Immuntyping (M-komponentklassifisering) , P

Monoklonale proteiner er patologiske immunglobuliner som stammer fra en enkelt plasmacelleklon og vises som smale topper (ved kapillærelektroforese) eller bånd (ved gelelektroforese), oftest i gammafraksjonen. Ved immuntyping klassifiseres M-komponenten ved identifisering av tunge immunglobulinkjeder klasse γ, α, og μ og lette kjeder type κ og λ. Ved vårt laboratorium benyttes to forskjellige metoder for typing av M-komponent: Immunsubtraksjon og immunfiksering. Immunfiksering er mer sensitiv enn immunsubtraksjon, men også mer ressurskrevende.

Supplement til proteinelektroforese for å påvise og klassifisere eller utelukke monoklonale komponenter.

Pasientforberedelser

Ingen.

Prøvetaking

Se M-komponent, P og M-komponent, U

Rutinemessig utføres immunsubtraksjon, dvs. immuntyping ved kapillærelektroforese. Immunfiksering er aktuelt i spesielle tilfeller, bl.a. dersom funnene ved elektroforese og immunsubtraksjon er vanskelige å tolke, ved spørsmål om lavkonsentrerte M-komponenter og ved vurdering av om det foreligger komplett behandlingsrespons. Laboratorielege avgjør hvilken metode som er aktuell for immuntyping, og kliniske opplysninger er derfor viktige.

Ved immunsubtraksjon og immunfiksering gjøres en visuell vurdering, og det sammenholdes med øvrige laboratorieresultater og kliniske opplysninger.

Feilkilder

Vanlige feilkilder som følge av manuell prøvehåndtering og visuell vurdering.

Metoder

Immuntyping ved kapillærelektroforese (immunsubtraksjon):

Antistoffer mot γ, α, μ, κ og λ tilsettes i ulike delprøver, og dersom M-toppen i en delprøve blir borte (subtraheres) ved elektroforesen, tyder det på dannelse av antigen-antistoffkomplekser som utfelles og altså tilstedeværelse av aktuell immunglobulinkjede. Analyseinstrument: Capillarys 3 TERA (Sebia).

Immunfiksering (immunfiksasjonselektroforese):

Hver pasientprøve appliseres i seks separate spor i en agarosegel. I det ene sporet gjøres vanlig proteinelektroforese. I de fem andre sporene tilsettes antiserum mot de ulike tunge og lette kjedene. Det vil da dannes antigen-antistoffkomplekser. Disse fikseres i gelen. Øvrige proteiner vaskes vekk før proteinene til slutt farges. Eksempelvis vil en M-komponent av type IgG-kappa få bånd i sporene hvor det ble tilsatt anti-γ og anti-κ. Ved lettkjedesykdom ses bånd kun i ett av sporene hvor anti-κ eller -λ ble tilsatt. Analyseinstrument: Hydrasys Focusing (Sebia).