Sykehjemsmedisin som fag er undervurdert. Et bredt spekter av viktige sykdommer blir presentert for de legene som jobber innen dette feltet i et volum som gir dem betydelig klinisk erfaring innen viktige sykdomsgrupper.
Men feltet kan også være vanskelig, særlig beslutningene om behandlingsnivå når livet går mot slutten. Hvorfor «skranter» pasienten? Er det medikamentbivirkninger? Infeksjon? Tilkommet annen sykdom? – Eller er det bare livet som ebber ut? Den gamle kroppen som ikke klarer mer? Uansett prosedyrer og forskrifter kommer vi ikke utenom det faktum at de endelige beslutninger er skjønns- og erfaringsbaserte.
Det er liten tvil om at den gamle pasienten har det best dersom god behandling kan gis på sykehjemmet. Transporten, poliklinikken, akuttmottaket er en stor belastning for den gamle pasienten, særlig om kognitiv svikt foreligger. Men det er like viktig å erkjenne at pasienter i sykehjem ofte kan ha minst like god effekt av både symptomatisk og forebyggende behandling som yngre pasienter utenfor institusjonene. Og noen pasienter skal selvsagt også sendes til sykehus; hvem og når kan være en vanskelig beslutning, som krever godt klinisk skjønn og god kommunikasjon med pasient og pårørende.
Sykehjemmene er et stort helsetilbud. Bergen har 22 kommunale sykehjem og minst like mange private, med til sammen over 2000 behandlingsplasser. Det medisinske arbeidet i sykehjemmene ivaretas av 32 stillingshjemler som dekkes av over 50 leger. Det sier seg selv at man trenger retningslinjer for å sikre mest mulig kvalifisert og ensartet behandling innen denne store helseinstitusjonen. Utarbeidelsen av målrettede behandlingsprosedyrer som er tilpasset sykehjemspopulasjonen er en viktig del av dette arbeidet. Det er en milepæl at en metodebok nå foreligger.
Temaene er valgt etter en skjønnsmessig vurdering, og det planlegges en revisjon hvert annet år. Arbeidet er utført ved at ledergruppen ved Avdeling for sykehjemsmedisin i Bergen kommune har utarbeidet kapittelforslag med utgangspunkt i tilgjengelig vitenskapelig litteratur, lærebøker, tidligere publiserte nettbaserte medisinske retningslinjer og egen kliniske erfaring. Utkastene har så blitt vurdert og videre bearbeidet i våre ukentlige møter.
Jeg takker ledergruppen for det store arbeidet som er gjort med utarbeidelsen av denne metodeboken. Både allmennlege Einar Engtrø, geriater Sabine Piepenstock Nore og indremedisiner og infeksjonsmedisiner Bård Reiakvam Kittang har gjort et kjempearbeid. Spesiell takk til Bård som har stått for redigering og koordinering.
Jeg vil også rette en takk til følgende kolleger, som har gitt verdifulle innspill til flere kapitler: kardiolog Brit Undheim (hjerte-karsykdommer), allmennlege Dagrun Gunnarson (APSD og angst/depresjon), alderspsykiaterne Elena Selvåg og Eirik Kjellby (APSD) og nefrolog Michaela Thierley (nyresvikt).
Arbeidet har blitt støttet økonomisk av Fylkeslegen i Hordaland.
Bergen, juni 2015
Kjell Krüger
Avdelingsoverlege, Avdeling for sykehjemsmedisin, Bergen kommune
Bergen, juni 2018
Web-versjonen av Metodebok for sykehjemsleger foreligger nå i en revidert versjon. Det er gjort endringer av språklig og innholdsmessig karakter i alle kapitler som var en del av den første utgaven. Noen kapitler er mer omfattende revidert enn andre, som for eksempel kapittelet om diabetes. På grunn av høyt fokus på antibiotikaresistens fra myndighetene, er det laget et kort kapittel om multiresistente bakterier. Likeledes har den nye definisjonen av sepsis og lansering av nytt klinisk skåringsverktøy (qSOFA) ved mistenkt sepsis, banet vei for et kort kapittel om sepsis, med hovedfokus på fornuftig bruk av skåringsverktøy og tilnærming til diagnostikk, behandling og eventuell innleggelse fra sykehjem.
VI har også laget et eget kapittel om legemiddelgjennomgang i sykehjem, som supplerer informasjonen om fornuftig legemiddelbruk i kapittelet «Generelle prinsipper».
Vi takker endokrinolog Eirik Søfteland for verdifulle innspill til kapitlene om diabetes, hyperglykemi og hypoglykemi.
Bergen, 3. mars 2020
I forbindelse med COVID-19-pandemien har vi laget et kapittel om denne nye sykdommen. Vi har basert anbefalingene på oppdaterte nasjonale retningslinjer og vår kliniske erfaringsbakgrunn i sykehjem. Kapitlet er utarbeidet av Sabine Piepenstock Solheim, Kjell Krüger, Kristian Jansen, Sebastian von Hofacker og Bård R. Kittang, med verdifulle innspill fra Monica Moe.
På vegne av forfatterne,
Bård R. Kittang
Teamoverlege PhD, Avdeling for sykehjemsmedisin, Bergen kommune
Bergen 20. mai 2022
Metodeboken vil fra slutten av mai være tilgjengelig på metodebok.no. Dette vil medføre en enklere revideringsprosess, på løpende basis. Før publiseringen er det gjort små endringer i noen av kapitlene.
På vegne av forfatterne,
Bård R. Kittang
Teamoverlege PhD, Avdeling for sykehjemsmedisin, Bergen kommune
Professor, Klinisik Institutt 2, Universitetet i Bergen