Veksthormon (hGH, GH, VH, humant veksthormon, Somatropin)

Vekstforstyrrelser hos barn (kortvoksthet eller gigantisme), akromegali (diagnostikk og behandlingseffekt).

Pasientforberedelse

Prøven tas fastende om morgenen eller etter minimum 30 minutters hvile.

Unngå fysisk aktivitet og stress før og under prøvetakningen.

Hos barn kan prøver i serier hvert 15. minutt i løpet av natten være nødvendig for å påvise partiell veksthormonmangel. Ved diagnostikk av veksthormonmangel, kan måling etter stimulering være aktuelt.

Prøvetaking

0,4 mL serum.

Referansegrenser oppgis ikke da nivåene av veksthormon utskilles pulsatilt. Verdier hos friske kan overlappe med dem man finner hos pasienter med veksthormonforstyrrelser.

Kommentarer til referanseområdene

1 µg/L = 3 mIU/L

Spontane sekresjonstopper med konsentrasjoner over øvre referansegrense forekommer hyppig, spesielt under søvn. Veksthormonsekresjonen er episodisk og halveringstiden i blodet er kort. En enkelt prøve er derfor lite representativ for veksthormonsekresjonen.

Forventede verdier

En frisk person har vanligvis lave (< 0,5 µg /L) og ofte ikke målbare verdier, spesielt etter måltider. Under faste og stress kan friske ha veksthormontopper (ofte 5-30 µg/L).

Ved akromegali oppheves døgnvariasjonen og verdiene er ofte konstant moderat høye til høye.

Veksthormonnivåene hos friske og pasienter med veksthormonforstyrrelser kan være overlappende. Derfor er det nødvendig med serielle målinger under standardiserte tester for å sikre diagnosen veksthormonmangel eller akromegali ved måling av veksthormon.

Avdeling for medisinsk biokjemi, Rikshospitalet.

Hormonlaboratoriet har annen metode, se Veksthormon i serum

Analyseres 2-3 ganger pr uke

Måleusikkerhet

Veksthormonet dannes i hypofyseforlappen. Sekresjonen stimuleres av «Growth Hormone Releasing Hormone (GH-RH) fra hypothalamus og hemmes av somatostatin. Dets fysiologiske betydning er knyttet til regulering av vekst og det intermediære stoffskiftet. Mye av veksthormonets effekter i organismen medieres via insulinliknende vekstfaktor 1 (IGF-1). Overproduksjon av veksthormon fører til kjempevekst (gigantisme) hos barn eller til akromegali hos voksne. Mangel på veksthormon gir dvergvekst hos barn, mens symptomene hos voksne kan være mange (bl.a. nedsatt muskelmasse, adipositas, osteoporose, dyslipidemi og økt risiko for hjerte-karsykdom). Det finnes en rekke forskjellige former for veksthormon i serum, med molekylvekt mellom 16000 og 45000 g/mol, hvorav 22000 g/mol-formen er den kvantitativt viktigste. Flere av veksthormonformene har biologisk aktivitet, og de forskjellige metoder måler ikke nødvendigvis de samme veksthormonvariantene i lik grad.

Analyseresultatene må sees i sammenheng med samtidig målte verdier for IGF-1 og eventuelle stimulerings- eller suppresjonstester. Gjentatte prøver er ofte nødvendig, gjerne i forbindelse med ulike stimulerings- og suppresjonstester. Ved mistanke om underfunksjon kan en stimulering med GH-RH, insulin, L-dopa, apomorfin eller L-arginin være til nytte (se Nasjonal veileder i endokrinologi: Hypofysesvikt). Ved mistanke om hyperfunksjon kan en supprimering i form av en glukosebelastning være aktuelt (se Nasjonal veileder i endokrinologi: Akromegali).

Høye verdier
Hypofysetumor er den vanligste årsaken til overproduksjon av veksthormon, men høye verdier kan også være betinget av økt utskillelse av GH-RH fra hypothalamus. Ektopisk produksjon av veksthormon eller GH-RH er sjeldent, men kan forekomme. Andre sykdomstilstander som nyresvikt, leversvikt, diabetes mellitus, hypoglykemi, underernæring og anorexia nervosa kan også gi forhøyede konsentrasjoner av veksthormon. Medfødt defekte reseptorer for veksthormon gir kortvoksthet og forhøyet konsentrasjon av hormonet i serum.

Lave verdier
Veksthormonsvikt kan skyldes flere forhold som nedsatt utskillelse av GH-RH fra hypothalamus, nedsatt produksjon av veksthormon, dannelse av et biologisk inaktivt veksthormon, hormonresistens på grunn av reseptormangel eller mangel på faktorer som medierer de perifere effekter. Lav utskillelse av veksthormon kan også observeres ved adrenokortikal hyperfunksjon.

Feilkilder
Proteininntak og hypoglykemi gir økt utskillelse av veksthormon. Fysisk aktivitet og stress gir økt konsentrasjon.

ECLIA: elektokjemoluminisensimmunoassay fra Roche Diagnostics.

Metoden benytter 2 monoklonale hGH spesifikke antistoff og elektrokjemoluminisens som deteksjonsprinsipp.

Pasienter som får behandling med biotin eller som bruker helsekostpreparater med biotin kan få falskt for lav veksthormon-konsentrasjon analysert med elektrokjemiluminiscensimmunoassay (ECLIA) fra Roche Diagnostics. Analysen utføres med en annen metode som ikke er følsom for biotin ved Hormonlaboratoriet, Aker sykehus, OUS.

Oppgitt toleransegrense for biotin for denne analysen er 30 µg/L. Estimert døgndose (hos voksne) som kan gi biotinkonsentrasjoner nær oppgitt toleransegrense er 2 mg. Angitte døgndoser er estimater basert på data fra Roche Diagnostics. Plasmakonsentrasjonen vil være høyest kort tid (ca 1 time) etter siste biotininntak, og oppgitte doser vil gi plasmakonsentrasjoner nær oppgitt terskelverdi kun i timene etter siste inntak. Pasienter som tar 5 mg biotin eller mindre per døgn vil som regel ha biotinkonsentrasjon < 10 µg/L 24 timer etter siste inntak. Barn eller voksne med lav kroppsvekt vil kunne nå oppgitte toleransegrenser ved lavere biotininntak.

Måleusikkerhet

Veksthormon i serum