Glukosebelastning

Ved glukosebelastning tilføres glukose til en pasient under standardiserte forhold. Glukosekonsentrasjonen i plasma måles før og etter glukoseinntaket.

Diagnostikk og screening av svangerskapsdiabetes. Diagnostikk av diabetes mellitus i pasientgrupper der analyse av HbA1c ikke kan benyttes. Diagnostikk av diabetes mellitus der diagnosen er usikker.

Hvis ikke-fastende glukose i venøst plasma er >11,0 mmol/L og etterfølgende fastende plasma-glukose er <7,0 mmol/L bør glukosebelastning utføres.

Se egne retningslinjer for screening og diagnostikk av svangerskapsdiabetes (2).

Diabetes mellitus er usannsynlig og glukosebelastning unødvendig hvis ikke-fastende glukose i venøst plasma er under 5,6 mmol/L. Diabetes hos barn debuterer ofte med alvorlige symptomer som svært høye blodglukoseverdier, svær glukosuri og ketonuri. Hos de fleste barn blir diagnosen bekreftet uten forsinkelser ut fra blodglukosemålinger, og behandling starter umiddelbart. Glukosebelastning i slike situasjoner er hverken nødvendig eller ønskelig.

Pasientforberedelse
Testen bør utføres om morgenen, etter 8-14 timers faste. Drikke av vann er tillatt. De siste 3 døgn må pasienten ha inntatt normal kost (minimum 150 g karbohydrater per døgn), ha utvist normal fysisk aktivitet og ikke vært akutt syk. Hvis mulig bør medikamenter som påvirker glukosetoleranse seponeres før testen utføres, feks tiaziddiuretika, kortikosteroider.

Prøvetaking og gjennomføring
Prøve for bestemmelse av fastende glukosekonsentrasjon tas først. Bruk trombinrør.

Deretter gis 75 g glukose oppløst i 250-300 mL vann som skal drikkes i løpet av 5 minutter. Det benyttes ferdigblandet glukosebelastningsdrikk Top Star75.

• Til personer som veier > 45 kg gis 1 flaske.
• Til personer < 45 kg beregnes mengden: 200ml/45 x (vekten på pasienten).
  Eks: Pasienten veier 30 kg. Da skal vi måle opp: 200ml/45 x 30 = 133ml. Vi runder av til nærmeste hele tall.

To timer etter inntak tas ny prøve til analyse av glukosekonsentrasjon. Bruk trombinrør.

Pasienten må være i ro under prøveperioden og ikke røyke.

Prøvemateriale:

Serum tatt på trombinrør.

Prøvebehandling

Blodet blandes ved å vende røret minimum 8 ganger straks etter prøvetaking. Prøven sentrifugeres etter 10 minutter henstand.

Prøvevolum

• Ønsket: 1,5 mL serum/helt fylt trombinrør med gel.
• Minimumsvolum: 0,3 mL avpip.serum.

Analysen utføres ved

Medisinsk biokjemi, SI

Analysekode

GLUBL (GLU0, GLU2)

Utføres

Etter avtale. Ta kontakt med nærmeste lab.

Her benyttes bare beslutningsgrenser (se under Tolkning)

Dersom pasienten ikke har symptomer på diabetes mellitus kreves to glukoseverdier over de diagnostiske grenser før diagnosen stilles.

Pasienter med redusert glukosetoleranse har høy risiko for å utvikle type 2-diabetes. Redusert glukosetoleranse kan ellers forekomme ved tyreotoksikose, Cushings syndrom, akromegali, feokromocytom, hyperaldosteronisme og glukagonom.

Hvis det hverken foreligger diabetes mellitus eller nedsatt glukosetoleranse, og man i fastende prøve finner verdier i området 6-7 mmol/L, medfører dette også økt risiko for å utvikle type 2-diabetes.