrykt. Hos pasienter med epitelial ovariecancer og hos pasienter med endometriecancer påvises ofte økt konsentrasjon av HE4 i plasma (1, 2). Som markør for epitelial ovariecancer har P-HE4 bedre diagnostisk nøyaktighet enn s-CA125 (3). Dette gjelder nok særlig hos premenopausale kvinner, hos postmenopausale er markørene tilnærmet likeverdige.
Kontroll av pasienter som er behandlet for epitelial ovariecancer. Vurdering av risiko for epitelial ovariecancer hos pasienter med romoppfyllende prosess i bekkenet, sammen med CA125, P. Markøren bør kun unntaksvis benyttes hos pasienter over 80 år, da forhøyede verdier pga. nedsatt nyrefunksjon ses relativt ofte hos pasienter i denne aldersgruppen.
Pasientforberedelse
Ingen.
Prøvetaking
0,5 mL serum. Prøvematerialet er holdbart 3 dager i romtemperatur, 5 dager i kjøleskap og minst 3 måneder ved -20°C.
Kvinner, ikke -røykere
Alder | Verdier |
18-59 år: | < 60 pmol/L |
60-79 år | < 70 pmol/L |
80 år og eldre | < 80 pmol/L |
Kommentarer
Referansegrensene er basert på 97,5-persentilene i fordelingen av s-HE4 i en nordisk referansepopulasjon med ca. 1600 personer (5), og benyttes ved OUS-Radiumhospitalet. Andre laboratorier kan oppgi andre grenser.
Referansegrensene gjelder kun for ikke-røykere. Røykere har i gjennomsnitt 30 % høyere HE4 enn ikke-røykere, men noen røykere kan ha HE4-verdi høyere enn 100 pmol/L, hvilket vanskeliggjør tolkningen hos røykere. Hos friske kvinner er alder den faktoren som mest påvirker referansegrensen (5), sannsynligvis betinget i fallende GFR med økende alder.
Høye verdier
Høye verdier sees hos pasienter med epitelial ovariecancer, men også hos kvinner med andre tilstander (4). Røykere og pasienter med nedsatt nyrefunksjon kan ha høye verdier (se avsnitt om nedsatt nyrefunksjon under). Ved mistanke om epitelial ovariecancer hos pasienter med romoppfyllende prosess i bekkenet har kombinasjonen av P-CA125 og P-HE4 bedre diagnostisk nøyaktighet enn hver av testene alene (1). Informasjonen i de to analyseresultatene kan sammenfattes ved hjelp av den såkalte «Risk of Ovarian Malignancy Algorithm» (ROMA). Algoritmen beregner risiko for epitelial ovariecancer hos den enkelte pasient, basert på P-HE4, P-CA125 og pasientens menopausestatus (1).
Nedsatt nyrefunksjon
P-HE4 stiger med fallende nyrefunksjon. For eksempel var median P-HE4 lik 77 pmol/L hos en gruppe kvinner der median GFR var 80 mL/min/1,73m2, mot 206 pmol/L hos en annen gruppe med median GFR på 39 mL/min/1,73m2, og 647 pmol/L hos en tredje gruppe kvinner der median GFR var 16 mL/min/1,73m2 (6). Ingen av disse kvinnene hadde noen ovarie- eller lungesykdom, og median alder var omtrent den samme i de tre gruppene (6).
Analytisk variasjon: | 1,7 % ved 45 pmol/L |
Intraindividuell biologisk variasjon: | Ukjent |
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): | Ukjent |
Tallene er variasjonskoeffisienter og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.