Lett: | 3,0-3,5 mmol/L |
Moderat: | 2,5-2,9 mmol/L |
Alvorlig: | < 2,5 mmol/L |
Vanligste årsak er økt renalt tap pga. legemiddelbruk (diuretika). Renalt tap også ved renal tubulær acidose, hypomagnesemi, polyuri. Andre årsaker er økt influx i celler (økt pH, økt betaadrenerg aktivitet; stress eller adm. av betaagonister, hypotermi), økt GI-tap (oppkast, diaré, laksantiabruk), dialyse, sjeldent også nedsatt K-inntak (ved samtidig økt K-tap).
Sjelden før s-kalium <3,0 mmol/L: Kvalme, oppkast, obstipasjon, ileus/subileus, hjerterytmeforstyrrelser (alle typer) og forskjellige EKG-forandringer (økt risiko ved samtidig hypomagnesemi eller digitalisbruk). Typiske EKG-forandringer er avflatede T-bølger (moderat hypokalemi), og ST-depresjon og U-bølger ved mer alvorlig hypokalemi (S-K <2,5 mmol/l). Moderat til alvorlig hypokalemi kan også gi muskelsvakhet, ascenderende pareser, kramper, rabdomyolyse.
Behandlingen avhenger av graden av hypokalemi og hvorvidt det samtidig foreligger acidose eller alkalose. Førstnevnte krever en mer aggressiv K-substitusjon, fordi acidosekorreksjon vil senke s-K ytterligere. Følg uansett elektrolyttstatus og syre-basestatus regelmessig.