Abstinensplager kan oppstå etter bare en uke med høyt alkoholinntak. Alvorlige abstinenser som delir eller kramper sees ofte etter en måned med høyt forbruk. Vanligvis oppstår abstinenssymptomene innen 6 timer etter siste alkoholinntak, mens alkoholkramper ofte kommer 2 til 48 timer etter debut av abstinenser. Alkoholdelir (delirium tremens) kan komme så sent som etter 96 timer. Ved alvorlig og langvarig alkoholavhengighet kan pasienten oppleve abstinensplager mens de ennå har promille. Intensiteten av abstinensplagene (inkl. krampefare) øker med antall avrusninger en person har gått gjennom, kjent som kindling (10).
Wernickes encefalopati (tiaminmangel) kan være en følgetilstand av høyt og langvarig alkoholforbruk. Høyt alkoholforbruk over tid fører til at absorpsjonsevnen i tarmen reduseres og at vitaminlagre i kroppen tappes. Det er særlig tiamin, magnesium og niacin som tappes.
Et høyt og langvarig alkoholforbruk kan i denne sammenhengen (toksisk påvirkning) defineres som et ukentlig forbruk på mer enn 21 alkoholenheter for menn og 14 alkoholenheter for kvinner. Dette forbruket skal ha vedvart minst syv dager, og innenfor de siste fem døgn før innleggelse.
Leversvikt defineres som en tilstand der leveren ikke kan opprettholde normal fysiologisk funksjon. Dette vises ved
Dersom pasienten har hatt et høyt og langvarig inntak av alkohol bør følgende gjøres:
Symptom |
Kliniske tegn |
Starttidspunkt |
Lett abstinens |
Skjelvinger, mild angst, hodepine, svetting, hjertebank, redusert matlyst, urolig mage, normal mental status |
6 til 36 timer etter siste inntak |
Kramper |
Enkel /plutselig episode med generaliserte tonisk kloniske kramper. Kort postiktal periode. Sjelden status epileptikus. |
6 til 48 timer etter siste inntak |
Alkoholisk hallusinose |
Visuelle, auditive og/eller taktile hallusinasjoner med intakt orientering og normale vitale parametre |
12 til 48 timer etter siste inntak |
Delirium tremens |
Hallusinasjoner, desorientering, agitasjon, takykardi, hypertensjon, feber og svetting |
48 til 96 timer etter siste inntak |
Abstinensbehandlingen er symptombasert. Vær oppmerksom på differensialdiagnoser dersom det oppstår alvorlige abstinensreaksjoner ved promille over 1,0. Enkelte pasienter kan utvikle alvorlige abstinenser selv om promillen > 1,0.
Bare benzodiazepiner har godt evidensgrunnlag i abstinensbehandlingen. Karbamazepin har vist noe effekt på milde abstinenser. Det foreligger mangelfull dokumentasjon på effekt av andre antiepileptika, inkl. valproat. Kliniske erfaring tilsier allikevel noe effekt av valproat.
NB! Valproat er kontraindisert til kvinner i fertil alder og kan gi leverskade. Karbamazepin har interaksjoner som kan komplisere annen medikamentell behandling.
Kramper
Alkoholisk hallusinose
Delirium tremens (DT)
Refraktær delirium tremens
Vitamintilskudd
Korreksjon av hypomagnesemi er særlig viktig da magnesium er en viktig kofaktor i tiaminomsetningen. Dosering ved normal nyrefunksjon: 120 mg tyggetabletter, to tabletter to ganger daglig.
Glukose og tiamin ved høyt og langvarig alkoholforbruk
Krampeprofylakse
eller
eller
eller
eller
Ved leversvikt bør diazepam eller oksazepam benyttes, ved marginal leverfunksjon er oksazepam i redusert dose å fortrekke fremfor diazepam.
Antiepileptika bør brukes med forsiktighet ved promille >1,0 for å unngå økt sedasjon. Unntak kan vurderes ved sterk psykomotorisk aktivering. I de fleste slike tilfeller vil imidlertid behandling med benzodiazepiner være et bedre valg.
NB! Gravide eller fertile kvinner skal ikke ha valproinsyre.
Uavhengig av om pasienten oppfyller kriterier for krampeprofylakse eller ikke, eller har promille, skal videre behandling være basert på CIWA-skår:
Kommentar: Ved behandling etter CIWA-skår kan oksazepam erstatte diazepam, spesielt ved leversvikt og hos eldre.
CIWA < 10 |
CIWA 10-15 |
CIWA >15 |
|
Uten risiko-faktorer* |
Ingen medikamenter |
Diazepam 10 mg 1 gang per time inntil CIWA < 10. |
Diazepam 10 mg 1 gang per time inntil CIWA < 10 eller sovende og lett vekkbar pasient, deretter diazepam 10 mg x 4 i 1-2 dager. |
Med risiko-faktorer*
(alle skal ha krampe-profylakse) |
Ingen medikamenter |
Diazepam 10 mg 1 gang per time inntil CIWA < 10. |
Diazepam 10 mg 1 gang per time inntil CIWA < 10 eller sovende og lett vekkbar pasient.
Ved manglende respons etter diazepam 120 mg/døgn kan olanzapin 5-10 mg i.m. eller p.o. hver time forsøkes inntil 30 mg/døgn.
Før oppstart med antipsykotika bør EKG tas og eventuelle elektrolyttforstyrrelser bør være korrigert.
Ved mangende respons, vurdér overflytting til medisinsk intensivavdeilng for sedasjon. |
WE er et akutt nevrologisk syndrom som oppstår som konsekvens av tiaminmangel etter bl.a. høyt og langvarig alkoholforbruk. Tiamin er en nødvendig kofaktor i glukoseomsetning, for dannelse av myelinkjeder og nevrotransmittere. Symptomene kan utvikle seg raskt og tilstanden skal behandles intensivt. Mortaliteten ved ubehandlet WE er opp til 20 %.
Kardinalsymptomer
Ledsagende symptomer: agitasjon, hallusinasjoner og konfabulering.
Utredning
Behandling
(Clinical Institute Withdrawal Assessment – Alcohol revised)
1. KVALME OG OPPKAST Spør: «Føler du deg kvalm?Har du kastet opp?» Observasjon. 0. Ikke kvalme og ikke oppkast 1. Lett kvalme uten oppkast 2. 3. 4. Periodisk kvalme med brekninger 5. 6. 7. Vedvarende kvalme, hyppige brekninger og oppkast
2. TREMOR Armene utstrakt med spredte fingre. Observasjon. 0. Ingen tremor 1. Ikke synlig, men kan kjennes fingertupp mot fingertupp 2. 3. 4. Moderat, med pasientens armer utstrakt 5. 6. 7. Sterk, selv når armene ikke er utstrakt
3. SVETTETOKTER Observasjon. 0. Ingen synlig svette 1. Knapt merkbar svetting, klamme håndflater 2. 3. 4. Tydelige svetteperler i pannen 5. 6. 7. Gjennomvåt av svette
4. ANGST Spør: «Føler du deg nervøs?» Observasjon. 0. Ingen angst, rolig 1. Lett engstelig 2. 3. 4. Moderat engstelig eller vaktsom (slik at det oppfattes som angst) 7. Tilsvarende akutt panikktilstand som ved alvorlig delirium eller akutte schizofrene reaksjoner
5. URO Observasjon 0. Normal aktivitet 1. Noe mer enn normal aktivitet 2. 3. 4. Moderat urolig og rastløs 5. 6. 7. Vandrer frem og tilbake under mesteparten av intervjuet eller raser rundt i rommet hele tiden 6. SENSIBILITETSFORSTYRRELSER Spør: «Har du noe form for kløe, prikking, stikking, brennende/sviende følelse, nummenhet, eller kjenner du at småkryp kravler på eller under huden din?» Observasjon. 0. Ingen 1. Svært lett kløe, prikking, stikking, svie eller nummenhet 2. Lett kløe, prikking, stikking, svie eller nummenhet 3. Moderat kløe, prikking, stikking, svie eller nummenhet 4. Moderate hallusinasjoner 5. Sterke hallusinasjoner 6. Svært sterke hallusinasjoner 7. Vedvarende hallusinasjoner 7. HØRSELSFORSTYRRELSER Spør: «Er du mer oppmerksom på lyder rundt deg? Er de ubehagelige? Skremmer de deg? Hører du noe som er urovekkende? Hører du ting som du vet ikke er der?» Observasjon. 0. Ingen 1. Svært lett ubehag eller evne til å skremme 2. Lett ubehag eller evne til å skremme 3. Moderat ubehag eller evne til å skremme 4. Moderate hallusinasjoner 5. Sterke hallusinasjoner 6. Svært sterke hallusinasjoner 7. Vedvarende hallusinasjoner 8. SYNSFORSTYRRELSER Spør: «Virker lyset sterkere enn vanlig? Oppleves farger annerledes enn vanlig? Gjør det vondt for øynene? Ser du noe som er urovekkende? Ser du ting som du vet ikke er der?» Observasjon. 0. Ingen 1. Svært lett lysfølsomhet 2. Lett lysfølsomhet 3. Moderat lysfølsomhet 4. Moderate hallusinasjoner 5. Sterke hallusinasjoner 6. Svært sterke hallusinasjoner 7. Vedvarende hallusinasjoner
9. HODEPINE, TRYKK I HODET Spør: «Føles hodet annerledes? Føles det som om det er et bånd rundt hodet ditt?» Ikke skår for svimmelhet eller ørhet. Forøvrig skåres alvorlighetsgrad. 0. Ingen 1. Svært lett 2. Lett 3. Moderat 4. Moderat sterk 5. Sterkt 6. Svært sterkt 7. Ekstremt sterk
10. ORIENTERING OG BEVISSTHETSNIVÅ Spør: «Hvilken dag er det i dag? Hvor er du? Hvem er jeg?» «Vennligst legg sammen følgende tall…» 0. Orientert og kan legge sammen flere tall 1. Kan ikke legge sammen flere tall eller er usikker på dato 2. Ikke orientert for dato, avviker med inntil 2 dager 3. Ikke orientert for dato, avviker med mer enn 2 dager 4. Ikke orientert for sted og/eller person |
CIWA-Ar er oversatt av Jan Tore Daltveit, Jan Hammer, Trude Bjørnstad, Odd Erik Skinnemoen og Svein Skjøtskift.