Definisjon

Defekt i bukveggen i lyskeområdet.

• Ved indre lyskeåpning: Indirekte/lateralt inguinalhernie (lateralt for epigastrica-karene). Direkte/medialt inguinalhernie (medialt for epigastrica-karene, dorsalt for ytre lyskeåpning).
• Skrotalt hernie: Brokksekk og innhold når ned i scrotum.
• Femoral- og obturatoriushernie i henholdsvis femoral- og obturatoriuskanalen, behandles som inguinalhernie.

Insidens

Meget vanlig, reell forekomst ukjent. Livstidsrisiko for operasjon opp mot 27 % for menn, 3 % for kvinner. Femoralhernie utgjør ca. 3 % av lyskenære brokk og er 23 ganger hyppigere hos kvinner.

Klinikk

Smerter, ubehag, tyngdefornemmelse i lyske, forverret ved anstrengelse. Inkarserasjon forekommer. Strangulasjon og ileus er sjelden, femoralhernier disponerer spesielt (asymptomatiske opereres!).

Anamnese og klinisk undersøkelse vil være tilstrekkelig i de aller fleste tilfeller. Billeddiagnostisk utredning bør bare benyttes der det hersker tvil om diagnosen.

Klinisk: Inspeksjon, anslag mot fingertupp i ytre lyskeåpning. Brokksekk palperes (krepiterende). Anamnese kan være tilstrekkelig dersom denne er karakteristisk, men vær tilbakeholden med operasjon ved manglende funn/usikker anamnese!

Radiologisk: CT vanligst, MR eller herniografi er alternativer. UL kan være usikker.

Laparoskopi gir sikker diagnose; noen ganger indisert diagnostisk.

Kun symptomatiske hernier opereres - unntak: femoralhernier.

Primært valg er TEP (total ekstraperitoneal plastikk), sekundært TAPP ved utvalgte indikasjoner (transabdominal preperitoneal plastikk).

TEP: Generell anestesi, flatt bord som kan tippes, tom urinblære. 1,5 cm tverrsnitt ipsilateralt i nedkant av umbilicus, preperitonealt rom lages med ekspansjonsballong eller med skop og gass, to 5-millimeter-porter i midtlinjen, den kaudale ca. 5 cm kranialt for symfysen.

Peritoneum mobiliseres dorsalt, først lateralt ut mot spina ilica anterior superior, dernest medialt forbi symfysen. Medial brokksekk vil da oftest være reponert, lateral brokksekk må frigjøres fra funikkelstrukturene. Minimum nettstørrelse: 15 x 10 cm, 15 x 15 cm anbefales, klippes til, f. eks. 15 x 13 cm, og kan avrundes i hjørnene. Det skal ligge forbi midtlinjen, og brokkdefekten skal være omtrent midt på nettet. I henhold til EHS guidelines bør mediale defekter > 3 cm festes nettet med absorberende tackere til Coopers ligament og med 4-6 tacks fortil, mellom kl. 10 og 2. Det finnes 1 studie som viser mindre smerter 12 mnd postoperativt ved bruk av vevslim men dette er ikke utstrakt brukt.

Sekundært valg er TAPP

Transumbilikal tilgang for kamera, 5-millimeter-port høyt i hver fossa iliaca. Bueformet snitt i peritoneum ca. 2 cm kranialt for brokkporten, samme rom som ved TEP lages, samme nett-type, størrelse, plassering og feste av nett. Peritoneum lukkes med suturer, evt. tackere. Større glipper kan gi tarmkontakt med nettet eller ileus.

Åpne operasjoner

Aktuelt ved residiv etter TEP eventuelle andre inngrep som antas å gjøre preperitoneal ekplorasjon umulig. Også hos meget komorbide pasienter hvor inngrep i lokalbedøvelse er eneste alternativ.

Inguinalhernie

Ad modum Lichtenstein. Lokalanestesi og i.v. sedasjon/analgesi, spinalanestesi eller narkose. Lyskesnitt, åpner eksternusfascien, n. ilio-inguinalis og n. iliohypogastricus skånes, brokksekk omstikkes og ekstirperes. Defekten adapteres med reseorberbar sutur med adekvat åpning for funikkelstrukturene. Lettvekt polypropylennett eller polyesternett, minst 12 x 6 cm, skal nå til midtlinjen, lateral slisse for funikkelstrukturene, festes med fortløpende uresorberbar sutur medialt og langs inguinalligamentet og enkle suturer til internusfascien kranialt, alternativt Progrip®-nett med én sutur medialt.

Femoralhernie

• Subinguinalt snitt med suturplastikk eller nett.

Laparoskopiske operasjoner

• Samme metode for mediale og laterale inguinalhernier, femoral- og obturatoriushernier.
• Postoperativt forløp, komplikasjoner.
• Elektive lyskebrokk opereres hos egnede pasienter som dagkirurgi.

Tidlige komplikasjoner

I all hovedsak tidlig residiv og smerteproblematikk. OBS ved funnikkeltraksjon og plassering av Progrip nett, som vil fiksere funnikkel og medføre en orchiopexi om man har traksjon under plassering av nettet. Infeksjon er meget sjelden ved TEP (0,3 % ved EHS guidelines) Blødning (åpne og laparoskopiske): Sjeldne, må vurdere om epigastrica kan være tatt, da vil coiling være et alternativt. Ved mindre hematom subcutant bør en avvente, dren inn mot nett vil være en betydelig infeksjonsfare. Seromer bør sees an og eventuelt dreneres etter 2-3 mnd om de er plagsomme.

Senkomplikasjoner

Residiv ca. 10 %, noe mindre etter laparoskopisk enn åpen operasjon. Ved residiv etter tidligere åpen operasjon anbefales TEP om andre kontraindikasjoner foreligger. Residiv etter lengre tid forekommer hos 5-10 % i materialer gjennomgått. Kroniske smerter og følelse av fremmedmateriale forekommer i omtrent samme frekvens. Ved kronisk smerteproblematikk utelukkes residiv/serom ved CT bekken. Fjerning av nett er en last resort løsning og bør kun vurderes i ekstreme tilfeller på grunn av stor risiko, spesielt ift fjerning av mediale side av TEP nett. Nevrotomi åpent kan vurderes i sjeldne tilfeller og da vil i så fall inguinalblokade gi en indikasjon på effekt.

Normalt ingen kontroll, henvisning ved behov.

• K40.0 Dobbeltsidig lyskebrokk med obstruksjon, uten gangren.
• K40.1 Dobbeltsidig lyskebrokk med obstruksjon gangren.
• K40.2 Dobbeltsidig lyskebrokk uten obstruksjon eller gangren.
• K40.3 Enkeltsidig eller uspesifisert lyskebrokk med obstruksjon, uten gangren.
• K40.4 Enkeltsidig lyskebrokk med gangren.
• K40.9 Enkeltsidig eller uspesifisert lyskebrokk uten obstruksjon eller gangren.