Serotonergt syndrom (SS)

Serotonergt syndrom er et symptomkompleks som innebærer økt serotonerg aktivitet i nervesystemet forårsaket av farmakoterapi eller overdosering med serotoninaktive substanser.

Forekommer hovedsakelig ved kombinasjon av legemidler som hver for seg øker serotoninaktiviteten i CNS, men også ved monoterapi, overdosering og intoksikasjoner.

Aktuelle medikamenter og substanser: Monoaminoksidasehemmere, selektive serotonin reopptaks-hemmere, selektive noradrenalin- og serotoninreopptakshemmere, tricykliske antidepressiva, litium, opioidanalgetika (tramadol, petidin), sentralstimulerende midler (amfetamin, kokain, ecstasy, metylfenidat), antibiotika (linezolid), naturmidler (Johannesurt).

• Ofte rask debut, vanligvis timer til ett døgn.
• Nevromuskulær overaktivitet: Hyperrefleksi, klonus (spontan/induserbar), okular klonus, nystagmus, tremor, muskelrigiditet, myoklonus, positiv Babinski.
• Autonom overaktivitet: Takykardi, diaforese, temperatur > 38 °C, hypertensjon, oppkast, diaré, mydriasis, hodepine, flushing.
• Endret mental status: Angst, agitasjon, forvirring, uro, agitert delirium.

• Viktigste tegn: Hyperrefleksi og klonus, ofte mest uttalt i underekstremiteter.
• Hunterkriteriene for å stille diagnose: Inntak av serotonergt legemiddel i tillegg til en av følgende (sensitivitet 84 %, spesifisitet 97 %):
  • Spontan klonus.
  • Induserbar klonus PLUSS agitasjon eller diaforese.
  • Okular klonus PLUSS agitasjon eller diaforese.
  • Tremor PLUSS hyperrefleksi.
  • Hypertoni PLUSS feber > 38 °C PLUSS okular klonus eller induserbar klonus 38 °C.

Diagnosen baserer seg på kliniske funn. Bruk av Hunterkriteriene (se over) kan være nyttig.

• Generell klinisk/nevrologisk undersøkelse.
• Blodtrykk, puls, temperaturmåling.
• Urinscreening for rusmidler/medikamenter.
• EKG for å utelukke andre tilstander.
• Mulige laboratoriefunn: kan være normale, men leukocytose og økt CK er vanlig.

• Malignt nevroleptikasyndrom
• Antikolinergt syndrom
• Malign hypertermi
• Infeksjoner (f. eks. meningitt/encephalitt)
• Non-konvulsiv status epilepticus
• Forgiftning med sympatomimetika
• Stoffmisbruk/alkoholmisbruk
• Abstinens pga stoff eller alkohol

Seponer serotonerge legemidler. Ved mistanke om tilstanden, umiddelbar konferering/henvisning til somatisk sykehus. Rask nedkjøling av hypertermi og administrering av benzodiazepiner for å redusere økt muskelaktivitet er sentrale elementer i behandlingen.