Hypokalemi

Sist oppdatert: 14.09.2021
Utgiver: Oslo universitetssykehus
Versjon: 1.2
Forfattere: Knut Erik Hovda og Dag Jacobsen

Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Definisjon 

Lett: 3,0-3,5 mmol/L
Moderat: 2,5-2,9 mmol/L
Alvorlig: < 2,5 mmol/L

 

Vanligste årsak er økt renalt tap pga. legemiddelbruk (diuretika). Renalt tap også ved renal tubulær acidose, hypomagnesemi, polyuri. Andre årsaker er økt influx i celler (økt pH, økt betaadrenerg aktivitet; stress eller adm. av betaagonister, hypotermi), økt GI-tap (oppkast, diaré, laksantiabruk), dialyse, sjeldent også nedsatt K-inntak (ved samtidig økt K-tap).

Klinikk 

Sjelden før s-kalium <3,0 mmol/L: Kvalme, oppkast, obstipasjon, ileus/subileus, hjerterytmeforstyrrelser (alle typer) og forskjellige EKG-forandringer (økt risiko ved samtidig hypomagnesemi eller digitalisbruk). Typiske EKG-forandringer er avflatede T-bølger (moderat hypokalemi), og ST-depresjon og U-bølger ved mer alvorlig hypokalemi (S-K <2,5 mmol/l). Moderat til alvorlig hypokalemi kan også gi muskelsvakhet, ascenderende pareser, kramper, rabdomyolyse.

Diagnose 

  • Anamnese: Medikamentbruk, oppkast/diaré, laksantiabruk, nyresvikt.
  • Blodprøver: Blodgass, Na, K, fritt Ca, Mg, Cl, fosfat, kreatinin, karbamid, CK, myoglobin, glukose, leukocytter, trombocytter.
    Merk: Plasma-kalium (blodgass) = reell verdi. S-K er litt høyere.
  • Urinprøver (spoturin), U-Na, U-K, U-kreatinin. Hos en hypokalemisk pasient, vil en U-kalium >20 mmol/L og/eller U-kalium/U-kreatinin-ratio >1,5 tale for renalt tap av kalium.

Behandling 

Behandlingen avhenger av graden av hypokalemi og hvorvidt det samtidig foreligger acidose eller alkalose. Førstnevnte krever en mer aggressiv K-substitusjon, fordi acidosekorreksjon vil senke s-K ytterligere. Følg uansett elektrolyttstatus og syre-basestatus regelmessig.

 

  • Kalium kan gis p.o. (Kaleorid 750 mg = 10 mmol K+) eller i.v. (f.eks. KCl 40 mmol i NaCl 1000 ml, eller som KCl-infusjon (1 mmol/ml) – bør gis i sentral vene). Bruk infusjonspumpe! Vurder også kaliummonofosfat (KH2PO4 1 mmol/ml) ved uttalt hypokalemi og hypofosfatemi.
    OBS! Gi aldri mer enn 10(-20) mmol/t i.v. i perifer vene. I sentral vene maks. 40 mmol/t i alvorlige tilfelle. EKG-overvåkning og kontroll av infusjonspumpe ved kaliuminfusjon >10 mmol/time.
  • OBS: Kajos mikstur (K+ 0,85 mmol/ml) inneholder citrat som omdannes til bikarbonat. Bør derfor ikke gis ved kloridtap (oftest pga. langvarige brekninger) og hypokloremisk alkalose. Opprettholdt alkalose vil da gjøre at hypokalemien persisterer tross K+-substitusjon. Kajos mikstur er gunstig ved metabolsk acidose og hypokalemi (sjelden).
  • Etter akutt behandling bør peroralt K-tilskudd gis noen dager.
  • Ev. hypomagnesemi behandles parallelt da dette kan føre til refraktær hypokalemi.

Referanser 

  • Tazmini, K. Elektrolyttveileder, 3.utgave. Diakonhjemmet sykehus. 2021.