Skader hos eldre

Eldre utgjør en stadig økende andel av befolkningen uavhengig av om nedre grense for å bli inkludert i denne gruppen settes til > 55, > 65 eller > 75 år. Det er viktig å huske at kronologisk alder i mange tilfelle ikke samsvarer med fysiologisk alder. Men generelt sett vil eldre ha mindre fysiologiske reserver og dødeligheten etter alvorlig skade øker med kronologisk alder.

I tillegg til forventet redusert fysiologisk reservekapasitet vil mange eldre ha kroniske sykdommer som påvirker funksjon i sentrale organsystemer. Hjerte-karsykdommer med myokarddysfunksjon, rytmeforstyrrelser og nedsatt blodforsyning til ulike organer sekundært til aterosklerose er vanlig. Lungesykdommer som KOLS er utbredt blant eldre og mange har sykdommer som fører til nedsatt nyrefunksjon. I USA regner man med at 80 % av personer over 65 år har en kronisk sykdom hvorav hjerte/kar-sykdom, osteoartrose og diabetes mellitus er de vanligste. Dette innebærer at en stor andel av eldre mennesker står på fast medikamentell behandling. Det er av stor betydning raskest mulig å skaffe seg oversikt over den eldre traumepasientens komorbiditet og legemiddelbruk for å kunne gi optimal behandling allerede i initialfasen.

Fall er hyppigste årsak til skade hos eldre. Selv fall fra egen høyde kan forårsake alvorlig skade hos eldre mennesker og skal derfor føre til adekvat initial utredning. Dernest kommer skader oppstått i forbindelse med trafikkrelaterte hendelser.

Generelt gjelder lav terskel for traumeteam hos skadet pasient >70 år gammel. Initial diagnostikk og behandling følger ATLS-prinsippene, skaff rask oversikt over komorbidetet og medikamentbruk. Arteriell blodgass bør analyseres tidlig i primærundersøkelsen. På grunn av redusert respiratorisk reservekapasitet må oksygen administreres for å unngå hypoksi. Tidlig diagnostikk og behandling av skader som påvirker respirasjonsarbeidet må prioriteres. Det kan innebære tidlig intubasjon for å sikre adekvat ventilasjon.

Man må ikke la seg lure av tilsynelatende «normale» hemodynamiske parametre hos eldre traumepasienter. Mange alvorlig skadde eldre pasienter med hypovolemi har systoliske blodtrykksverdier over 100 mmHg og takykardiresponsen vil være svekket, spesielt hos dem som står på behandling med betablokkere. Hypoperfusjon som følge av blodtap hos eldre tolereres dårlig, og væskeresusitering hos eldre som blør, må være offensiv med tidlig aktivering av MTP.

Eldre kan pådra seg betydelige hodeskader etter tilsynelatende moderate falltraumer. Nedsatt hørsel, demens, tidligere cerebrovaskulære insulter kan gjøre nevrologisk vurdering vanskelig. Lav terskel for CT caput ved uklar sykehistorie og klinikk.

Eldre har dårligere termoregulering og etter skade er det viktig at man unngår hypotermiutvikling.