Patellaluksasjon (fysio)

Sist oppdatert: 17.06.2024
Utgiver: Helse Bergen
Versjon: 1.7
Forfattere: Humeira Sæbø, Tonje Grindheim
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Diagnose  

  • Patella lukserer alltid lateralt og sjeldent medialt. Det mediale patellofemorale ligamentet (MPFL) kan rupturere sammen med fibre fra m. vastus medialis ved luksasjon av patella.
  • Faren for luksasjon er størst ved samtidig vektbelastning, fleksjon og valgisering/innrotasjon i kne.
  • Etter reponering kan pasientene tillates normal gange. Hvis de har behov for avlastning i starten på grunn av smerter, kan de bruke krykker. Deretter kan pasientene gradvis seponere krykker, øke belastningen og forsøke å oppnå normalt gangmønster og funksjon.
  • Obs på unge pasienter som fort kan utvikle manglende kontakt med quadriceps. Pasienten vil da ha redusert evne til å voluntær aktivering av quadriceps. De har ofte gange med stivt kne (eller de "sleper" benet etter seg) og løfter beinet passivt opp på benken ved hjelp av det andre beinet. For å unngå at disse pasientene går lenge uten å aktivere quadriceps, er det ekstra viktig at de kommer raskt i gang med fysioterapi.

Behandling 

Støttebandasje og avlastning med krykker i akuttfasen for smertelette. Deretter forsøke å normalisere gange og gradvis gjenvinne funksjon og stabilitet.

Generelt 

Stabiliseringen av patella er kompleks og består av flere komponenter (Hensler et al. 2014):

  • Ved 0–30° fleksjon står MPFL for 90 % av stabiliteten (definert som passiv stabilitet). Båndet er mest stramt i ekstensjon og blir gradvis slakket ved øket fleksjon.
  • Ved 30–90° fleksjon er trochlea gropen hovedstabilisatoren (definert som beinstabilitet).
  • Fra 60° fleksjon er Vastus Medialis Obligus hovedstabilisator (definert som dynamisk stabilitet).
  • Henvises til fysioterapi ca. 1 uke etter skade.
  • Bevegelse og belastning til smertegrense.
  • Forsøke å normalisere gangmønster og funksjon.
  • Unngå valgisering av kneet de første ukene; obs på aktiviteter som å reise/sette seg, inn/ut av seng og trappegange.
  • Bruke støttebandasje/ortose hvis behov.

Restriksjoner 

Ved belastning og samtidig fleksjon med innadrotasjon i kne/hofte, er pasienten maksimalt utsatt for (re)luksasjon av patella. Obs på funksjoner som gange i trapp og reise/sette seg den første tiden.

 

Risikoaktivitet avventes til det har gått 6–8 uker etter skade eller til styrke og stabilitet er tilnærmet sidelikt.

Øvelsesbehandling 

Forslag til øvelser

  • Ankeløvelser i startfasen.
  • Fleksjonsøvelser til smertegrense.
  • Ekstensjonsøvelser til smertegrense.
  • Strake beinløft
  • Hofteøvelser (liggende/stående)
  • Helløft og løft av fremre fotrand i stående stilling.
  • Styrke og stabiliserende øvelser med belastning. Forslag: knebøy (etterhvert på balansepute). Obs på valgisering av kne.
  • Bruke teip eller ortose som hjelpestabilisator under aktivitet hvis behov.

Referanser 

  1. Amis AA., Firer P., Mountney J., Senavongse W., Thomas N.P.: Anatomy and biomechanics of the mediale patellofemoral ligament. 2003.
  2. Hensler D, Sillanpaa PJ, Schoettle PB : Medial patellofemoral ligament: anatomy, injury and treatment in the adolesent knee. 2014
  3. Bok ESSKA: Patellofemoral Pain, Instability, and Arthritis - Clinical Presentation, Imaging, and Treatment. Kapittel First-Time Dislocation: How to Deal with It Editors Stefano Zaffagnini, Elizabeth A. Arendt, Petri Sillanpää, Florian Dirisamer second edition 2020. ESSKA.

  4. Daan Vermeulen , Mara Rosa van der Valk , Laurens Kaas; Plaster, Splint, Brace, Tape or Functional Mobilization After First-Time Patellar Dislocation: What's the Evidence? Review EFORT Open Rev . 2019 Mar 27;4(3):110-114.

    Sameer Dixit , Rajwinder S Deu; Nonoperative Treatment of Patellar Instability. Review Sports Med Arthrosc Rev 2017 Jun;25(2):72-77.